Har jeg brudd taushetsplikten?

[Anonym bruker]

Har fortalt min mann om situasjonen, men ikke hvem personen er, det er en fremmed person så han kommer aldri til å vite det.

 

Har jeg nå brudd taushetsplikten? Kan mannen min bruke det mot meg dersom han noen gang tenker å gjøre det?

[Anonym bruker]

Ja, det har du. Spiller ingen rolle om personnen er fremmed eller ikke kan gjennkjennes. Du har fortalt noe som ikke var på sin plass å fortelle og du har brutt ditt løfte om taushet (som betyr å holde tyst)

[Anonym bruker]

Kommer kanskje litt an på hva du er? Men du har vel ikke det, så lenge navn ikke er nevnt..

[Anonym bruker]

Nei, du har ikke gjort det så lenge du ikke har navngitt personen eller fortalt det på en slik måte at han eller hun blir kjent igjen pga situasjonen.. En lege kan jo si at " jeg har en pasient som har ADHD og må gå på ritalin" uten at taushetsplikten er brutt.......

[Anonym bruker]

Har fortalt min mann om situasjonen, men ikke hvem personen er, det er en fremmed person så han kommer aldri til å vite det.

 

Har jeg nå brudd taushetsplikten? Kan mannen min bruke det mot meg dersom han noen gang tenker å gjøre det?

 

nei. det har du ikke. du kan fint snakke om taushetsbelakte opplysninger så lenge du anonymiserer dem slik at det ikke kan gjenkjennes hvem du snakker om. jeg snakker ofte om historier fra jobben min, men jeg sier jo ikke "i dag slo frøken hansen meg".

[Anonym bruker]

Nei, du har ikke gjort det så lenge du ikke har navngitt personen eller fortalt det på en slik måte at han eller hun blir kjent igjen pga situasjonen.. En lege kan jo si at " jeg har en pasient som har ADHD og må gå på ritalin" uten at taushetsplikten er brutt.......

 

En lege kan faktisk ikke det med hjemmel i loven. Om en lege skal diskutere sitt tilfelle med andre så skal han/hun innhente tillatelse fra pasienten eller foresetta dersom pasienten ikke er myndig.

 

Det syndes nok mye her, men loven er ganske klar på at man ikke skal snakke med andre og om man skal det så skal man ha tillatelse.

[kroi]

Det er vel avhengig av situasjonen du er i.

Hvis du jobber i en bolig for tre utviklingshemmede og forteller om situasjoner så kan en si at du har brutt taushetsplikten. Forteller du derimot om en elevsituasjon på en skole med 400 elever blir det noe helt annet.

[kroi]

Det er vel avhengig av situasjonen du er i.

Hvis du jobber i en bolig for tre utviklingshemmede og forteller om situasjoner så kan en si at du har brutt taushetsplikten. Forteller du derimot om en elevsituasjon på en skole med 400 elever blir det noe helt annet.

 

Men når det er sagt - så er det aller beste å alltid holde munn om jobben. Så slipper du å gruble over det.

[Anonym bruker]

Nei, du har ikke det.

 

Så lenge man ikke forteller om detaljer så er det greit!

[Anonym bruker]

Selvfølgelig er taushetsplikten brutt, om enn ikke grovt - antagelig.

Det aller beste er å ikke si noe om det man har plikt til å ikke si noe om, så slipper man kinkige situasjoner.

Man skal ikke som pasient/bruker høre historier om seg selv, eller historier som ligner, om seg selv, fordi fortellinger vandrer mellom venner/familie. Det nytter ikke å anonymisere, det vil kanskje være en annen som kjenner seg igjen i den anonymiserte historien.

Så det beste er: hold kjeft!

[Anonym bruker]

Ofte er det lurt å snakke litt om jobben, iallfall hvis den er tøff psykisk. Men det er jo viktig å anonymisere.

 

Du har kun brutt taushetsplikten din dersom du har fortalt en historie som kan gjenkjennes av din samboer eller noen han kan komme til å fortelle den til, på en slik måte at de kan forstå hvem det gjelder. Vanskelig å vite akkurat hvor grensen går for det gjenkjenbare, men alltid greit å endre på noen detaljer, og egentlig unnlate en del detaljer, slik at det kunne ha vært "hvem som helst". Det syndes mye her, og jeg har i jobbsituasjon hørt mye om andre som jeg aldri skulle ha visst. Men litt av det skyldes vel at man har fokus på debriefing og samarbeid på tvers av instanser. Men det er ingen unnskyldning. F.eks. å si hei til en pasient eller bruker på gata (å si hei først, vel å merke), kan også være brudd på taushetsplikt, fordi andre i nærheten da kan forstå at man har kjenskap til hverandre i form av behandler/saksbehandler e.l.

[Anonym bruker]

Har du i det heletatt taushetsplikt?

[Anonym bruker]

Ja, jeg har taushetsplikt og har underskrevet en erklæring på det.

Det er en veldig tøff jobb og derfor er det godt å snakke om dette til noen.

[Anonym bruker]

Å bryte - bryter - brøt - har brutt osv

 

Et brudd - to brudd - flere brudd - alle bruddene

[Tigerpote]

Nei det vil jeg ikke si at du har. Du kan snakke sak men ikker person. Da jeg gikk på hlyskolen fikk vi rett som det var eksempler fra virkeligheten. Da skulle jo foreleserne ha brutt tausheten sin daglig da

[Tigerpote]

Jadda, mange leifer her! Høyskolen skulle det bl a stå..

[NormaJean]

Er mer nysgjerrig på hvorfor du frykter at mannen din skal bruke det mot deg ved en senere anledning??? Han er jo mannen din...

[EinFrosk]

Kort fortalt, med mindre det er stor fare for gjenkjennelse eller avtalen du har skrevet under på er spesielt streng, så har du ikke det:-)

[Lille- MO]

Nei du har ikke brutt det så sant du ikke har gitt opplysninger som kan avsløre identitet på vedkommende. Jeg har jobber i psykiatri og p.u og jeg har snakket om brukere ved flere anledninger når det har skjedd tøffe ting på jobben. Men ikke fortalt noe om diagnose eller andre ting som kan avsløre mer.. kun hendelser og det er både lov å gjøre og viktig hvis man trenger en debriefing.