Da har samboer flyttet...

[maes88]

Og jeg føler meg helt utrolig tom og forferdelig trist! ....Selv om det var jeg som tok initiativ til å gå fra hverandre.

Vi har en datter på 3 år sammen, og ideelt så burde vi vel vært sammen og leve "lykkelig i alle våre dager". Men så er det er så rart at man ikke klarer å bo sammen, men heller ikke klarer å være fra hverandre!!

Damer/herrer... Jeg trenger råd, trøst, oppmuntring eller hva som helst for jeg har bare lyst til å be han om å komme tilbake...

 

Hater den tomme plassen ved siden av meg i senga, tomme stolen ved spisebordet, tomme hyller, tomme klesskap, tomme plassen i sofaen osv...

Syns det er forferdelig når vår datter spør etter pappa og gråter, når hun spør om hvor pappa er og gråter fordi pappa ikke skal bo sammen med oss mer. Mammahjertet mitt gråter! Og jeg klarer ikke å holde tårene tilbake når hun spør disse spørsmålene. Herregud, akkurat nå føles alt sammen så vanskelig, umulig og ENSOMT!! Og jeg har dårlig samvittighet for min sorg i denne tiden hvor 22.juli rettsaken har startet. Jeg har jo ikke mistet min datter, søster, bror, mor, far eller min eks-samboer. Jeg sitter "bare" midt oppi et samlivsbrudd, men det føles grusomt uansett...

[Anonym bruker]

Men hvorfor ba du ham om å flytte da? Hva var grunnen? Vold? Utroskap? Psykisk manipulering? Eller fordi du kjedet deg?

[Eeniemeenie]

Regner med de kranglet mye, du første som svarte her. Tolker jeg ut ifra innlegget til trådstarter? Til deg HI: Du kan jo prøve samlivsterapi sammen med han? Eller bare prøve å bo borte fra han en stund, kanskje dere finner ut av ting Vet om flere som har blitt sammen igjen etter en pause fra hverandre.. Jeg har og en datter på 3, flyttet fra faren hennes for et år siden. "Heldigvis" gråt ikke jenta min etter pappa osv ( Vet ikke hvor godt jeg hadde takla det), og idag samarbeider vi fint om datteren vår. Den første tiden alene føles merkelig, men det er en vanesak.. Håper det ordner seg for dere.. Klem!

[maes88]

Vi har vært sammen i litt over 7 år, og var veldig unge da vi møttes.

Har stort sett vært turbulent etter det første året. Vi har vært igjennom en del, problemer fra barndommen (hos begge), utroskap(han, noe jeg har tilgitt og gått videre), brudd(noe begge har tatt initiativ til), han er psykisk ustabil(noe han prøver å få hjelp for) og mye andre småting som rett og slett har bygd seg opp. Vi har bodd fra hverandre før(før datter ble født), og det ender med at begge angrer. Da har vi det supert i noen mndr, så faller vi tilbake til "gamle synder" igjen. Vi skulle sikkert ha benyttet oss av samlivsterapi, men har ikke økonomi til det. Finnes det noen steder hvor man eventuelt kan få slik hjelp gratis eller billig?

[Anonym bruker]

Vi har vært sammen i litt over 7 år, og var veldig unge da vi møttes.

Har stort sett vært turbulent etter det første året. Vi har vært igjennom en del, problemer fra barndommen (hos begge), utroskap(han, noe jeg har tilgitt og gått videre), brudd(noe begge har tatt initiativ til), han er psykisk ustabil(noe han prøver å få hjelp for) og mye andre småting som rett og slett har bygd seg opp. Vi har bodd fra hverandre før(før datter ble født), og det ender med at begge angrer. Da har vi det supert i noen mndr, så faller vi tilbake til "gamle synder" igjen. Vi skulle sikkert ha benyttet oss av samlivsterapi, men har ikke økonomi til det. Finnes det noen steder hvor man eventuelt kan få slik hjelp gratis eller billig?

 

Siden dere har barn kan dere henvende dere til familievernkontoret i kommunen. Der vil dere få tilbud om samlivsterapi. Det aller beste for hele familien er jo at dere finner en harmonisk måte takle hverdagen på og det vil nok de hjelpe dere med.

[maes88]

Tusen takk for svar!