Anonym bruker Skrevet 19. april 2012 #1 Skrevet 19. april 2012 Det ligger en del bak tankene, men jeg er ikke helt sikker på at jeg ikke vil. han har ett barn fra tidligere, jeg har to. Hans barn er ikke bare lett å ha med å gjøre, bortskjemt så det holder. Har snakka om det men kommer ikke til enighet desverre. Jeg har vært gravid, men mista i ma, så det er klart jeg er redd for et evt nytt svangerskap. Familien min bryr seg også fint lite, mamma ønsket meg bare lykke til da jeg sa jeg måtte ha utskrapning, pappa sa heldigvis. Hormonene mine er vel akkurat nå fra helvete, de raser så det holder, men likevel så er det alle disse tankene som svirrer. Det er ennå mer bak med hans barn, men orker ikke ramse opp. Mine er ikke mors besye barn, men de får ikke alt de peker på, og ting får konsekvenser. Er det bare frykten for at det skal gå galt igjen som overskygger? Eller kann det være redsel for at det evt nye barnet skal bli likt det andre? Null grenser...
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå