mamma med seperasjonsangst.....

[Anonym bruker]

Min datter er 9,5 måneder, og jeg har ikke vært borte fra henne en hel natt enda. Jeg har vært borte fra henne på dagtid flere ganger, og da har min mor passet henne. Nå er jeg invitert i bursdag i en annen by, og det betyr at jeg vil være borte i minimum ett døgn. Føler meg som en idiot når jeg sier til venninnen at jeg lider av seperasjonsangst fra babyen min. De andre jentene er jo barnløse, men de viser full forståelse for hvordan jeg har det. Jeg føler meg som en dust. Jeg anser meg selv som ganske balansert og jordnær, og ingen hysterisk mamma. Men, å være borte fra lille bolla takler jeg altså ikke. Jeg vet at hun kommer til å ha det helt fint med pappa (og de har godt av å være alene sammen uten meg, det er jeg sikker på).

 

jeg kommer ikke til å dra, jeg bare vet det....er redd for å sitte som en fjott og bare lengte hjem...Til tross for at jeg TRENGER en hel natts søvn....

 

jaja, jeg måtte nå bare syte litt. Jeg er kanskje ikke helt alene om å være "hysterisk" avhengig av knotten...... Dere som har opplevd dette, når følte dere at det var greit å være borte fra baby en helg?

[Anonym bruker]

Jeg skal reise vekk en natt snart, og ungen er halvannet år. Det blir første gangen, og barnet skal være hjemme med pappaen. Jeg tenker det går helt fint. Vil jo selvfølgelig savne smurfen, men verden går ikke under.

[Anonym bruker]

Første gangen var hun 1 år og 9 mnd. Ingen av oss ville ha ungen på overnatting før hun var eldre og kunne snakke. Samme ble det med nr.2.

[Anonym bruker]

Jeg var borte fra ungene en natt i ny og ned fra ungene var 6mnd. Første gangen skulle jeg ikke noe, men jeg viste jeg trengte pass en natt om ikke så lenge så jeg spurte om farmor ville passe henne for å se hvordan det gikk og ikke minst hvordan det gikk med meg. Skulle det ikke gå var jeg ikke langt unna, for jeg ønsket å kunne kose meg litt når jeg faktisk hadde behov for barnepass. (barnefar torde ikke å være alene hele natten, han bodde og jobbet ett annet sted når barnet var lite så han så henne bare i helgene. Så farmor hadde bedre kontakt nesten)

Men det gikk veldig bra med barnet, barnet og farmor hadde storkost seg. Sovnet veldig seint, men ingen skriking og de hadde sovet lenge. Jeg derimot sov ikke så veldig bra, for jeg ventet på telefon om at jeg måtte komme.

Når jeg trengte barnevakt og ikke var så tilgjengelig fikk jeg sove siden jeg viste det gikk veldig bra hjemme.

[Anonym bruker]

Det høres ut som en veldig god ide, det å sove borte en natt, men ikke altfor langt unna. Her bor barnefar og jeg sammen, og barnefar har veldig god kontakt med datteren vår, så det blir ikke noe problem. Er nok kun meg som syns dette er tøft. Tulla er ei trygg lita frøken, og sover som regel godt om natta (men våkner mange ganger for å få smokken).

 

Kanskje jeg skal begynne med et besøk hos en veninne i nærheten, og så stå over denne turen denne gangen

 

Hi

[Oppnedx2]

VI har ikke hatt snuppa på overnatting og har kun hatt barnepass 3 ganger når vi har vært ute i noen timer etter hun har lagt seg så hun har ikke merket at vi er vekke. Hun er 18 mnd. Skal ikke ha henne på overnatting med det første heller, ser ikke behovet for å bare sende de vekk når man ikke føler behov for det. Ikke stress med det. Det kommer en dag for alt

[Anonym bruker]

Jeg var speiderleder en gang i tiden. Der var det to jenter som aldri hadde sovet en natt borte fra mor da de var 9 år. Gjett om det ble en utfordring for meg som fikk dem med på hyttetur da jeg var 15! For ungenes skyld håper jeg dere venner barna til å sove borte fra dere i hvertfal før de begynner på skolen.

[Gjest Heartbroken]

VI har ikke hatt snuppa på overnatting og har kun hatt barnepass 3 ganger når vi har vært ute i noen timer etter hun har lagt seg så hun har ikke merket at vi er vekke. Hun er 18 mnd. Skal ikke ha henne på overnatting med det første heller, ser ikke behovet for å bare sende de vekk når man ikke føler behov for det. Ikke stress med det. Det kommer en dag for alt

 

Nå skal jo ikke barnet sove borte, men hjemme sammen med pappa'en sin, så det blir jo ikke helt det samme.

 

Er sikker på at snuppa og pappa kommer til å kose seg veldig, det er bare mamma som må løsrive seg og innse at livet går videre selv om man har fått barn Og den tid kommer helt sikkert, så det er ingenting å stresse med - men det bør jo helst skje før barnet begynner på skolen da

[lille sprelle]

Jeg tror du må innse at selv om du er den viktigste i barnets liv akkurat nå, så kan andre passe like godt på barnet. Har du noen tanker om når du har tenkt til å gi slipp, sånn litt etter litt?

[Oppnedx2]

VI har ikke hatt snuppa på overnatting og har kun hatt barnepass 3 ganger når vi har vært ute i noen timer etter hun har lagt seg så hun har ikke merket at vi er vekke. Hun er 18 mnd. Skal ikke ha henne på overnatting med det første heller, ser ikke behovet for å bare sende de vekk når man ikke føler behov for det. Ikke stress med det. Det kommer en dag for alt

 

Nå skal jo ikke barnet sove borte, men hjemme sammen med pappa'en sin, så det blir jo ikke helt det samme.

 

Er sikker på at snuppa og pappa kommer til å kose seg veldig, det er bare mamma som må løsrive seg og innse at livet går videre selv om man har fått barn Og den tid kommer helt sikkert, så det er ingenting å stresse med - men det bør jo helst skje før barnet begynner på skolen da

 

åååå, *vims* fikk ikke den biten med meg at det var far som var hjemme og ikke noen andre ! Hehe. Gjør som du føler for HI, men da må jeg legge til en tilleggskommentar med det første innlegget mitt : "Har aldri hatt problemer med å la barnet være alene med far selv ved overnatting og lengre fravær, men ikke vært klar for å la andre passe over natten enda"

[Anonym bruker]

Hehe..ja, det er meg som er litt for bundet. Likte det Heartbroken sa Jada, ingen planer om å være sydd sammen med knotten til hun begynner på skolen hahaha Neida, jeg er velsignet med en kjempepappa til lillesnupp, så hun får det supert! Jeg er en pyse. Og det er jeg ikke til vanlig altså! Jeg er jo en sterk dame! Denne lille snuppa har redusert meg til en liten bløt pudding ;) hehe..det er kanskje en "førstegangsmamma" ting

 

"weekendturmedvenninner" here i come!!! Snart...men ikke heeelt enda

[kaklemor]

Jeg har enda ikke hatt overnatting borte på lillemann , men vi har ikke behovet.

 

Han er ti mnd.

 

Lengste jeg har vært borte fra han var når jeg skulle opereres. Da dro jeg 6 på morran og var hjemme to-tre på ettermiddagen. Han var hos pappaen sin så ingen barnevakt.

 

Jeg tar det som det kommer