Familieterapi som ikke fungerer.....hva nå?

[Anonym bruker]

Vi går til samtaler siden forholdet har gått laaangt ned i en bølgedal etter minste ble født. Kort fortalt lever fortsatt mannen herrens glade dager med gutteturer, trening, fest og moro, mens jeg sitter hjemme med en flokk med unger på mer eller mindre fast basis. Om jeg nekter han eller blir sur så blir det krangling. Jeg vil ikke være den som nekter han å leve, men skulle ønske jeg ble tatt litt hensyn til.

 

Terapeuten er "enig" med meg og forteller han i klartekst at han er en forvokst guttunge som må bli voksen og ta litt ansvar for sine 2 barn og utslitte kone. Vi har gjort konkrete avtaler (skriftlig) om at jeg skal ha frikvelder og at han skal delta i nattevåk. Allerede den første "frikvelden" min presterer han å sovne slik at jeg må bli hjemme (umulig å vekke). Noe som resulterer i at han faktisk får seg 11 timers søvn den natten! Jeg derimot sover 3-4 timer hver natt og har gjort det de siste 3 årene.

 

Er så forbannet at jeg syder! Hva er vitsen med samtaler og avtaler når de ikke er verdt blekket de er skrevet med? Avslutte samtaler eller hva? Jeg blir faktisk mer skuffet av at avtaler blir brutt enn når jeg ikke forventer noe.....