Noen som har gått til alters alene?

[Anonym bruker]

Er dette like vanlig som sammen med far\annen som følger? Eller blir det sett rart på? Hvordan gjorde dere det?

 

 

Jeg sitter å tenker på bryllupet og vielsen vi vil ha. Mannen kommer fra en "hel" familie, og har en bestekamerat som skal være forlover.

Min familie er mer "splittet" og jeg er litt merkelig. Har ikke hatt en far i oppveksten, har en stefar, men han vil jeg ikke gå opp med. Vil heller ikke gå med mannen min, for vil gjerne at han skal vente der oppe. Vil gå alene, er jeg som gifter meg selv bort. Men redd for at det blir sett på som stakkarslig, eller rart. Har heller ingen søstre eller bestevenninne som kan være forlover, jeg vil gjerne ha min bestekompis som forlover. Vi har kjent hverandre siden vi var små. Så det blir jo og litt utradisjonelt.

[Sillylilly]

Jeg har vært i bryllup hvor bruden kom alene (hadde med seg to brudepiker, da, men). Det var veldig fint! Gjør det du er komfortabel med!

[Anonym bruker]

Jeg er ikke gift selv, men har vært i et bryllup hvor bruden gikk opp alene. For henne var det naturlig. Hun var godt voksen og faren hennes var død og hun har ingen søsken heller. Jeg syns ikke det var noe rart. Sønnen hennes gikk opp først som brudesven.

[Gjest Ziva]

Hvorfor ikke få bestekompisen til å følge deg opp

Hva med en onkel eller fadder.

Men fult mulig å gå opp alene også.

 

Uansett så blir det deres dag

[Anonym bruker]

Onkler er ikke aktuelt, og heller ikke fadder. Hehe. Er ikke lett dette. Hmmm. Har egentlig ikke tenkt på han, men han kan jo kanskje det. Hmmm.

 

 

Kommer jo til å ha sønnene mine som brudesvenn, og kanskje niesen og nevøen til mannen, så blir jo ikke helt alene.

[Anonym bruker]

Er dette like vanlig som sammen med far\annen som følger? Eller blir det sett rart på? Hvordan gjorde dere det?

 

 

Jeg sitter å tenker på bryllupet og vielsen vi vil ha. Mannen kommer fra en "hel" familie, og har en bestekamerat som skal være forlover.

Min familie er mer "splittet" og jeg er litt merkelig. Har ikke hatt en far i oppveksten, har en stefar, men han vil jeg ikke gå opp med. Vil heller ikke gå med mannen min, for vil gjerne at han skal vente der oppe. Vil gå alene, er jeg som gifter meg selv bort. Men redd for at det blir sett på som stakkarslig, eller rart. Har heller ingen søstre eller bestevenninne som kan være forlover, jeg vil gjerne ha min bestekompis som forlover. Vi har kjent hverandre siden vi var små. Så det blir jo og litt utradisjonelt.

 

Her gikk jeg halve veien til alters alene, på midten møtte min kommende mann meg, så gikk vi sammen den siste delen.. Det var som å bokstavligtalt gå inn i ekteskapet sammen Barnet vårt gikk forran oss

[LillaGorilla♥♥]

Jeg har værti et bryllup der bruden kom opp sammen med ungene.

[Anonym bruker]

 

Her gikk jeg halve veien til alters alene, på midten møtte min kommende mann meg, så gikk vi sammen den siste delen.. Det var som å bokstavligtalt gå inn i ekteskapet sammen Barnet vårt gikk forran oss

 

 

 

Det var jo en koslig måte å gjøre det på da.

Skjønner at det er mange muligheter her.

 

 

HI

[Koala *g07*]

Hadde jeg giftet meg skulle sønnen min ha fulgt meg opp da jeg ikke har noen pappa lenger.

[Anonym bruker]

Jeg synes det hørtes helt greit ut. Har ikke vært i veldig mange bryllup, men har vært borti at en gutt har vært forlover for bruden.

Hva med at din mor evt "gir deg bort"?

Ellers er jeg enig i at du ikke blir gitt bort, men går frivillig inn i dette. Min far (som er prest) er sterkt imot denne "gi-bort" tradisjonen, som visstnok er noe amerikansk vi nordmenn først har begynt med de siste årene.

Hvis samboer her får ut fingern er det lite sannsynlig at det blir noen gi-bort-seremoni her heller.

[mamma_til_gutt]

Mamma gikk sammen med oss 3 barna. Ble veldig bra!

[Gjest <3gutt11&?2012+engler<3]

Hva med din mor? Her blir det mor som følger meg til alters når den tid kommer, min far har vært fraværende i mange år, så vil ikke ha han ved min side ned til alteret.

[Anonym bruker]

Er dette like vanlig som sammen med far\annen som følger? Eller blir det sett rart på? Hvordan gjorde dere det?

 

 

Jeg sitter å tenker på bryllupet og vielsen vi vil ha. Mannen kommer fra en "hel" familie, og har en bestekamerat som skal være forlover.

Min familie er mer "splittet" og jeg er litt merkelig. Har ikke hatt en far i oppveksten, har en stefar, men han vil jeg ikke gå opp med. Vil heller ikke gå med mannen min, for vil gjerne at han skal vente der oppe. Vil gå alene, er jeg som gifter meg selv bort. Men redd for at det blir sett på som stakkarslig, eller rart. Har heller ingen søstre eller bestevenninne som kan være forlover, jeg vil gjerne ha min bestekompis som forlover. Vi har kjent hverandre siden vi var små. Så det blir jo og litt utradisjonelt.

 

jeg har en fantastisk far som drømmer om å gå opp med meg, men han får ikke lov.

vi lever i 2012 og ingen kan gi meg bort. for ingen eier meg, og ingen skal komme til å eie meg. akkurat som ingen gir bort mannn min til meg.

 

det er en gammel tradisjon som burde dø ut. men fordi det jo er ganske søtt så fortsetter mange å la seg gi bort

 

så jeg syns du skal gå opp alene, og om noen spør (det gjør de helt sikkert ikke) så sier du bare "vi lever i 2012, jeg har stemmerett og kan ikke gis bort eller eies". eller "jeg skal da ikke eies av noen og skal da heller ikke bli gitt bort som en gave.. heheh"

[MrsMilla]

Jeg gikk alene!

 

Dette fordi denne skikken kommer av at jentene er fars eiendom til han gir de bort til framtidig ektemann.

Jeg er ingens eiendom, men en selvstendig dame som sammen med min selvstendige mann har inngått en kjærlighetsavtale for resten av livet.

Før bodde de jo også hjemme til de flyttet sammen med ektemannen...

 

Var en fantastisk romantisk seremoni - vi giftet oss på et tun, altså ute, en perfekt sommerdag for noen år siden.

Hadde brudepiker og svenner - alle barna som ville som var under fem fikk bli med og gå :-)

[Gjest sommerfuggel i vinterland]

 

Dette er jo også en måte å gjøre det på

[nurkisimaven]

Skal gå med stesønnen min:-)

[Anonym bruker]

Jeg har bare stefar, men følte det var unaturlig å gå opp med han, så morfar følgte meg opp:)

[csu]

Jeg gikk opp kirkegulvet alene tantebarna mine (2 stk) gikk foran men forsvant fort (for å være ærlig tror jeg ikke at jeg hadde enset om de var foran eller bak akkurat da!). Føltes helt naturlig å gå mot min kommende mann uten noen ved min side. Jeg ville at både han og mamma skulle se meg komme gående, så noe annet var aldri noe alternativ. Lykke til med giftermålet! Skulle gjerne gjort det igjen selv

[Mamma´n til lillemor]

Jeg gikk sammen med mannen min. Som noen flere nevner her ville heller ikke jeg gis bort, det er ikke min fars oppgave. I tillegg hadde vi bodd sammen er par år før vi giftet oss, så jeg syntes sånne tradisjoner ble litt bakvendt.

 

Gå alene hvis det føles riktig for deg og din fremtidige. Ingen andre har noe med det.

[Anonym bruker]

Skal gå med stesønnen min:-)

 

Hvorfor ikke med pappan din?=) Bare lurer altså.

 

Jeg skal gå med faren min!

[Anonym bruker]

Jeg vil ikke gå med min mamma heller. Vi har ikke hatt det beste forholdet opp igjennom.

 

 

Jeg har bestemt meg for å gå opp alene, mulig at mannen min (eller kommende mann for å være korrekt iføge dib ) kommer og møter meg halvveis.

 

HI

[nurkisimaven]

Han sviktet meg som liten. ønsker ikke å gi han den gleden etter å ha påført meg så mye sorg:-)

[Anonym bruker]

Han sviktet meg som liten. ønsker ikke å gi han den gleden etter å ha påført meg så mye sorg:-)

 

 

Uff. Faren min har også sviktet meg. Han var utro mot mamma flere ganger, og slo henne. Han var også sykt selvopptatt. har egentlig aldri brydd seg om meg. Så min far skal heller ikke få gleden. Her skal jeg gå alene.

 

Hva har din far gjort nurkisimaven? Du trenger ikke svare om du ikke vil. Sender deg en klem:)

[Førstemann]

Jeg ble fulgt opp av min far, min søster ble fulgt av min bror siden pappa skulle spille (er organist)

 

Jeg er enig i at det egentlig er en fryktelig teit tradisjon, og synes løsningen med at mannen møter på halvveien eller ihvertfall så man får gått det siste stykket sammen er symbolsk og fint. Det er noe jeg også ville kommentert i en tale for å få fokuset over på hva bryllupet handler om for dere:)

[Vossafår]

Min sønn fulgte meg opp, selv om min far er oppgeående Viktigere for meg at sønnen min 'aksepterte' sin stefar og var en del av handlingen enn min far.