Til dere som har født ;)

[November-spire-79]

Kan dere gi meg litt upyntet fakta om hverdagen med en baby i hus? Vil gjerne vite sånne ting som at dere er våkne 6-7 ganger på natta, at det er 12 bleieskift i døgnet o.l

Trenger å være litt forbredt på dette så jeg ikke får helt sjokk

Håper på svar

Evt. hvor kan jeg lese sånne ting på nettet?

[87mom]

Personlig syns ikke jeg det har vært slitsomt med baby. Hun har sovet så og si hele natten fra hun var 6uker.. Det vil si fra vi har lagt oss til ca 7- 8 .. Etter hvert som hun har blitt eldre sover hun fra 7 til 7.. Nå er hun 1 år. Kun vært syk en gang, da var vi oppe på natten. Men det var bare i 4-5 dager.

På dagen er det kos og lek:)

[Anonym bruker]

Er vel litt hvordan man er som person. Klarer du og slappe av, og tar deg god tid til alt, så har jeg tro på at d skal gå bra Alltid beregn minst 1 time ekstra når du skal ut

Og man vet jo aldri om babyen sover mye på natta... Så husk og sov litt på dagen, hver dag. Så takler man alt så mye bedre

Ikke så mye hjelp og få fra meg kanskje... Er nok en av de "overlykkelige mammaene" Men vet ikke alle har d slik...

[prøver1991]

Jeg fikk sønnen min for 2 uker siden. i begynnelsen var han utrolig mye våken på natta, men det var også fordi jeg hadde ikke fått skikkelig med melk.

 

men nå er han våken ca 3-4 ganger pr natt, og det innebærer amming og bleieskifting.

 

gutten min er en engel, han ammer, bæsjer, tisser, sover også bader vi ham.

 

det er veldig sjeldent at han gråter, bare hvis han er sulten

[itb]

Jeg fødte for itt over 2 uker siden, vi har også vært heldige, men alikevel er det ett slit, ikke fordi det er så mye jobb med babyen, men fordi du alltid må være der for den....lite tid til annet.... det jeg sytes er mest slitsomt er ammingen, det var et mareritt den første uka, men nå er det hvertfall ikke vondt lenger, men du går med puppene til tørk hele dagen. Nå skal min datter ha mat annenhver time fordi hun ikke spiser så mye hver gang, men jeg må somregel vekke henne da... sover også natten igjennom dersom jeg ikke vekker henne.

[November-spire-79]

Takk takk folkens Det er greit å være litt forbredt. Gleder meg masse selv om det er lenge til. Er bare 10+4 i dag, men det er greit å tenke litt fremover. Det jeg gruer meg mest til er hvis barnet blir syk. Ellers burde jeg vel egentlig grue meg til fødselen, men det gjør jeg ikke i det hele tatt. Det kommer vel etterhvert

[TobiasFeb08+JulieOkt12]

Jeg har en gutt på fire, og koste meg selvfølgelig da han var baby. Men han sov sin første hele natt da han var 2,5 år, sleit med Kiss-syndrom, refluks og store søvnproblemer hele veien... Hadde periode på flere måneder hvor han vræla fra 2-4 hver natt, og sto opp kl 5... Dette var da han var over et halvt år gammel.. Var utrolig tøft mens det sto på, og hadde ikke sjans til å jobbe fullt etter perm, men gikk seg til til slutt:-) heldigvis er det langt mellom de ungene, og håper virkelig vi slipper en sånn til.... Du ville ha hard facts, og her har du det;-) så krysser vi fingrene for at det ikke blir sånn for deg! Og mest sannsynlig blir det ikke det, oddsen er mye større for noe annet;-)

 

[Anonym bruker]

Den første tiden opplevde ikke jeg som veldig slitsom. Da sover de mye (om du ikke er uheldig å får et barn som ikke vil sove) og du får masse tid til å slappe av. Jeg syns det begynte å bli slitsomt når jenta mi måtte "underholdes" hele dagen og ikke sov 18-20 timer i døgnet. Du er gjerne oppe 4 ganger hver natt for å gi mat, så da har du ikke kjempemye overskudd på dagen. Jeg klarte aldri å sove på dagtid, så jeg var mye sliten.. Men det mest slitsomme fra den første tiden, var når du enda ikke hadde lært deg forskjell på "sulten gråt" og anna gråt. Jeg dro meg ofte i håret fordi jeg ikke skjønte hvorfor hun gråt, men så var hun bare sulten, stakkar!

Men det må bare bli sagt det, at uansett om barnet ditt har vært helt jævelig mesteparten av dagen, så skal det faktisk ikke mye til før alt er glemt. Et lite smil er nok Det syns jeg er viktig å huske på!

[November-spire-79]

Ja jeg vil ha de harde fakta Det hørtes tøft ut ja. Man får ta det man får, og håpe på det beste. Takk for svar

[Anonym bruker]

her skal du få litt upyntet fakta, du er jo faktisk litt smart som spør om det, så trenger det ikke å være et like stort sjokk:

- de første 3 mnd er mest slitsomme, d.v.s lite søvn

- er du lur så sover du når ungen sover, men så lur var ikke jeg, for da gjorde jeg husarbeid....

- MEN, du kommer til å bli så UTROLIG glad i ungen, det nydeligste du har sett (andre unger er fine, men langt fra slik som din!)

- er du heldig å ha familie i nærheten, så får du sikkeert litt fri etterhvert....så kan de gå tur med ungen, så heldig er ikke jeg..

- det er slitsomt, MEN det blir bare kjekkere og kjekkere etterhvert, rundt 10-12mnd alderen ler jo ungen for alt, kjekk alder

-(får du gutt, så kjøp forresten biler til han når han er 7-8 mnd! Da ordner det meste seg.....!)

- Jeg ante overhode ikke at jeg skulle få så lite søvn, men der er jo bare en periode, lite søvn om natten i 6-8 mnd...)

- for de fleste er det vel "frihetsberøveøsen" som kommer som et sjokk.......ammer en så er det ikke lett å få seg litt "fri", kan selvsagt pumpe seg, men de første 2-3 er det ikke så lett å bare dra....)

- det er bare amming som hjelper den første tiden....og kanskje er tutt, ventet 1 mnd med det sist, for å få igeng ammingen....men denne gangen med nr 3 så skal den på plass etter 2 uker....nei får se....må tenke på meg selv også slik at jeg ikke må amme hele natten for å få fred)

 

Jaja, sånn er det...slitsomt at de ikke roer seg hos faren etter flere mnd. Unntajk er vel hvis ungen får morsmelkerstatning, da sover ungen om natten og det er lettere å levere han/hun til andre...tror jeg

 

Jaja, nok om det, jeg venter nr 3 - gleder meg sinnsykt! Slitsomt, men selvsagt verdet det! Det er det største som overhode går an å oppleve - lykke til!

[MrsMilla]

Kommer helt an på babyen og situasjonen.

 

Eksempelvis hadde vi en brutal førstefødsel, og tiden med baby var kjempetung selv om barnet oppførte seg eksemplarisk. Med første barn er det også store omveltninger i heimen på at man skal bli mor og far i tillegg til at man kan være i dårlig form etter fødsel.

 

Jeg var grinete fordi ingen hadde fortalt meg hvor ille man kan være etter fødsel, det var bare snakk om at det var tungt i svangerskapene, vondt å føde, og så skulle alt bli blomster og bra.

Det var det aldeles ikke - hadde store smerter på ukesvis, følte meg som en sufflet som hadde falt sammen, sliten og lite presentabel. Amminga gikk heller ikke bra, og det var tungt å ikke føle de der følelsene man var forpliktet til å ha.

 

Andregangen var jeg mer forberedt på at det ikke bare var blomster sol og glede alt sammen, og gruet meg ganske mye. Men da gikk plutselig alt veldig bra.... flott fødsel, fin form etterpå og amminga gikk greit.

 

Vær forberedt på at man kan se helt grusom ut etter fødsel, ikke fortvil, det går over!! Og man er kanskje sliten, har kanskje ikke de følelsene man trodde man skulle ha, og det går ikke helt som man trodde.

Da skal du bare gi det litt tid, ta en dag av gangen og se at det blir bra etterhvert som man vokser med oppgaven. Vær litt raus med deg selv, og prøv å se det med litt humor så går det lettere!!

Du er ikke en dårlig mor om du ikke tenker og føler som du trodde du skulle gjøre, eller amminga går skeis :-)

[Kæmma og trultene]

Hei

 

Jeg har hatt to fødsler og gleder meg til min tredje! Mine opplevelser etterpå har vært ganske like. Mine har spist kanskje 3-4 ganger om natta, men jeg har samsovet med de slik at jeg også fikk sove godt. Hadde ammemadrass med oppbrettbare kanter i senga, og nettene har i grunnen alltid gått greit. Såklart, slitsomt av og til men har erfart at det å sove sammen roer babyen også

 

jeg har vært nøye på å legge dem i senga fra ganske så tidlig. Så har jeg bare gått inn der og amma og lagt dem igjen. Det har vært en del pludring og noen lange kvelder men jeg tror det også har gjort at de ble vant til å ligge der inne. For meg, som har vært supertrøtt alle gangene og trengt mye søvn, har akkurat nattesøvnen vært det viktigste.

 

Ellers har jeg passet på å sove på dagen når bebisen sover, hvis vi er hjemme i starten, men også komme meg ut på trilletur første dagene hjemme for å røre meg og få luft.(nå har de to vært sommerbarn, denne gangen blir det vinterbarn og da blir det vel annerledes)

 

De tingene tror jeg har vært kritiske for at jeg har kunnet holde meg rolig, tålmodig og være opplagt til å orke å kle meg litt stilig (noe man ikke alltid føler seg som ammende, for å sid et mildt hehe), treffe venninner, dra på besøk osv osv som er viktig for mitt eget sosiale ve og vel!

 

åja - og huske på å ta imot all hjelp man blir tilbudt! Det er viktig. Vi er ikke superdamer, Ikke alle sammen iallefall (og iallefall ikke jeg hehe).

 

Vet ikke om det her hjalp i det hele tatt, men unasett lykke til og bruk mest mulig tid på å kose deg og minsti mulig tid på bekymringer du ikke trenger å ha!

[November-spire-79]

Jeg setter stor pris på alt dere deler her inne og dere skal vite at jeg suger alt til meg, slik at jeg skal være rustet til våkennetter og bleieskift nå har jeg fått ganske bra trening i å skifte bleier siden jeg har jobbet i barnehage i 12 år, men det skal bli uvant å skifte på så små babyer. De vi har på jobben er jo 1 år og oppover

[Anonym bruker]

Jeg hadde en veldig rolig baby som sov lenge og skrek lite! Vi kunne sove i 12 timer med noen få amminger. Jeg har aldri vært så uthvilt som når min var baby!

Bleieskift var det veldig mye av når han var nyfødt så jeg er glad for at nr.1 og 2 bleie er så billige jeg syns ikke jeg gjorde noe annet enn å skifte bleier en periode.

 

Jeg syns 5-6 måneders alderen var den tyngste. Han var veldig svak i nakken sin å klarte ikke å holde holde hodet oppe, så når jeg la han på et teppe så snudde han seg med en gang og begynte å gråte før det var gått ett minutt fordi han ikke klarte å holde hodet oppe!