Vær så snill å hjelpe meg :(

[Anonym bruker]

Nå åpner jeg med helt og sier mine innerste tanker og hemmeligheter så vær så snill å ikke døm meg.

 

 

For Noen år siden hadde jeg en kjæreste jeg var sammen med i et år, og jeg ble litt ødelagt etter min besteveninne og han hadde en affære bak ryggen min.

 

Jeg er nå i et forhold, der samboeren kysset noen andre og en rekke løgner 1 mnd etter vi ble sammen. Nå er det vel og merke 2 år siden, og nå bor vi ilag og har felles barn. Vi har det veldig godt sammen. Han er helt fantastisk som pappa, og utrolig snill kjæreste. Har veldig lite å klage på og syntes han er en flott person å leve med. Han gjør ingenting galt, ser ikke på andre damer eller noe som provoserer fram sjalusi hos meg. Han tar annsvar, har aldri sagt noe stygt til meg, flink i hjemmet.. Det som plager meg er sjalusien som holder på å gå over til det sykelige.. Ble sånn etter vi fikk barn. Det plager mest meg. Før kjøpte jeg gledlig FHM, Vi menn, snakket om andre pene damer og livet var mye lettere. Nå blir jeg dårlig av å gå på butikken hvis vi går fordi ekstremt pene og slanke damer. Jeg vil ikke se på programmer som paradise hotel med samboer fordi det er så mye sex og andre pene mennesker. Jeg hater å se med naken i speilet, og jeg har mareritt om at han er utro med andre slanke, pene damer osv. Dette går på mitt eget selvbilde. Jeg er passe pen, men har litt ekstra kilo etter svgskap og føler jeg har hengepupper, hengemage, strekkmerker overalt, lys,blek, sprengt hud.. Vi har dårlig råd, så føler jeg ikke får fulgt med på trender og føle meg bra. Har utvendig god selvtillit, og ingen kan se på meg at jeg føles det slik og det er kun meg det går utover, men på innsiden så eier jeg ikke selvbilde når det gjelder eget utseende. Tidligere i livet mitt så har jeg mye familie som har skuffet meg og det har vært kaotisk og ingen trygg barndom til å bygge tillitsforhold i ettertid. Jeg stoler ikke på mannen jeg deler livet mitt med, og det er fryktelig vondt. Det er en av de tyngste mørke hemmelighetene jeg har, fordi det tærer på meg. Etter vi fikk barn er vi ikke like mye ute blandt folk. Vi er oppegående, sosiale mennesker begge to, men naturligvis har det blitt litt mindre. Mannen min er som oftest hjemme med oss og nå er baby 3 mnd og han har ytret ønske om å ta seg et tur på byen. Jeg syntes det er HELT fair, og unner han det. Han fortjener det, og for min del skal han gjern stikke ut en gang i måneden og til venner ofte. Men jeg får meg ikke til å si at han bare skal dra og kose seg, for det vrenger seg i magen. Tanken på at han ser på andre sexy damer danse, prater om sex meg kompiser, er utro, prater med andre jenter i det heletatt...Det knuser inni meg.. Når det skal være sagt, så er det slik at når man forklarer noe, så fremstilles det mere dramatisk som det er fordi man legger så mye vekt på det. Jeg er ikke gal, og jeg lar ikke mitt sjalusiproblem gå utover samboeren min. Jeg har aldri nektet han noe og sier sjelden at jeg er sjalu. Syntes det er flaut å snakke om og kommer heller ikke til å gjøre det, fordi selvbildet mitt ikke tåler det. Men det er noe som bare forverrer seg og jeg vil bli kvitt det, slik at jeg kan oppfordre samboeren min til å gå ut å kose seg, at jeg får det bedre, og at vi får et sunnere forhold. For det er fryktelig vondt å ha det slik. Han har ei besteveninne jeg lar han være sammen med og som jeg liker veldig godt. Men at han prater med andre jenter på fest, det gjør at jeg blir lei meg.

 

Og her et problemet: Jeg er ikke bare redd han skal være utro.. jeg er redd for det, men ikke så mye at jeg tror han er det om han drar på byen. Og ikke missforstå eller døm meg nå, men den andre delen er at jeg føler meg så lite bra og liker ikke at han tenker at andre damer er pene. Om han stikker på byen å ser andre damer danse i sexy lårkorte kjoler så SELVSAGT vil han tenke at de er sexy, for det er jo normalt, men jeg klarer ikke tanken på det. å sitte alene hjemme en kveld og lure på hva han gjør på byen og alle damene som er fine, mens jeg passer unger og føler meg feit og stygg. Jeg har ingen venner og familie fordi vi flyttet til andre siden av landet til hans familie for et halvt år siden og har vært høygravid og i permisjon siden det.

Sett utenfra, så ser jeg at det ikke er sunt for meg å ha det slik eller et forhold. Og jeg ser at det kanskje ikke er grunn til det. men jeg kan ikke noe for hva jeg føler og klarer ikke la være å legge det bort. å gå hjemme om dagene og ikke ha et sosialt nettverk lengere tærer også på meg. Jeg har alltid vært sosial, utandvendt og gladjente. Jeg festet mye før, og fikk oppmerksomhet fra gutter. Jeg har begynt så smått å skaffe lit nettverk her nede og gleder meg til å komme i jobb om 9 mnd for å gå hjemme er ikke godt for selvtilliten.

Nå har jeg lagt på meg og føler meg grusom og syntes kroppen min er stygg og puppene mine henger og jeg innser at uansett om jg slanker meg så kommer de til å henge slik. Jeg er jo ganske ung, så det er utrolig leit å vite at jeg alltid kommer til å se så fæl ut. ser på andre på min alder og misunner de slik å ikke føle det sjalusien, det vonde selvbildet og å se slik ut. Pådro meg voldsomt med strekkmerker i svg.skapet.

Hjemme er det som regel greit, men når jeg kommer ut på fest, i butikken eller noe annet med samboer der det er andre pene damer, da merker jeg det. Hallo, jeg innser selv at det høres sykt ut at om man er på butikken og det er to ledige kasser, så velger jeg den kassen med den minst pene dama for å unngå at kjæresten min skal se på pene damer...

 

Samboeren min har et veldig pent utseende og er kjekk. Det hjelper heller ikke å lure på hvorfor ialledager han er sammen med meg når han kunne fått så mye bedre. Når sant skal sies så er jeg ikke stygg eller sær. Jeg har et pent annsikt. men rett og slett en stygg kropp så langt det går!... Men savner å føle meg sexy og hipp. Ikke har vi råd til sexy undertøy, og ikke hadde jeg tort å vist meg i det heller så jævli det hadde sett ut. Jeg vil føle meg mere normal. Ikke som slapp-i-fisken-mamma. Men det stopper ikke tankene om at jeg blir kvalm av at han tenker andre tanker om andre damer, selv om jeg ikke kan forvente at han ikke tenker at en pen dame er pen, for vi mennesker legger jo merke til hvordan andre ser ut. Blæh... hvordan få det bedre med meg selv og klare å bli trygg på å sende samboer på byen uten å være et patetisk vrak? Vil ikke begynne hos psykolog, for tror ikke problemer blir kvitt av den grunn.. Men mindre han kan tilby meg en ny pen kropp...

 

Så for å avslutte..

Noen som har noen råd eller tanker å komme med? trøstende ord eller erfaringer? Trenger hjelp til å endre tankemønstret. For jeg vet jeg vil få det bedre i forholdet og med meg selv om jeg ikke slipper å ha sjalu tanker som bryter meg og selvbildet mitt ned. jeg ønsker å sende samboer på byen og være den gode, snille kjæresten han fortjener. Jeg er lei av å ha det vodt. Jeg ber om å ikke bli dømt, misstolket, men bare ta det for det det er.

[_FIVRELLA_]

Hei kjære deg.

 

Først og fremst er det leit å høre at du ikke har det bra. Håper det hjalp litt å få det ut her på forumet. Jeg vil kanskje også råde deg til å snakke med noen andre du er fortrolig med.

 

Det er nok mange mødre som sliter med selvbilde etter en fødsel. Jeg kjenner på dette selv ofte, og tøyser litt med min kjæreste om det. Men så avslutter jeg ofte med at: - Jaja, du visste jo at jeg ville bli sånn, så nå får du/vi leve med det!

 

Men jeg vil tro at din kjæreste setter deg ennå høyere nå som du har bært og født hans barn. Og at han føler et familiebånd som han setter høy - så høyt at han ikke vil risikere å miste det ved å være utro.

 

Han har riktignok vært utro (fy fy), men dette var før dere ble ordentlig kjent og før dere fikk barn. Jeg har ingen konkrete råd ift hvordan du kan komme over det, men enten må du velge å glemme det og gå videre, eller så må du være ærlig med han og fortelle det du har fortalt oss.

[Anonym bruker]

Takk for svar.. men problemet ligger ikke mest i om jeg tror han vil være utro.. Om jeg sender han på byen så plager det meg mere at det er andre sexy og pene damer der som han kan se enn at jeg tror han blir å være utro.... Har du noen råd mot hvordan jeg kan klare å ikke knuse meg selv når sambo er ute?

[81-Mamma<3<3]

Nå åpner jeg med helt og sier mine innerste tanker og hemmeligheter så vær så snill å ikke døm meg.

 

 

For Noen år siden hadde jeg en kjæreste jeg var sammen med i et år, og jeg ble litt ødelagt etter min besteveninne og han hadde en affære bak ryggen min.

 

Jeg er nå i et forhold, der samboeren kysset noen andre og en rekke løgner 1 mnd etter vi ble sammen. Nå er det vel og merke 2 år siden, og nå bor vi ilag og har felles barn. Vi har det veldig godt sammen. Han er helt fantastisk som pappa, og utrolig snill kjæreste. Har veldig lite å klage på og syntes han er en flott person å leve med. Han gjør ingenting galt, ser ikke på andre damer eller noe som provoserer fram sjalusi hos meg. Han tar annsvar, har aldri sagt noe stygt til meg, flink i hjemmet.. Det som plager meg er sjalusien som holder på å gå over til det sykelige.. Ble sånn etter vi fikk barn. Det plager mest meg. Før kjøpte jeg gledlig FHM, Vi menn, snakket om andre pene damer og livet var mye lettere. Nå blir jeg dårlig av å gå på butikken hvis vi går fordi ekstremt pene og slanke damer. Jeg vil ikke se på programmer som paradise hotel med samboer fordi det er så mye sex og andre pene mennesker. Jeg hater å se med naken i speilet, og jeg har mareritt om at han er utro med andre slanke, pene damer osv. Dette går på mitt eget selvbilde. Jeg er passe pen, men har litt ekstra kilo etter svgskap og føler jeg har hengepupper, hengemage, strekkmerker overalt, lys,blek, sprengt hud.. Vi har dårlig råd, så føler jeg ikke får fulgt med på trender og føle meg bra. Har utvendig god selvtillit, og ingen kan se på meg at jeg føles det slik og det er kun meg det går utover, men på innsiden så eier jeg ikke selvbilde når det gjelder eget utseende. Tidligere i livet mitt så har jeg mye familie som har skuffet meg og det har vært kaotisk og ingen trygg barndom til å bygge tillitsforhold i ettertid. Jeg stoler ikke på mannen jeg deler livet mitt med, og det er fryktelig vondt. Det er en av de tyngste mørke hemmelighetene jeg har, fordi det tærer på meg. Etter vi fikk barn er vi ikke like mye ute blandt folk. Vi er oppegående, sosiale mennesker begge to, men naturligvis har det blitt litt mindre. Mannen min er som oftest hjemme med oss og nå er baby 3 mnd og han har ytret ønske om å ta seg et tur på byen. Jeg syntes det er HELT fair, og unner han det. Han fortjener det, og for min del skal han gjern stikke ut en gang i måneden og til venner ofte. Men jeg får meg ikke til å si at han bare skal dra og kose seg, for det vrenger seg i magen. Tanken på at han ser på andre sexy damer danse, prater om sex meg kompiser, er utro, prater med andre jenter i det heletatt...Det knuser inni meg.. Når det skal være sagt, så er det slik at når man forklarer noe, så fremstilles det mere dramatisk som det er fordi man legger så mye vekt på det. Jeg er ikke gal, og jeg lar ikke mitt sjalusiproblem gå utover samboeren min. Jeg har aldri nektet han noe og sier sjelden at jeg er sjalu. Syntes det er flaut å snakke om og kommer heller ikke til å gjøre det, fordi selvbildet mitt ikke tåler det. Men det er noe som bare forverrer seg og jeg vil bli kvitt det, slik at jeg kan oppfordre samboeren min til å gå ut å kose seg, at jeg får det bedre, og at vi får et sunnere forhold. For det er fryktelig vondt å ha det slik. Han har ei besteveninne jeg lar han være sammen med og som jeg liker veldig godt. Men at han prater med andre jenter på fest, det gjør at jeg blir lei meg.

 

Og her et problemet: Jeg er ikke bare redd han skal være utro.. jeg er redd for det, men ikke så mye at jeg tror han er det om han drar på byen. Og ikke missforstå eller døm meg nå, men den andre delen er at jeg føler meg så lite bra og liker ikke at han tenker at andre damer er pene. Om han stikker på byen å ser andre damer danse i sexy lårkorte kjoler så SELVSAGT vil han tenke at de er sexy, for det er jo normalt, men jeg klarer ikke tanken på det. å sitte alene hjemme en kveld og lure på hva han gjør på byen og alle damene som er fine, mens jeg passer unger og føler meg feit og stygg. Jeg har ingen venner og familie fordi vi flyttet til andre siden av landet til hans familie for et halvt år siden og har vært høygravid og i permisjon siden det.

Sett utenfra, så ser jeg at det ikke er sunt for meg å ha det slik eller et forhold. Og jeg ser at det kanskje ikke er grunn til det. men jeg kan ikke noe for hva jeg føler og klarer ikke la være å legge det bort. å gå hjemme om dagene og ikke ha et sosialt nettverk lengere tærer også på meg. Jeg har alltid vært sosial, utandvendt og gladjente. Jeg festet mye før, og fikk oppmerksomhet fra gutter. Jeg har begynt så smått å skaffe lit nettverk her nede og gleder meg til å komme i jobb om 9 mnd for å gå hjemme er ikke godt for selvtilliten.

Nå har jeg lagt på meg og føler meg grusom og syntes kroppen min er stygg og puppene mine henger og jeg innser at uansett om jg slanker meg så kommer de til å henge slik. Jeg er jo ganske ung, så det er utrolig leit å vite at jeg alltid kommer til å se så fæl ut. ser på andre på min alder og misunner de slik å ikke føle det sjalusien, det vonde selvbildet og å se slik ut. Pådro meg voldsomt med strekkmerker i svg.skapet.

Hjemme er det som regel greit, men når jeg kommer ut på fest, i butikken eller noe annet med samboer der det er andre pene damer, da merker jeg det. Hallo, jeg innser selv at det høres sykt ut at om man er på butikken og det er to ledige kasser, så velger jeg den kassen med den minst pene dama for å unngå at kjæresten min skal se på pene damer...

 

Samboeren min har et veldig pent utseende og er kjekk. Det hjelper heller ikke å lure på hvorfor ialledager han er sammen med meg når han kunne fått så mye bedre. Når sant skal sies så er jeg ikke stygg eller sær. Jeg har et pent annsikt. men rett og slett en stygg kropp så langt det går!... Men savner å føle meg sexy og hipp. Ikke har vi råd til sexy undertøy, og ikke hadde jeg tort å vist meg i det heller så jævli det hadde sett ut. Jeg vil føle meg mere normal. Ikke som slapp-i-fisken-mamma. Men det stopper ikke tankene om at jeg blir kvalm av at han tenker andre tanker om andre damer, selv om jeg ikke kan forvente at han ikke tenker at en pen dame er pen, for vi mennesker legger jo merke til hvordan andre ser ut. Blæh... hvordan få det bedre med meg selv og klare å bli trygg på å sende samboer på byen uten å være et patetisk vrak? Vil ikke begynne hos psykolog, for tror ikke problemer blir kvitt av den grunn.. Men mindre han kan tilby meg en ny pen kropp...

 

Så for å avslutte..

Noen som har noen råd eller tanker å komme med? trøstende ord eller erfaringer? Trenger hjelp til å endre tankemønstret. For jeg vet jeg vil få det bedre i forholdet og med meg selv om jeg ikke slipper å ha sjalu tanker som bryter meg og selvbildet mitt ned. jeg ønsker å sende samboer på byen og være den gode, snille kjæresten han fortjener. Jeg er lei av å ha det vodt. Jeg ber om å ikke bli dømt, misstolket, men bare ta det for det det er.

 

Hei.

Nå skriver jeg det jeg tenker!

Det er veldig normalt å være sjalu, rett og slett fordi du er redd for å miste det du har. Å du kan miste han! Han kan finne ei ung og sexy dame! Men han kan også finne noen som er styggere enn deg, eller finne ut at han vil være alene, eller bli helt invalid, eller dø! Poenget mitt er at det nytter lite å bekymre seg veldig, fordi du kan ikke gjøre noe med det, og ting kan bli annerledes enn du trodde!

 

Men du trenger å jobbe med selvtilliten din! Slik at du får overbevist deg selv om at du er den beste dama mannen min kunne fått! Mange sliter med selvtilitten etter graviditeter! Det er ikke rart!! Mye som trengs å bearbeides! Det at du har en litt vanskelig oppvekst gjør det vanskeligere for deg å få god selvtillitt! Men ikke umulig! Det at du vet hva problemene dine er, og at du klarer å skrive det her er et steg i riktig retning! Å snakke om det hjelper også! Hvis du kan finne noen å snakke med!

Videre må du prøve å finne ut hva som gir deg bedre selvtillit. For meg er det å være mye ute og å holde meg i form! Hvis det går en uke der jeg er mye inne og i ro- da blir jeg litt små deprimert! Går det lengre tid tørr jeg ikke tenke på hvordan det går så jeg må presse meg avgårde på treninger, (jeg kan ikke gå tur, for sliter med bekkenet enda- 6 md etter fødsel) og prøve å komme meg ut litt hver dag. Dette er faktisk helt avgjørende for min selvfølelse og selvtillit. Hva som funker for deg må du nesten finne ut selv hvis du tenker etter klarer du sikkert tenke ut noe som gjør deg glad, og det er med å påvirke selvtilliten din positivt.

I tillegg må du jobbe med nettverk!!!!! Jeg har også flyttet, så jeg vet hvordan det er. Press deg ut, ta kontakt med nye folk i alle situasjoner! Barseltreff, dib treff, Internett treff, mor og barn trim, babysang, åpne barnehager, tur grupper... Plutselig møter du noen som du blir virkelig gode venner med. Men det kan ta litt tid, og engasjement!

[81-Mamma<3<3]

Kom på noe mer i forhold til selvtilliten din, så henger selvtillit selvfølelse mestringsfølelse og livsglede litt sammen. Hvis du går aktivt inn for å gjøre noe som gjør deg glad, får du gjerne mer energi, opplever mestring og det vil gi deg bedre selvfølelse og selvtillit. Siden du ikke føler deg fornøyd med kroppen din burde du kanskje gjøre noe aktivt. Å oppleve å lære/ mestre nye fysiske ting, eller gradvis bli bedre i noe, kan gi deg bedre selvtillit. Å merke at kroppen kommer i bedre form er også bra for psyken.

 

En annen ting: har du hørt om biff og blowjob dagen? Det er guttas variant av valentines day! Hvis mannen din vil ut på byen, så sørg for å gi han en bra kveld kvelden før! Jeg er rimelig sikker på at biff og blowjob gjør susen Den mannen du da sender på byen er mett og fornøyd! lykke til

[Anonym bruker]

Haha, likte biff og blowjob ideen!

 

Anyway, skjønner godt du ikke har det bra med deg selv når du har sånne tanker! Jeg har selv slitt med spiseproblemer og angst, og har derfor gått til psykolog over en periode. Der lærte jeg mye!

 

For det første fant jeg ut at angsten min var grunnen til spiseproblemer og dårlig selvfølelse. Jeg sier ikke at du har angst, men jeg lærte endel teknikker i forhold til tankemønster og det å ta kontroll over sine egne tanker.

 

Jeg kan prøve å fortelle litt om mine erfaringer. Når jeg først traff min mann syntes jeg ikke han var verdens vakreste. Vi ble gode venner, men jeg var ikke tiltrukket av han i det hele tatt. Vi ble etterhvert sammen og jeg klarte å være utro med en ekskjæreste etter bare 3 måneder. Vi bare kysset og jeg snakket med mannen min rett etterpå og holdt jo på å dø av dårlig samvittighet. Vi holdt sammen og jeg ble bedre kjent med han og vi er nå gift og har vært sammen i 6 år. Han er nå verdens kjekkeste og deiligste mann FORDI han er så herlig, snill, god osv. Vi har det så godt sammen. Poenget mitt er at når jeg ser "kjekke" fine menn ute eller på TV så er det bare et utseende. De har ingenting mot min flotte mann som jeg nå har verdens fineste datter med.

 

Det er litt overfladisk å tenke at han heller vil være med andre jenter fordi de er pene. Forhåpentligvis har du litt mer "tro" på han, at han ser etter mer enn det ytre i sin kjære. Vi kan alle velge å være sjalu på de pene, eller se det positive i oss selv. Hvorfor er jeg verdt noe? Hvorfor har han valgt å være med meg? Kroppen vil gå opp og ned, men din forståelse, humor, kjærlighet til han, tryggheten i bunn er det som betyr noe. Vi vil jo alle se bra ut, men hvor mange er det ikke som ser perfekte ut på utsiden og thats it? Tenk på hvilke kvaliteter som er viktig for deg. Vil du være vakrest eller vil du være den som er god mot din mann, god mot dine venner og familie, klok for dine barn..

 

Etter jeg tok et valg og bestemte meg for å fokusere på andre kvaliteter jeg ville satse på enn det å være penest, har jeg fått så mye mer selvtillit. Jeg tror selv jeg er en god kone, en god venn, en god mamma. Jeg prøver å le, flørte, snakke og ha det gøy med min mann. Være en god støtte for mine venner, og være verdens beste mamma for min datter. Disse kvalitetene er vel MYE viktigere enn å være pen? Dette er en vurdering du må ta med deg selv og bestemme deg.

 

Når det kommer til kroppen etter fødsel osv, så kjøpte jeg en sexy rød nattkjole som jeg har brukt mye da jeg ikke hadde så lyst å vise mageområdet. Mannen min var jo i ekstase siden jeg ikke akkurat tar på meg sexy undertøy hver dag! Så det funket begge veier;) Som mannen min og har sagt, du har født et barn, selvfølgelig tar det et par år før du er tilbake til deg selv igjen! Ta tida til hjelp og vær litt god mot deg selv og kroppen din hver dag så går det seg til!

 

Start hver dag med å si noe positivt om deg selv og bestem deg for en ting du har lyst å gjøre for deg selv hver dag. Feks ta sol, et langt bad, se en film du liker, lage noe god mat til mannen din etc. Når du legger deg om kvelden kan du gjerne tenke over hva du har gjort som har vært hyggelig den dagen.

 

Det jeg også har lært (av min mann faktisk) er at jeg er så sterk jeg vil være. Jeg kan få til alt om jeg vil. Og denne mestringsfølelsen er en fantastisk følelse.

 

Dette ble langt, men håper du har fått noe ut av det eller kan få noe ut av det. Du er den som bestemmer hvordan du skal ha det! Bytt fokus, og nyt mann og baby:)