er det noen mammaer her med ADD/ADHD?

[Anonym bruker]

jeg har hele livet levd med dårlig impulskontroll, at jeg overreagerer følelsesmessig og et evig indre mas som jeg ikke klarer å skru av. jeg klarer ikke samle meg om en oppgave og eier ikke hverken hukommelse eller konsentrasjonsevne. men jeg er ekspert på å ta meg sammen. jeg jobber med mennesker som er psykisk utviklingshemmede og trenger skjelden å sitte stille, passer meg midt i blinken. men noen ganger må jeg i møter og sånn. det er et mareritt, og konsentrasjonen holder ikke mer enn noen minutter.og jeg tar meg kraftig sammen mange ganger. og et møte på bare et par timer gjør meg fullstendig utslitt. da har jeg ingenting mer å gi når jeg kommer hjem fra jobb.men jeg prøver jo så godt jeg kan. jeg begynte etterhvert å reflektere over dette og gikk til legen. han sendte meg til en nevropsykolog som har hatt en utredning på meg. nå skal jeg få svar på hva han tenker og mener den 24 april- jeg gruer meg så veldig.. vil jo ikke ha diagnosen men kan jo ikke leve sånn her heller--

 

noen som har diagnosen?

noen som har fått diagnosen i voksen alder?

medisiner?

er det blitt bedre?

[Blabb00]

Jeg har diagnosen.. Å jeg fikk den nÅr jeg var 18..

For meg var det utrolig godt Å fÅ diagnosen, for det bekreftet mye for meg siden barnehagen.

Jeg gÅr vanligvis pÅ medisiner, men ikke nÅ ettersom jeg er gravid.

Å det ha blitt mye bedre med alt. For nÅ vet jeg grunnen til hvorfor alt er slik som det er.

[Blabb00]

Diagnosen er forresten adhd..

[Neverstill]

Diagnosen er forresten adhd..

hvilken medisin er det du går på? jeg følte meg også veldig "normal" når jeg var gravid

[Blabb00]

Concerta. Jeg føler meg slettes ikke normal når jeg er gravid engang. Og gleder meg fælt til svangerskapet er ferdig og jeg kan starte opp på medisiner igjen.

[Mamma&skatt]

jeg har også diagnosen adhd, men heller mest mot add.fikk diagnosen i 2009. har alltid slitt med tankene mine og selvtillitten. gikk på ritalin i ca 2,5 år og dette hjalp meg veldig mye. var nesten som om jeg hadde sittet midt i et bråkete klasserom, og plutselig alt rundt meg ble stille. jeg kunne fokusere på en tanke og følelse om gangen, i stedet for å bare skyve alt fra meg fordi jeg ikke orket. jeg sluttet på medisiner ca et halvt år før jeg ble gravid, og klarte meg overraskende bra uten medisin også, har kommet frem til at jeg mens jeg gikk på medisinen har lært meg metoder for å beherske tankene min, og kommet inn i gode arbeidsrutiner. i tillegg har det jo også hjulpet å få diagnosen, for mye av tankene i mitt hode gikk ut på at jeg ikke følte meg normal og at jeg strevde fælt med å være som "alle" andre. det hjelper også å ha en forståelsesfull og støttende mann

Et lite tips er å ikke være redd for å fortelle noen om at man har diagnosen, folk reagerer ofte med mer forståelse enn du forventer. men så klart det gjelder jo ikke alle, så kanskje vær litt forsiktig med akkurat hvem du forteller det til ;-) Lykke til