Dritt lei av mannen min...

[Anonym bruker]

Jeg og mannen min ble foreldre til en nydelig gutt for 2 uker siden. Siden den tid har vi kranglet hver eneste dag, fordi vi er uenige om diverse ting hele tiden.

 

Mannen min er fra irak, og har derfor ett forskjellig syn på ting enn det jeg har.

 

han forventer at jeg skal gjøre allt husarbeid med engang etter fødsel, og han forventer at jeg skal godta alt. Han kan ta seg god tid til å gå til byen for å møte venner, dra på besøk til venner og familie osv. mens jeg har ikke gjort annet enn å sitte hjemme å passe på den lille.

 

Senest for 1 time siden hadde vi en stor krangel. Det gikk ut på at når han sto opp kl 13, forventet han at jeg skulle lage frokost til ham (jeg sto selv opp kl 09:30, og spiste den tiden) derfor sa jeg til han at jeg hadde spist frokost, og at han kunne da stå opp sammen med meg når jeg spiser frokost.

 

Og dette ble en stor krangel av. Han forventer virkelig at jeg er i topp form!

Under fødselen ble jeg klippt og jeg revnet veldig. Og har nå hatt utrolig mye plager etter fødselen, noe han ikke fårstår.

 

Dette gjør meg så lei og oppgitt, at jeg har bare lyst å forlate mannen min.

 

Hva sier dere om dette?

[OssTre<3]

Du spør, jeg svarer. Syns han høres ut som en dritt. Veldig sakelig men hadde aldri tolerert en sånn oppførsel fra min forlovede. Er ikke han en voksen mann som klarer og lage sin egen frokost, bor ikke han i samme huset, går på det samme gulvet, skitner til de samme tallerkenene, o.l. Greit at han kommer fra irak og har ett annet syn på diverse ting, men nå er han i Norge, gift med en Norsk kvinne og dersom du ikke ønsker og ha det sånn så burde han møtt deg på halvveien. Noen ville kanskje sagt at dette burde du skjønnt siden du gifter deg med en iransk mann med slikt syn på ett forhold.

Jeg vil si at dersom han er en slik mann som vil ha det slik uten og møte deg så blir dette en for stor kultur krasj?

Har en veninne som var samboer med en fra irak, og etter å ha fortalt han hvor hatten satt ang. forholdet så godtok han det, han var bare ikke vant med at slik var det og være i ett forhold med en Norsk kvinne.. Så snakke med han først

[Anonym bruker]

Han er en drittsekk. Dropp han så fort du overhodet kan! Han kommer til å bli verre og til slutt banker han deg framfor ungene dine. Han har ikke gode holdninger til kvinner den karen din desverre...

[Anonym bruker]

Dere kommer fra helt forskjellige kulturer, om man ikke er veldig observang på det, så ender det fort slik som hos dere etter det er barn i bildet.

I hans kultur er normalen at kvinnene "lever" for å ta seg av barn, tar husarbeidet og tjener sin mann best mulig. Enda han ikke har vist seg å være slik før, så endrer det seg etter at man får barn inn i bildet.

 

Lever selv med mannen min fra Irak, og dette er en av tingene vi diskuterte før vi gikk så langt som å gifte oss og tenke på barn. Jeg forklarte han ganske enkelt at han måtte huske at jeg ikke er fra Irak, jeg er norsk, våre levevaner og normer er anderledes, jeg står ikke alene med husarbeidet, satte et minste krav på at han støvsuget og tar inn og ut av oppvaskmaskinen, han må ta del i stell av barn og han kan ikke bare dra bort akurat når han føler for det.

 

Dette gjorde han ganske så rasende i starten, for "hans folk" hadde det ikke slik! Men etter mer prating om evnet, så startet han å forstå at det er slik det er her i landet, og om han virkerlig vil ta del i det å være norsk, så må han nesten forholde seg til dette.

 

Like etter fødsel prøvde han seg på å la det bli som hos dere, men jeg sa klart i fra at om det var slik han skulle ha det, så kunne jeg og vår sønn klare oss uten han også. Han tok det fort til seg, og deltok i det som skulle gjøres, men han gjør det "i det sjulte", altså, hans venner vet ikke at han driver med husarb. barnestell ol. De tror han har det som dem.

[Anonym bruker]

Dere kommer fra helt forskjellige kulturer, om man ikke er veldig observang på det, så ender det fort slik som hos dere etter det er barn i bildet.

I hans kultur er normalen at kvinnene "lever" for å ta seg av barn, tar husarbeidet og tjener sin mann best mulig. Enda han ikke har vist seg å være slik før, så endrer det seg etter at man får barn inn i bildet.

 

Lever selv med mannen min fra Irak, og dette er en av tingene vi diskuterte før vi gikk så langt som å gifte oss og tenke på barn. Jeg forklarte han ganske enkelt at han måtte huske at jeg ikke er fra Irak, jeg er norsk, våre levevaner og normer er anderledes, jeg står ikke alene med husarbeidet, satte et minste krav på at han støvsuget og tar inn og ut av oppvaskmaskinen, han må ta del i stell av barn og han kan ikke bare dra bort akurat når han føler for det.

 

Dette gjorde han ganske så rasende i starten, for "hans folk" hadde det ikke slik! Men etter mer prating om evnet, så startet han å forstå at det er slik det er her i landet, og om han virkerlig vil ta del i det å være norsk, så må han nesten forholde seg til dette.

 

Like etter fødsel prøvde han seg på å la det bli som hos dere, men jeg sa klart i fra at om det var slik han skulle ha det, så kunne jeg og vår sønn klare oss uten han også. Han tok det fort til seg, og deltok i det som skulle gjøres, men han gjør det "i det sjulte", altså, hans venner vet ikke at han driver med husarb. barnestell ol. De tror han har det som dem.

 

Meg igjen, glemte jo å legge til resten da:

 

Du må nesten bare prøve å prate med han, få han til å forstå forskjellen i hans kultur og din. Om han ikke kan ta sin del av lasset, så er det nok bedre for deg å gå fra han, for da vet du hvertfall at det er kun du som kan stå alene med alt, i stedenfor å være viten om at dere opprinnerlig skulle ha vært to am dette.

[naomi850]

Blir helt måløs jeg..vet ikke hva jeg skal si annet enn..kom deg ut av det huset hvis det evt ikke går ann å snakke med han,du kan jo prøve det først ?men sorry for et mannfolk !! ville aldri funnet meg i noe sånt ! han burde støtte deg og vist deg omsorg!

[Renate har ♂09, ønsker 1 til]

Snakk med han!! Jeg er sammen med en fra tyrkia - han er heldigvis flink til å hjelpe til - men han glemmer fort og forventer at jeg skal gjøre alt. Jeg har krav til mannen min, nå har han vært arb.ledig en stund og jeg har forventet middag hjemme hver dag, at søpla er tom, oppvaskmaskinen er tom og gulvene støvsugd (klærne vasker jeg selv, så ikke hvitt blir til rosa og stort blir til lite..)

 

Han blir irritert innimellom, men jeg forventer det. Også den tiden da han jobbet MYE (10-12 timer hver dag) krevde jeg at han i det minste ryddet opp etter seg selv, tok søpla og og småplukk. Husvasken tok jeg selv da.

 

Han glemmer seg litt innimellom "maset" mitt, og er litt irritert for at jeg forventer så mye av han.. Han "glemmer" at jeg jobber mens de tyrkiske jentene faktisk er hjemme hele dagen og har det som en jobb.

 

Funker det ikke å snakke med han signerer jeg de andre her. Det er lettere å stå med det alene når man virkelig ER alene, og ikke skulle vært to.

[jordmorstudenten]

Hei. Så leit at du opplever det slik!

Hvordan var han før dere fikk barn?

[Rivjernet]

Jeg er sammen med en mann fra Sunnmøre og heller ikke han løfter en finger for å hjelpe til i huset.

[Anonym bruker]

Og dette tenkte du ikke på før du ble sammen med en fra Irak???? Du vet hvordan kvinner og menn lever der og skillet mellom dem???

 

Om du forventet og trodde at en mann fra Irak, med Irakisk kultur, skulle stille opp og støtte like mye som en norsk mann med helt annet kvinnesyn, så var du nok litt blendet av forelskelsen der en stund.

 

Missforstå meg rett, jeg føler med deg.. Men jeg skjønner bare ikke at noen verken våger eller vil bli sammen med noen med en kultur og kvinnesyn som dette... Som man reder- ligger man, tenker jeg i denne sammenhengen...

[Anonym bruker]

Mannen min er fra Egypt og oppfører seg ikke slik.Jeg selv har valgt å ta ansvar for klesvask,innkjøp av barneklær.Rydder mere men det fordi jeg er mest hjemme.

Jeg liker å stelle hjemme,ha middag klar osv. Men..denne mannen kan da ikke plutselig ha blitt sånn med en gang dere fikk barn? kjente du han dårlig før det?

Mannen min sier at han digger at jeg ikke er som de egyptiske damene,at jeg har egne meninger og er``moderne``.

uff,jeg liker ikke å si det,men dette burde du ha tenkt på før dere fikk barn. At han ikke hjelper deg,skjønner at du har vondt osv viser jo egentlig at han ikke bryr seg så veldig synes nå jeg.Da har det ikke så mye å si hvor han kommer fra.

[mamma U og Y. 2 gutter]

Hei

 

Jeg er gift med en tyrkisk mann og vi har 2 barn sammen. Vi har snakket sammen mye om hvordan forholdet vil fungere hvis vi gifter oss, når det gjelder husarbeid, barn, kultur forskjell osv.

 

Jeg hadde aldri godtatt om han ikke hadde tatt seg av husarbeid. Vi har likestilling hjemme og selvfølgerlig respekt for hverandre. Dette er alltid viktig i ekteskap/samboerskap.

 

Hvis mannen din forsetter med sine tanker og oppførsel, så syns jeg du bare burde la han gå sin vei. Ikke noe vits at du blir lei deg for en som ikke bryr seg om deg og dine behov.

 

Lykke til med valget og gratulerer med babyen

[Anonym bruker]

Slettet av moderator.

[Anonym bruker]

Berte fram barnet hannes? er du 14 år og fra Nordland?

[Anonym bruker]

Så pinlig med voksne mennesker som har så mange skrivefeil.

Ikke skarpeste kniven i skuffen,men det kommer jo egentlig frem i det du skriver.Irak og Pakistan er forskjellige land.

Kanskje du skal skaffe deg litt norsk og geografi undervisning?

[Anonym bruker]

Dette må du ikke godta! Flytt - til foreldrene dine, krisesenter, samme hva - han kommer ikke til å forandre seg. Du blir ødelagt av å være i det forholdet. Ikke vent, da blir det bare vanskeligere og vanskeligere å bryte ut!

 

Det er kjempetøft å bli mor for første gang, særlig når en ikke har familie/foreldre til å hjelpe seg. Lite søvn og frihetsberøvelse (høres drastisk ut, men sånn er det jo)....

 

Håper du ikke blir værende med tro på at det skal bli bedre tterhvert, det tror ikke jeg. Virker som han har null forståelse. Du fortjener mye bedre!

[Anonym bruker]

Skrevet i dag, 08:35#17

Dette må du ikke godta! Flytt - til foreldrene dine, krisesenter, samme hva - han kommer ikke til å forandre seg. Du blir ødelagt av å være i det forholdet. Ikke vent, da blir det bare vanskeligere og vanskeligere å bryte ut!

 

Det er kjempetøft å bli mor for første gang, særlig når en ikke har familie/foreldre til å hjelpe seg. Lite søvn og frihetsberøvelse (høres drastisk ut, men sånn er det jo)....

 

Håper du ikke blir værende med tro på at det skal bli bedre tterhvert, det tror ikke jeg. Virker som han har null forståelse. Du fortjener mye bedre!

[mamma til 4 :) 1 SA gravid]

Jeg kan bare si at det er mange menn som er norske som er slik for de har kansje bodd hjemme hos sin mor helt til de kom i et forhold og har fått alt servert på fat, så det er nok ikke bare menn fra andre land som er sånn.

Jeg har opplevd begge deler og har ikke god tatt det så hvis ikke mannen ikke vil forandre seg så kom deg ut av forholdet for det blir ikke noe bedre. Og det er hverken bra for deg eller ungen å leve i et slik forhold.

 

Masse lykke til og tenk på deg selv og ungen

[Anonym bruker]

Jeg er sammen med en mann fra Sunnmøre og heller ikke han løfter en finger for å hjelpe til i huset.

 

hehe fantastisk..

[Ludviksmamma]

Jeg er sammen med en mann fra Sunnmøre og heller ikke han løfter en finger for å hjelpe til i huset.

send han med enveisbillett til Irak !!