Dere som er uføretrygdede...

[Anonym bruker]

Hva svarer dere når folk dere nettopp har møtt spør hva dere jobber med?

[Mamma`n til Will& Ailo]

Da svarer jeg at jeg er hjemmeværende.

[Anonym bruker]

Svarer at jeg jobber deltid som allmennpraktiserende lege men at jeg, pga.en nakkeskade som har forfulgt meg siden ungdommen gjør at jeg er 50% varig ufør.

[Anonym bruker]

Den siste jobben jeg hadde. Ev at jeg er sykemeldt. Noe jeg faktisk er nå.

[HvittHus]

Da sier jeg at jeg er midlertidig ufør, og som regel kommer det et oppfølgingspørsmål, hvor jeg kan utdype hvorfor. Hvis ikke pleier jeg å legge til grunnen.

[Anonym bruker]

Jeg er delvis ufør og svarer hva jeg jobber med. Om noen spør ytterligere sier jeg som det er, at en bilulykke gjorde at det ble slik og at min hverdag nå er å jobbe det jeg klarer og trene/hvile slik at jeg fortsatt skal klare å jobbe det jeg faktisk gjør.

[Anonym bruker]

Det kommer an på hvem som spør og om jeg er i humør til det som eventuelt følger av å si at jeg er ufør. Noen ganger sier jeg at jeg er husmor, noen ganger at jeg er hjemme og later meg, til folk som jeg skjønner at er genuint interessert så sier jeg at jeg er ufør.

 

Det handler ikke om at jeg skammer meg over å være arbeidsufør. Det handler om at jeg i grunnen synes det er veldig lite interessant å snakke om sykdommen min spesielt og helse generelt, og så fort man nevner ordet "ufør" så dreier samtalen gjerne inn på det sporet. Jeg har ikke lyst til å høre om kusina di som feiler det samme som meg, jeg har ikke lyst på medfølende blikk og hoder på skakke eller en diskusjon om trygdesystemet. Jeg har så mye mer ved meg enn den sykdommen jeg tilfeldigvis fikk, og som er mye artigere å fortelle om, og samtaleemnet absolutt skal være meg

[Anonym bruker]

og samtaleemnet absolutt skal være meg

 

OM samtaleemnet osv. Ikke og *rødme*