Er jeg vanskelig?

[Anonym bruker]

Min samboers far ser vi veldig sjeldent, toåringen vår er livredd for han, og han fortsetter bare å "skremme" ved å være altfor frampå og skal skremme og tulle med henne de få gangene han er på besøk. Nå har han fått seg en kjæreste som er akkurat lik. F.eks så var de innom i en halvtime i går for å hilse på siden de var i byen. De kommer rett bort når de ser hun løper andre veien og skal pelle på henne mens de syns det er moro at hun er så redd. Vi har sagt fra mange ganger at de må la henne (hun har alltid vært skeptisk til "fremmede") bli varm i trøya før de begynner å holde på sånn. De har vært sammen i noen få mnd og vi har hilst på kjæresten hans to ganger. Nå har hun begynt å kalle seg selv (til og foran barnet) både bestemor, farmor og tante.

Jeg er ikke interessert i at hun skal kalle seg noenting, faren hans er så vidt en bestefar og ikke særlig interessert, men det er nå så.

Er jeg kjip hvis jeg sier at hun kan kalle seg selv ved navnet sitt?

[Gjest Lykkeliggift_]

Min samboers far ser vi veldig sjeldent, toåringen vår er livredd for han, og han fortsetter bare å "skremme" ved å være altfor frampå og skal skremme og tulle med henne de få gangene han er på besøk. Nå har han fått seg en kjæreste som er akkurat lik. F.eks så var de innom i en halvtime i går for å hilse på siden de var i byen. De kommer rett bort når de ser hun løper andre veien og skal pelle på henne mens de syns det er moro at hun er så redd. Vi har sagt fra mange ganger at de må la henne (hun har alltid vært skeptisk til "fremmede") bli varm i trøya før de begynner å holde på sånn. De har vært sammen i noen få mnd og vi har hilst på kjæresten hans to ganger. Nå har hun begynt å kalle seg selv (til og foran barnet) både bestemor, farmor og tante.

Jeg er ikke interessert i at hun skal kalle seg noenting, faren hans er så vidt en bestefar og ikke særlig interessert, men det er nå så.

Er jeg kjip hvis jeg sier at hun kan kalle seg selv ved navnet sitt?

 

Du kan ikke bestemme hva hun skal kalle seg, det får nå være måte på, synes du er pirkete. Men du kan fortelle paret om hvordan de på best mulig måte kan ta kontakt med jentungen og at de ikke bør skremme henne siden hun er skeptisk til fremmede. Henger du deg opp i hva hun kaller seg, er det garantert sur stemning mellom dere.

[Anonym bruker]

Vi har sagt fra så mange ganger, men de eier ikke sosiale antenner i det hele tatt. Jo mer redd hun er, jo mer skal de holde på. De kan bevisst gå mot henne bare for at hun skal skrike og løpe andre vei. Jenta vår er ikke sånn med noen andre, har aldri vært det heller. Jeg takler ikke dama og er jeg har virkelig ikke lyst til at hun skal være selvutnevnt bestemor for mitt barn. Hun har sine besteforeldre og hun har egne barnebarn.

HI

[Anonym bruker]

Hadde kalt henne med navn jeg da. Synes ikke noe at folk tar det for gitt at de er "besteforeldre" når de knapt er kommet innenfor famillien... De bør iallfall spørre.

Samboeren til min far har vert i familien i mangen år, men er først nå barna har begynt å si bestemor.

[Anonym bruker]

Vi har sagt fra så mange ganger, men de eier ikke sosiale antenner i det hele tatt. Jo mer redd hun er, jo mer skal de holde på. De kan bevisst gå mot henne bare for at hun skal skrike og løpe andre vei. Jenta vår er ikke sånn med noen andre, har aldri vært det heller. Jeg takler ikke dama og er jeg har virkelig ikke lyst til at hun skal være selvutnevnt bestemor for mitt barn. Hun har sine besteforeldre og hun har egne barnebarn.

HI

 

Takler du ikke dama fordi du ikke takler tanken på at hun erstattet moren din, eller fordi hun er et ekkelt og ufordragelig menneske?

[Gjest Trollmor77]

Etter min mening så er kjæresten til svigerfaren din verken bestemor, farmor eller tante. Og dermed skulle du kunne be henne om at hun skal kalle seg ved sitt navn når hun er i lag med barnet ditt. Ville også ha reagert på samme måte som deg.

[Anonym bruker]

Ingen kan erstatte verken min mor eller hans mor som bestemor, men det er måten hun oppfører seg på ovenfor jenta mi. Det er ikke morsomt å erte et barn som er redd.

HI

[Anonym bruker]

Ingen kan erstatte verken min mor eller hans mor som bestemor, men det er måten hun oppfører seg på ovenfor jenta mi. Det er ikke morsomt å erte et barn som er redd.

HI

 

Så du hater dama av hele ditt hjerte fordi hun ikke er flink i samspill med et barn? merkelig... Tror at hvis dere begge firer litt på kravene, vil samarbeidet bli noe bedre. Du må bare bite i deg at du misliker tanken på at faren din har fått ny kjæreste, og prøve å være saklig. Og tro meg, fiendtlig innstilling overfor folk smitter over på svært små barn, slik at de heller ikke liker vedkommende.

[Anonym bruker]

Det er ikke kjæresten til faren min, det er kjæresten til min svigerfar. Min far er gift på nytt med ei som faktisk er like fullt bestemor som min mor og min samboers mor.

Jeg har heller ikke sagt at jeg hater henne, men at jeg ikke kan fordra henne. Det er ikke bare fordi hun ikke kan oppføre seg ordentlig foran barnet mitt, men hele dama er bare ufordragelig.

HI

[Gjest Mentha & Junior]

Dette var kanskje ikke akkurat det du spurte om, men jeg ville virkelig satt foten ned når de kom på besøk og sagt at det ikke var aktuelt at de fikk skremme barnet mitt på den måten. Hvis jenta virkelig blir skremt så bør det tas til følge og dere som foreldre bør stille opp (fysisk om det trengs) for å forhindre at de får herje med henne som de vil.

Jeg hadde en sånn grandonkel da jeg var liten. Han bodde i utlandet og kom kun hjem til jul eller sommer en gang innimellom, men da var han både høylytt og brautende og skremte vannet av meg med hardhendte klemmer og "jaging" som du beskriver. Tror ikke familien skjønte hvor ille det var, for jeg fikk alltid beskjed om å "leke litt med grandonkel, siden han ikke hadde sett meg på så lenge". Hadde mareritt om at han da jeg var liten, og får fortsatt en ekkel følelse når jeg tenker på han, selv om han døde for mange år siden. Huff!

 

Når det kommer til hva de bør kalles så kan du jo poengtere ved å kalle henne ved navn (om du ikke vil ta diskusjonen direkte), eller så må du bare gjøre det klart for henne at hun er ikke akkurat kvalifisert til tittelen bestemor når hun har vært i livet til jenta kun et par mnd.

Jeg mener i alle fall ikke at et kjæresteforhold til en bestefar automatisk gjør at man bli bestemor.

[Eliane]

dere må lese hi sitt innlegg før dere begynner å kritisere!!

det er ikke hennes far som har sått ny kjæreste, det er svigerfaren!

voksne mennesker må jo kunne klare å høre etter hva foreldrene sier! det er ikke noe gøy at farfaren skremmer banet med vilje fordi han synes det er gøy! hva slags idiotoppførsel er det da??!

og den såkalte bestemora, ho burde i alle fall jekke seg noen hakk ned. jeg hadde gitt klar beskjed, omtaler denne damen med navn, og ber de være litt vare i forhold til hvordan de skal føre seg mot ditt barn!! la hanne komme til dem når hun er klar for det og skrekken for dem er godt over.

[Gjest yrild]

Jeg ville blitt sint hvis min far behandlet en av våre barn sånn og sagt hardt (og om nødvendig veldig sint) ifra.

 

Kjæresten til pappa hadde jeg bare kalt ved hennes navn. Da gjør barna det også :-)

[Gjest yrild]

og så nå at det var svigerfar, så hadde da latt min mann bli sint :-)

[Koala *g07*]

Jeg synes du ikke er prikete ved å synes det er rart hun skal få tilnavn av type bestemor når hun tross alt bare er en kjæreste av farfar.

 

Men når det gjelder kontakten med barnet og de voksne så kan du jo først si at hun er en del skeptisk, men la de prøve seg frem. Tviler det hjelper at du bærer henne rundt for å unngå reakjoner. Plutselig er de venner for livet

[Anonym bruker]

Tro meg, vi har sagt fra begge to på at de må være litt mer forsiktige når de kommer å la henne komme til de først. Men det synker ikke inn hos de, som sagt så eier de ikke sosiale antenner. Heldigvis så er det sjelden vi ser de.

HI

[gutt11spire12]

Synes ikke du er pirkete, damen må jo mangle sosiale antenner!!

[Anonym bruker]

Jeg ville nok bare fortsatt å si ifra slik du allerede gjør. Hører de ikke etter, så kan du godt være enda mer bestemt. Uansett sosiale antenner, ender du med å skrike inn i øret til farfaren at han skremmer barnet og må slutte å plage henne, eller smekker han på fingrene når han pirker borti henne, så kanskje han tar hintet da. De som har lite sosiale antenner må ofte få det inn med teskje og en opplevelse som de ikke glemmer Men for oss med antenner så er det vanskelig å gjøre slikt.

 

Når det gjelder kjæresten til din svigerfar, så ville jeg kalt henne ved navn, så vil antagelig det bli det barna gjør også. Jeg ville nok syntes det var for ubehagelig å si ifra direkte til henne, selv om jeg også reagerer på at hun kaller seg slikt for barnet.

[Anonym bruker]

Vi sa fra på en ordentlig måte at hun kan kalle seg ved navnet sitt, siden vi akkurat hadde blitt kjent med henne og syns at det passet best.

Da sa svigerfar at de syns det var så rar stemning hos oss da vi var på besøk, så hun ville ikke komme på besøk noe mer.

Og siden hun ikke ville det, kunne vi ikke regne med å se han så mye framover heller.

HI

[Gjest Lykke Fryd ♥]

Syns det er helt greit at dere bestemmer om hun skal ha en tittel i forhold til barnet og eventuelt hvilken tittel det skal være.

[Gjest sug lut]

Da ville de enkelt og greit ikke fått ha noe med mitt barn å gjøre. Du har ansvar for ungen din langt framfor ansvaret for følelseslivet til evt sårete voksne.

[2 hjertegull :)]

Dette var kanskje ikke akkurat det du spurte om, men jeg ville virkelig satt foten ned når de kom på besøk og sagt at det ikke var aktuelt at de fikk skremme barnet mitt på den måten. Hvis jenta virkelig blir skremt så bør det tas til følge og dere som foreldre bør stille opp (fysisk om det trengs) for å forhindre at de får herje med henne som de vil.

Jeg hadde en sånn grandonkel da jeg var liten. Han bodde i utlandet og kom kun hjem til jul eller sommer en gang innimellom, men da var han både høylytt og brautende og skremte vannet av meg med hardhendte klemmer og "jaging" som du beskriver. Tror ikke familien skjønte hvor ille det var, for jeg fikk alltid beskjed om å "leke litt med grandonkel, siden han ikke hadde sett meg på så lenge". Hadde mareritt om at han da jeg var liten, og får fortsatt en ekkel følelse når jeg tenker på han, selv om han døde for mange år siden. Huff!.

 

 

Det er så sant altså! Barn skal ikke tvinges til kontakt med noen bare fordi "det er jo bare xxx".. Barna trenger ikke å kjenne personen, selv om vi som voksne gjør det, og de skal ikke tvinges til å gi klemmer o.l.

 

Man overkjører barna totalt, og det er et overgrep mot dem.

Det var jo veldig vanlig før, og jeg har en bestefar som vi sjeldent så som barn, som både var hardhendt og røff. Det å bli tvingt til å klemme både han og bestemor (som vi jo heller ikke kjente), var ikke noe særlig, og vi har ikke noe godt forhold i dag.

 

Hvis barnet mitt reagerer med frykt på noen, hvem det måtte være, så får hun sitte på fanget, og jeg skjermer henne fra denne personen.

Hun trenger heller ikke gi nattakos, hadekos, eller noe som helst til noen om hun ikke vil! Ikke meg eller pappan heller.

Men hun skal lære at hun kan SI hadet, og godnatt osv.

 

Huff, her kuppa jeg visst tråden din litt HI, beklager!

[Anonym bruker]

Nei, det går bra Men nå som hun ikke vil ha noe med oss å gjøre, så slipper vi det "maset" fra de, selv om det er veldig barnslig av svigerfar å ikke ha noe med oss å gjøre fordi hun ble furten.

HI

[Anonym bruker]

Jeg synes man skal prøve å legge litt godvilje til i slike situasjoner, for å ikke frastøte seg familie totalt. Det er nok tydelig for alle parter at du ikke kan fordra dama, osv, siden de reagerte på "rar stemning", og (hun) hadde bestemt seg for ikke å besøke dere mer.

Greit at disse personene er av den framfuse typen, men gå litt i dere selv også. Det er alltid menneskers intensjoner som teller, mener jeg, framfor handlingene deres. Har disse menneskene noengang ment å være ondskapsfulle, slemme, osv, med datteren deres? Tviler på det. De trenger bare litt hjelp til håndtering, og da lønner det seg å si ting i en god tone, og samtidig passe seg for å si alt eller dårlig skjule at man misliker dem.

Kanskje er datteren deres i overkant følsom også? da søsteren min fikk sin første sønn, fikk vi beskjed om å ikke snakke om julenissen og lage julenissestemme, for han ble så skremt, stakkar. Alle reagerte, for å si det sånn, og sønnen endte opp som den overbeskyttede typen.

 

Uansett: Som voksne mennesker synes jeg dere bør klare å holde en god tone, se på intensjonene først, og svelge et par kameler i ny og ne.

Når det gjelder bestemortittelen, osv, se på intensjonen hennes: Hun har behov for vise at hun vil være en del av familien, hun "tilbyr" seg bestemorrollen, og for henne kan dette være en forsøk på å skape nærhet og fortrolighet. Ikke rart hun blir lei seg når dette blir avvist, for hun har jo ikke ment noe vondt.

Beskytt jenta deres i normal grad når det er nødvendig, men ikke gjør folk lei seg, og ikke støt fra dere familie.

[Anonym bruker]

Syns du er littegrann vanskelig, ja. Ikke så big deal at det er verdt å gjøre seg til uvenns med folk, dette?