Jeg må velge barnets beste.....

[Anonym bruker]

Har en samboer med 2 barn fra før og vi har en gutt sammen.

Det er så utrolig vanskelig alt, hadde jeg ikke hatt barn med han hadde jeg ikke vært sammen med han....

 

"hvorfor fikk du barn med han da?"

 

Vi VAR forelsket og ønsket oss barn sammen, gikk greit med de 2 andre barna også, men nå har det tullet på seg diverse diverse og jeg er bare helt utslitt og vil bort!

 

Tenker hver dag hvordan det hadde vært å bodd alene bare jeg og barnet vårt, men jeg føler jeg ikke kan gjøre det pga jeg vil at han skal få bo sammen med både mamma og pappa...:S Jeg klarer ikke gjøre det mot barnet vårt:(

 

noen som er/har vært i lignende situasjon?

[Anonym bruker]

Er i samme båt, og alt føles helt håpløst. Skrev nettopp innlegg om at jeg har prøvd å prate med han.

Har desverre ingen trøstende ord da jeg ikke vet hvordan jeg skal løse det selv.

Men sender deg er stor klem og ønsker deg lykke til med forholde og avgjørelsen du står overfor

[Anonym bruker]

Takk...trist å høre at du også har det slik:(

 

Jeg er ikke lykkelig sammen med han, og det er så tungt!

 

Sender en god klem til deg også

[samu]

barna har det kanskje bedre når mor ikke går rundt å er lei seg hele tiden.

tenk på dere selv og barna.

 

sender varme tanker

[Anonym bruker]

Hei HI, jeg sitter i akkurat samme situasjonen som deg nå, i tillegg er nr 2 på vei.

Her har det utviklet seg fra et godt fohold til samboer og begge hans tidligere barn, til å bli helt grusomt pga masse ymse som har skjedd/skjer. Så samme historie som deg...

 

Her har det gått for langt, for jeg begynner å "hate" barna hans. Ikke barna i seg selv, men hele situasjonen med dem. Når de er her,blir det mer krangling mellom meg og samboer, det blir mer for meg å gjøre fordi han ikke gjør som han skal...

 

Jeg skal flytte nå, tar med meg fellesbarnet og den i magen, og starter på nytt for meg selv. Jeg er som deg, ikke lykkelig sammen med denne mannen. Barna mine fortjener en lykkelig mor, da skal jeg gjøre mitt for at de får det.

 

å være stemor er, for mange, destruktivt, og jeg gjør det aldri igjen!

Pakk sakene deres og ta med deg barnet og redd deg selv, du får det såååå mye bedre, det kan jeg love deg. Jeg vet hva slags tanker og følelser du sitter med nå, om samboer, stebarn, kanskje barnas mor, deres felles barn, ulykkeligheten, tankene, ja alt egentlig... Det blir nok tøft og vondt i starten, men det er en forbigående periode, det vet du jo? Det er ihvertfall sånn jeg prøver å tenke. Skal jeg bli her, blir min ulykkelighet en vedvarende ting, drar jeg blir den kun for en periode

 

Dette klarer du utmerket godt, tenk på alt det negative du slipper, og da slipper barnet ditt det også, for barnet merker så godt at vi er ulykkelige og at noe ikke er riktig.

Sett deg og ditt barn først nå, det fortjener dere

 

Kjempeklem fra en som vet nøyaktig åssen du har det

[Anonym bruker]

Jeg er ikke blandt dem som mener man bør holde sammen som foreldre uansett hva. Det er jo viktig at foreldrene har det bra også. Det er ganske tydelig i innlegget ditt at du gjerne skulle flyttet fra han. Er det noen mulighet for litt tid ifra hverandre for å teste ut om det er bedre for dere å bo ifra hverandre?