Toåringen min stjeler!

[Anonym bruker]

What to do, what to do? Jeg har verdens skjønneste lille toåring (selvsagt), men i det siste har hun begynt å ta med seg ting som ikke er hennes. Det startet med en lekebil i strømpebuksa fra barnehagen, dagen etter noen perler og noen dager etter det igjen, da mormor skulle hente henne, kom hun hjem med en bamse! Mormor stusset jo litt over bamsen, hun hadde ikke sett den før, men toåringen var veldig overbevisende og sa hun hadde fått den i gave av farmor så da fikk bamsen lov til å bli med hjem. Vi har et par ganger vært innom klesbutikker for barn med lekebord for ungen og før vi går pakker hun sammen noen leker som hun vil ha med.

 

Når vi prøver å prate med henne om det så sier hun bare at hun låner tingene. Vi har jo vært veldig opptatt av at hun (og vennene) må få lov til å låne ting av hverandre når de leker sammen, men jeg synes at hun tøyer den litt vel langt nå, selv om jeg som mor i blant må dra på smilebåndene over oppfinnsomheten hennes.

 

Noen som har noen råd om hva vi kan gjøre for å stoppe dette før det utvikler seg? Foreløpig har vi passet på at hun har måttet levere tingene tilbake selv til de voksne i barnehagen (men ikke foran alle barna) og vi har sagt hun ikke kan låne hva hun vil...

[Anonym bruker]

Du må ta det hardt fra begynnelsen av. Husk det at hun vil bli flinkere og flinkere i å lyge etterhvert som hun blir eldre.....

 

å flire av henne, er som å godkjenne og å godta det hun gjør..... Dette handler ikke lenger om å tøye ting langt, men om å bryte norsk lov!!!!

 

Og du ønsker IKKE et eldre barn som virkelig manipulerer dere med løgner!

[Anonym bruker]

Tror ikke du kan gjøre noe mere enn du gjør. Det vil si - forklare at dette var ikke fint gjort og la henne levere det selv tilbake. Jeg skulle ikke sørget at andre ikke ser det. Det er jo poenget at hun skjønner at dette var ikke bra.

Og ikke la henne lyge til deg. Der må du være streng.

 

Jeg husker fra jeg var liten: var på besøk hos ei vennine og jeg kom hjem med noen papira som tilhørte mora hennes. Mammaen min snakket vel alvorlig den gangen med meg og jeg måtte opp til nabodama og levere det tilbake selv. Og dette husker jeg i dag hvor pinlig det var! Jeg var jo for lita til å skjønne hva slags dokumenter jeg hadde tatt fra henne, men husker selve handlinga, leveringa tilbake.... Aldri gjort det etter det.

[Anonym bruker]

Du må ta det hardt fra begynnelsen av. Husk det at hun vil bli flinkere og flinkere i å lyge etterhvert som hun blir eldre.....

 

å flire av henne, er som å godkjenne og å godta det hun gjør..... Dette handler ikke lenger om å tøye ting langt, men om å bryte norsk lov!!!!

 

Og du ønsker IKKE et eldre barn som virkelig manipulerer dere med løgner!

 

Syns denne var litt VEL drastisk...hun er BARE 2 åR! Selvsagt trenger hun å lære at man ikke bare kan ta med seg ting, men en 2-åring er ikke moden nok til å LYGE med vilje...

[2 hjertegull :)]

Ho må jo enkelt og greit lære seg at man må spørre først

Kanskje må hun beklage at hun ikke spurte først, når hun leverer tilbake? Det vil jeg tro er en god ide. De skal faktisk kjenne litt på "skammen" over å ha gjort noe som ikke er lov...

[Anonym bruker]

Toåringer stjeler ikke!

[Anonym bruker]

#6: Overskriften var mest for å fange oppmerksomheten deres. Enig i at toåringer ikke stjeler, men vi kan ikke la henne "låne" ting av folk uten å spørre heller... Da er sjansen stor for at det vil utvikle seg.

 

#3 og #5: Jeg er enig i at det er viktig at det ikke skal være behagelig å returnere ting, men det holder vel at hun må levere det til de ansatte i barnehagen? Har jo ikke lyst til at hun skal gjøre det foran barna og dermed risikere å bli ertet for det.

 

Tenkte kanskje det var noen her inne som har opplevd det samme og har noen tips som har funket for dem...

[Anonym bruker]

Hun gjør jo ikke noe galt. Hun gjør bare det dere har jobbet med å innprente i henne; nemlig at alle skal få låne!

 

Hun er faktisk bare to år!!! Og hun samarbeider med foreldrene sine så godt en toåring klarer, og forsøker å gjøre foreldrene sine fornøyd med noe dere har snakket mye om hjemme og som hun skjønner er viktig. Hun klarer ikke skille mellom butikkens leker, barnehagens leker, venninnenes leker etc.

 

Jeg synes du overvurderer jenta di veldig. Hun stjeler faktisk ikke på den måten du tenker.

 

Jeg ville fokusert mindre på å tvinge henne og vennene til å dele leker, så skal jeg love at dette går over helt av seg selv.

[steinbukk30]

Du må ta det hardt fra begynnelsen av. Husk det at hun vil bli flinkere og flinkere i å lyge etterhvert som hun blir eldre.....

 

å flire av henne, er som å godkjenne og å godta det hun gjør..... Dette handler ikke lenger om å tøye ting langt, men om å bryte norsk lov!!!!

 

Og du ønsker IKKE et eldre barn som virkelig manipulerer dere med løgner!

Are u for real? En toåring har ikke nødvendigvis begrep om eie, låne, stjele. Dette må vi lære dem. Den finnes mange gode metoder for begrepslæring - hva med å snakke og forklare? Og ja - det må kanskje gjøres flere ganger. Du trenger ikke straffe/ ta det hardt- barnet ditt kommer ikke til å bli en ungdomskriminell på en-to-tre.

[Anonym bruker]

Jeg har ingen planer om å straffe jenta mi og jeg ser selv at dette er en konsekvens av "dele/låne"-politikken vi (og mange med oss) har jobbet med. Men vi må jo si noe når hun kommer hjem med andres leker oppi strømpebuksa gang etter gang?!? Mitt spørsmål er hvordan man prater med en toåring om det på en fornuftig måte. Håpet at noen her har noen fornuftige triks.

 

Tror noen av dere tolker hovedinnlegget mitt som strengt - det var ikke meningen.

 

HI

[Anonym bruker]

Hahaha, måtte le litt nå Min jente på 2,5 år nasker i butikken! Hun er kjapp og jeg er gravid og tjukk og treig, og hun får av og til med seg et eple og tar smågodt. Jeg tar en alvorsprat med henne, og tar det med et smil og gjør opp for oss (sjelden de vil ha penger for det) i kassa. Herlighet, et så lite barn. Slapp av, det går seg til. Men du må såklart ikke godta det.

[Anonym bruker]

Innlegget ditt synes jeg er et fint eksempel på hvordan vi tror vi må "lære" ungene våre alt mulig. Min erfaring er at det meste av "oppdragelse" kommer helt naturlig, så lenge foreldrene er gode forbilder.

 

Enten kan du sette deg ned og si at dere forklarte det feil når dere snakket om å dele. Det er noen som eier alle lekene og sånn er det. Resten vil hun finne ut av selv.

 

Eller så kan dere roe ned fokuset på å dele, og da vil det også gå over av seg selv.

 

Så lenge dere foreldre er flinke til å dele (og si nei til å dele, det er like viktig, for at hun skal forstå butikken og barnehagen) både med hverandre og henne, så finner hun ut av dette selv.

[Anonym bruker]

Hehe, ja det høres vel ut som at vi ikke har gjort så veldig feil nå da. Har ikke fokusert veldig mye på det, men sagt at det er feil når det har skjedd. Og som dere skjønner så fokuserer vi ikke like mye på deling lenger heller

 

Litt fascinerende hvordan det slår tilbake på en at en prøver å lære ungen å dele/låne. Mye å lære vi voksne her også. Takk for innspill alle sammen.

 

HI

[stinen ♀ ♂ ♂]

Siden du vet at hun har lett for å låne med seg ting fra diverse steder, så ville jeg gjort det til en vane å spørre henne hver gang dere reiser. Når dere drar fra barnehagen ville jeg f.eks sagt at "Nå skal vi reise hjem, men da må vi først levere tilbake alle lekene vi har lånt i dag." Kanskje fisker hun opp noe småtteri fra strømpebuksa;) hehe..

 

Hvis ikke ville jeg bare tatt tiden til hjelp. Synes dere gjør helt rett allerede. Kan ikke forvente at en 2-åring skal snu over natta når hun kanskje ikke helt har forstått hva det å ta med seg andres ting innebærer.

 

Lykke til =)