Ettåringen min våkner midt på natten, hysterisk.

[Katta_]

Jeg har en datter på 15 måneder, og de siste ukene har hun våknet i 3-tiden 4 (+/-) dager i uka og kan være helt hysterisk. Vi snakker tårer som spruter, bein som sparker og spreller og en gråt vi kun hører i denne sammenhengen. Dette foregår i ca. en time, hvor vi må holde og trøste henne, for så å legge henne i sengen (når hun ikke er hysterisk lengre) og gå inn og ut av rommet helt til hun sovner. Dette er så utrolig slitsomt for henne. Man merker stor forskjell på humøret hennes etter disse nettene (hvor hun er hysterisk) og det går utover alt fra humøret til matlyst. Dette er ei jente som har sovet natten gjennom siden hun var 5 måneder gammel uten særlige problemer. Hadde det ikke vært for at hun kan bli så hysterisk, ville jeg ikke bekymret meg og tenkt at nå er det vår tur med våkennetter, men det er helt fryktelig å se jenta mi på den måten. Dette er mitt første barn, så jeg har null erfaring med dette og vet ikke helt hva jeg skal gjøre. Helsestasjonen i kommunen min er en vits, så der er det ingen hjelp å få. Er det noen som har opplevd dette før, eller som kan tenke seg hva dette kan være og ikke minst, hva kan vi gjøre for å gjøre nettene bedre for henne??

 

Setter STOR pris på svar!

[Anonym bruker]

Søk opp Natteskrek her og på Google. Min jente hadde det, så jeg vet hvordan du har det. Vi kunne ikke engang trøste og holde henne, det ble det bare verre av.

 

Dersom du ikke synes det ligner på Natteskrekk, så anbefaler jeg å ta kontakt med Sovekarin.no.

 

Lykke til!

[Katta_]

Søk opp Natteskrek her og på Google. Min jente hadde det, så jeg vet hvordan du har det. Vi kunne ikke engang trøste og holde henne, det ble det bare verre av.

 

Dersom du ikke synes det ligner på Natteskrekk, så anbefaler jeg å ta kontakt med Sovekarin.no.

 

Lykke til!

Tusen takk for tips! Jeg får lese litt og se om jeg kjenner oss igjen, hvis ikke tar jeg kontakt med sovekarin. Igjen, tusen takk

[Anonym bruker]

Dette har vi også vært gjennom.

VI trøsta, tok opp, rugga osv.

Ingenting hjalp.

For hun var faktisk ikke våken! Og ved å ta henne opp gjorde vi det faktisk verre....

Vi måtte roe henne FøR hun ble hysterisk, og det var jo ikke så lett....

Det endte med at jeg sov på rommet hennes noen netter. på madrass på gulvet.

Jeg våkna når hun begynte å drømme, men før hun ble hysterisk.

Tok henne ikke oppda, for det var mer som en uro, ikke redsel.

Jeg bare hviska " mamam er her, mamma passer på jenta si, såå sååå, sove godt vennen min" osv

OG da klarte hun å sove rolig videre uten å få disse hysteriske anfallene.

 

Vi hadde også denne "rare" hysteriske gråten.

Den som bare kommer når de faktisk sover!

Jenta mi hadde øynene åpne og alt, men hun sov.

Så begynte vi å styre med henne, og da kom hun hvertfall ikke ut av drømmen og alt ble verre.

Særlig når pappan skulle trøste, for han tok henne opp for fort.

Når vi tok henne opp kjempa hun i mot, og virka som om hun ville til sengs igjen. Og la vi hene tilbake ble hun vertfall hysterisk! IKKE lett.

 

Tror tingen er å få roa FøR hysteriet setter inn.

Tok ikke mange nettene på gulvet på rommet hennes før hun sov rolig igjen. (Jeg la meg der etter at hun hadde sovna, og sto opp før hun våkna på mårran sånn at hun ikke skulle vite at jeg sov der. Ville ikke ha det som en vane!)

[TPK]

Har hun akkurat begynt i barnehage? Vi hadde det sånn de første ukene etter bhg-start, men gikk over av seg selv. Han var da 16 mnd.

[Godgutten 07 Junispire :-D]

Vi hadde det sånn fra 6 mnd alder til 2 år :-S. Men gutten vår våknet med det alt fra 5 ganger til 25 ganger på en natt... Fikk IKKE noe hjelp av leger, ble sååå frustrert, for er grusomt og se lille så redd og hysterisk. Heldigvis jobbet ikke jeg, ellers hadde jeg slitt med og klare jobben. Fikk beskjed om at vi måtte vente og se ann før vi gikk lenger med noe behandling, i form av innsovningsdråper osv. Men HELDIGVIS traff vi på en lege før vi kom så langt, da var gutten vår litt over 2 år. Han sa dette var en form for natteskrekk. Og ba oss notere oss tidspunktet hadde våknet på for og se om det var en rutine på det. Og jo, vi la han i 7 tiden, var lett og legge og han sovnet lett. Våkningen begynte alltid rundt 11, noen ganger halv 11 eller nærmere halv 12. Men vi hadde en ca tid. Da fikk vi beskjed om og gå inn og vekke han FØR han våknet selv, altså i 10 tida, plukket han opp og fikk litt kontakt. Det viktige var og få han ut av den dyyype søvnen, for legen mente han sov FOR dypt ( om du skjønner) :-). Allerede etter første natt merket vi forskjell, og 3. natta sov han UTEN våkning i det heletatt. Og har aldri hatt noe siden. Vi kunne ikke skjønne at det skulle være sååå lett, så det var en drøm og få sove hele netter :-). Håper dette kan hjelpe deg, for er virkelig vært et forsøk ;-)

[Katta_]

Heisann! Natteskrekk kan høres ut som hva vi har med å gjøre. Selv om jeg trodde hun var våken, men som det er nevnt, så er jo øynene oppe.. Vi har hatt tre gode netter nå, så vi får håpe det varer denne gangen..

Nei, hun har gått i barnehage siden hun var 7 måneder..

Men tusen takk for innspill, alle sammen

[Anonym bruker]

kanskje hun ser noe i soverommet som dere voksne ikke ser.

[Anonym bruker]

Sikkert mareritt. Vanlig i den alderen. Spør om råd på helsestasjonen

[VinterSol+2]

Dette er veldig veldig vanlig, og selvom det er slitsomt, så er det ikke noe å være redd for.

 

Det går som regel over av seg selv etter en periode, -og har sammenheng med enorme mengder inntrykk og utvikling de skal gjennom i den perioden.

 

ELdste hadde det sånn en ganske lang periode, vi valgte å bare sette /legge henne mellom oss i sengen, ha på dus belysning og sitte og snakke rolig med hverandre til hun roet seg. Vi kunne ikke ta på henne, snakke med henne eller lignende, da ble det bare verre. Men når hun hørte våre stemmer, så ble hun etterhvert roligere.

 

Som sagt, dette er noe mange mange må gjennom, og dere gjør bare vondt verre om dere gjør en kamp ut av det, da får barnet dårlige soveassosiasjoner, og det høres det jo ikke ut som om hun har i utgangspunktet, så om dere bare "rir den av" så kommer dere ganske raskt tilbake i gammel rytme igjen, når det gir seg. (med hederlige unntak, så klart, som noen over her nevnte, finnes det de som holder på sånn i over ett år, men dette er ofte barn som sover lett fra før av)