Gå til innhold

hjelp, panikken tar meg...:(


VinterSol+2

Anbefalte innlegg

har sikkert litt med at mannen er ute på jobbreise også,, men uff..

 

er 17 + etterllerannet nå, og i dag fortalte en jeg studerer sammen med at hun også venter barn. 5 uker lengre på vei enn meg. hun venter en jente. lykke på jord, formen er topp, magen synes bare så vidt.

 

magen MIN var tydelig allerede i uke 12, så det har jo folk visst om en stund. Jeg er alene med ungene akkurat nå fordi mannen er på reise, og bekkenet har låst seg. skikkelig. jeg kunne egentlig trengt noen her som kunne plukket opp ting fra gulvet, i stedet har jeg en 20kg-toåringe som må løftes på og sånn generelt... jaja, jeg klarer meg.

 

men i stedenfor å bli glad på denne andre jentas vegne, så tenker jeg bare "Neineinei, jeg ORKER ikke at du skal være lykkelig nybakt mamma, til høsten, jeg ORKER ikke å ha en baby som er like gammel som min skulle vært, da klarer jeg ikke gå på skolen"

 

fordi oppe i hodet mitt, så kan ikke dette gå bra. Det er jo INGENTING som tyder på at noe er galt. Puppene er svæære, bekkenløsning/låsning, og all annen moro som følger svangerskapet.. ingen blødninger siden den ene først trimester.. generelt går jo dette veldig bra.

 

men jeg har heeelt noia.

 

Måtte ringe mannen og snakke med han i stad. Bare høre at han ler av min gale gravid hjerne og forsikre meg om at alt er bare bra.

 

men jeg hater at hodet mitt sier sånne ting til meg :( er det flere andre som har vanskelig for å tro at dette kan gå bra?

hva gjør dere for å forhindre at den dumme, irrasjonelle panikken tar overhånd?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Huff, hørtes slitsomt ut. Sikkert ikke noe lettere at mannen er på jobb, det skjønner jeg godt.

Kjenner meg godt igjenn i det du skriver, og tror det er nokså normalt-heldigvis :)

Jeg snakket med jordmor angående alle disse tankene og hun smilte.

Hun sa det var helt normalt med alt det som skjedde i kroppen under graviditeten. Alle hormoner som styrer der inne.

Jeg er førstegangs og nokså urolig, blir redd for "alt".

 

Jeg håper du blir bedre :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jo takk, jeg blir nok roligere etterhvert. var overhodet ikke sånn som dette første eller andre gang, men tredje gang og nå er det sånn. de sier det er både normalt og naturlig, men det er ikke noe godt for det om :P

 

 

er nok lettere å unngå panikken når mannen er hjemme, for han er så flink til å distrahere meg eller snakke meg til fornuft. Og når han ikke er hjemme, blir jeg naturlig mer sliten og mer utsatt for mine egne tanker.. desverre...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

har sikkert litt med at mannen er ute på jobbreise også,, men uff..

 

er 17 + etterllerannet nå, og i dag fortalte en jeg studerer sammen med at hun også venter barn. 5 uker lengre på vei enn meg. hun venter en jente. lykke på jord, formen er topp, magen synes bare så vidt.

 

magen MIN var tydelig allerede i uke 12, så det har jo folk visst om en stund. Jeg er alene med ungene akkurat nå fordi mannen er på reise, og bekkenet har låst seg. skikkelig. jeg kunne egentlig trengt noen her som kunne plukket opp ting fra gulvet, i stedet har jeg en 20kg-toåringe som må løftes på og sånn generelt... jaja, jeg klarer meg.

 

men i stedenfor å bli glad på denne andre jentas vegne, så tenker jeg bare "Neineinei, jeg ORKER ikke at du skal være lykkelig nybakt mamma, til høsten, jeg ORKER ikke å ha en baby som er like gammel som min skulle vært, da klarer jeg ikke gå på skolen"

 

fordi oppe i hodet mitt, så kan ikke dette gå bra. Det er jo INGENTING som tyder på at noe er galt. Puppene er svæære, bekkenløsning/låsning, og all annen moro som følger svangerskapet.. ingen blødninger siden den ene først trimester.. generelt går jo dette veldig bra.

 

men jeg har heeelt noia.

 

Måtte ringe mannen og snakke med han i stad. Bare høre at han ler av min gale gravid hjerne og forsikre meg om at alt er bare bra.

 

men jeg hater at hodet mitt sier sånne ting til meg :( er det flere andre som har vanskelig for å tro at dette kan gå bra?

hva gjør dere for å forhindre at den dumme, irrasjonelle panikken tar overhånd?

 

Kjære deg, så er vi to.. Jeg skal på ultralyd på fredag, og du ved jo hvordan det gikk i september i fjord da vi var på ultralyd..

 

Nå er jeg kjempe nervøs, har tenkt tankene: Hvem kan sitte barnevakt for Emilie heile helga så jeg kan føde mitt døde barn, og hvordan vil vi ha begravelsen denne gang.. skal vi gjør det likt som med mathilde.. Tårene triller og jeg er kjempe redd.. Gruer meg te at legge meg opp på ultralyd benken.. frykter og bekymrer meg for det værste..

 

Men jeg veit jo at akkurat nå, så er der liv for jeg kjenner jo spark.. men det gjorde jeg også to dage før forige gang.. hode mitt blir heilt tomt og overfuldt på en gang!

 

Det jeg gjør for ikke å bli heilt gal er at jeg må se det med utenforstående øyne.. Det er veldig lite sjang for at dette kommer til å ske slik som sist! Dette er et heilt nytt svangerskap, en ny baby, en ny morkake osv. Og de fleste svangerskap som har kommet så langt som vi har nå.. De går bra!! Og det er det jeg holder min tro på..

 

Når har du ordinær ul?

 

stor klem til deg!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

åååå, jeg skal tenke på deg på fredag!

 

og så skal jeg tenke at sånn jeg tenker rundt ditt svangerskap, sånn tenker du rundt mitt!

 

jeg har jo vært gjennom denne runden før, og mannen sier han gleder seg til jeg begynner å forholde meg til babyen, glede meg og sånn. jeg vet det kommer etterhvert..

 

så godt at du kjenner spark! jeg skjønner tvilen din mtp forrige gang, men du vet iallefall at det er liv Nå! hold fast på den!

tror du det blir bedre når ul er overstått?

 

jeg må vente halvannen uke til jeg. den 30 er det vår tur. og jeg gruuuuuer meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

åååå, jeg skal tenke på deg på fredag!

 

og så skal jeg tenke at sånn jeg tenker rundt ditt svangerskap, sånn tenker du rundt mitt!

 

jeg har jo vært gjennom denne runden før, og mannen sier han gleder seg til jeg begynner å forholde meg til babyen, glede meg og sånn. jeg vet det kommer etterhvert..

 

så godt at du kjenner spark! jeg skjønner tvilen din mtp forrige gang, men du vet iallefall at det er liv Nå! hold fast på den!

tror du det blir bedre når ul er overstått?

 

jeg må vente halvannen uke til jeg. den 30 er det vår tur. og jeg gruuuuuer meg.

 

Ja, vi får ha det i tankerne ang. hverandres tanker om hverandres svangerskap :) ( oii, det var en rar setning)

 

Jeg håper det blir bedre etter ultralyd! og tror egentlig det.. ihvertfald hvis vi får se at alt er i skjønneste orden og at baby er frsik og rask og rigtig størrelse :)

 

Skjønner at du gruuer deg! og takk for at du tenker på meg på fredag.. heldighvis har vi time tidlig på morgenen, så må ikke gå å vente heile dagen på det.. Det synes jeg er bra!

 

Klem klem..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Kjenner meg så godt igjen i det du skriver, Vintersol :( Forrige svangerskap var så preget av disse tankene helt frem til ungen ble født...

 

Denne gangen var de første 14-15 ukene et mareritt, var overbevist om at det over hver dag jeg våknet. De siste ukene derimot har vært forholdsvis gode - men tanken om at det kan gå galt igjen er ikke langt unna.

 

Det blir nok aller verst når vi nærmer oss slutten av svangerskapet...har mange blandede følelser ang. fødsel, igangsetting, for tidlig fødsel osv...

 

Skal på ordinær UL neste uke, og da har vi ikke hatt UL siden uke 14. Er lovt ekstra oppfølging denne gangen også, så er spent på planen.

 

Heidi<3 : Lykke til på UL i morra!

 

Vintersol: Håper du snart kjenner liv og kan slappe litt av - vet det er tøft! *klem*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg har slett ikke turd å tenke så langt som til at jeg faktisk skal føde.. Annet enn at krise psykologen min har satt opp en time et par uker før termin.

 

Tror jeg må ta en dag av gangen.. og bare komme meg forbi morgendagen. og så ikke tenke så mye på fødsel før det nærmer seg.. Hvis man da klarer det.

 

Takk for lykkeønskningen celcius73.. :) og Lykke til i svangerskapet.. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Heidi<3: Jeg skjønner godt at du ikke klarer å tenke så langt frem i tid som til fødselen, slik var det for meg også forrige gang. Kunne ikke forstå at det skulle eller kunne gå bra i det hele tatt :(

 

Er nok litt mer avslappet akkurat nå. MEN det kommer perioder da det vil bli tøft og tanker vil nok komme denne gangen også.

 

Håper du får godt nytt på UL idag *klem*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...