Er jeg helt urimelig ?

[Anonym bruker]

Jeg er gravid og ventet mitt 3. barn sammen med min mann. Jeg har termin i oktober.

 

Jeg og min mann diskuterer det å reise vekk fra familien. Det har seg slik at han skal på utryknings-lag en hel helg i begynnelsen av juni. Det er helt greit, de skal reise bort og kose seg.

 

når han returnerer skal han på en 8 dagers øvelse med hjemmevernet hvorpå eldstemann skal opereres ( Ta mandlene) og hvor yngstemann har bursdag. Dette er også helt greit, fordi han ikke kan noe for det. Vi skal selvfølgelig søke om velferdspermisjon, men tviler vell på at det blir gitt.

 

Saken er at i begynnelsen av september skal han bort 2 helger på rad med jobben. det er snakk om to forskjellige arrangement og det er bare kos. Saken er at jeg mener at han kan velge ett av disse arrangementene, og være hjemme med oss den andre helgen. Jeg er høygravid på den tiden og sikkert ganske sliten, og med tanke på at han reiser bort en del den sommeren alene så føler jeg at han bør være hjemme en av helgene i september. Han mener at jeg er urimelig, er jeg det?

[Anonym bruker]

enig med deg. og lo for øvrig godt av at han skal på "utrykningslag"....

[Gjest Lykkeliggift_]

Reiser du bort noe som helst alene? Med jobb, venninner osv? hvis du ALDRi reiser, hadde jeg forlangt at han kunne droppe noe av "kosen" og heller være hos familien. det er ikke slik lenger at dama skal sitte hjemme og ruge mens mannen flyr rundt hele tiden.

[Anonym bruker]

September kan han droppe begge!

[Gjest peacock]

Egentlig enig med deg. Dere har to barn du må passe på selv om du er gravid. Har han ikke oppbrukt sin alenetidkvote til sommeren? Om det bare er kos synes jeg han kan bli hjemme og hjelpe sin høygravide kone. Det er ikke bare bare å ha et barn i magen!

[Moden mamma til 3 :)]

Du er IKKE urimelig!

[Gjest Heartbroken]

Jeg hadde nok ikke hatt problemer med at mannen reiste på alle de planlagte turene. Men så er jeg vant med at han er mye borte på jobb og har aldri problemer med å være alene.

 

Det viktigste for dere er nok å ha en dialog, og jeg syns ikke det er urimelig å forvente at mannen tar hensyn til sin gravide kone. Man vet at man kan bli hormonell og sliten på slutten, og hvis du ikke er komfortabel med at han reiser, bør han rette seg etter det. Det er tross alt ikke så mange ganger i livet man går gravid, og bør kunne forvente litt ekstra spesialbehandling i denne perioden.

 

Så jeg syns ikke du er urimelig:)

Endret 16. april 2012 av Heartbroken

[Koala *g07*]

Hva er et utrykningslag? KNIS:D

Tror uansett du er den eneste som kan svare på hvorvidt du har energi og ork til å være alene med barna. Om dere ikke har noen andre muligheter for barnepass, så bør han vel strengt talt revurdere disse septemberhelgene.

[Anonym bruker]

Jeg hadde nok ikke hatt problemer med at mannen reiste på alle de planlagte turene. Men så er jeg vant med at han er mye borte på jobb og har aldri problemer med å være alene.

 

Det viktigste for dere er nok å ha en dialog, og jeg syns ikke det er urimelig å forvente at mannen tar hensyn til sin gravide kone. Man vet at man kan bli hormonell og sliten på slutten, og hvis du ikke er komfortabel med at han reiser, bør han rette seg etter det. Det er tross alt ikke så mange ganger i livet man går gravid, og bør kunne forvente litt ekstra spesialbehandling i denne perioden.

 

Så jeg syns ikke du er urimelig:)

 

Tror ikke HI har problemer med å være alene, men det er urimelig når den ene i forholdet flyr rundt og koser seg og har masse barnefri, mens den andre parten sitter hjemme som rugehøna på egg og ikke kommer seg noen vei.

[*Lissi*]

Han som er urimelig. Er tungt på slutten.

[Anonym bruker]

Jeg er gravid og ventet mitt 3. barn sammen med min mann. Jeg har termin i oktober.

 

Jeg og min mann diskuterer det å reise vekk fra familien. Det har seg slik at han skal på utryknings-lag en hel helg i begynnelsen av juni. Det er helt greit, de skal reise bort og kose seg.

 

når han returnerer skal han på en 8 dagers øvelse med hjemmevernet hvorpå eldstemann skal opereres ( Ta mandlene) og hvor yngstemann har bursdag. Dette er også helt greit, fordi han ikke kan noe for det. Vi skal selvfølgelig søke om velferdspermisjon, men tviler vell på at det blir gitt.

 

Saken er at i begynnelsen av september skal han bort 2 helger på rad med jobben. det er snakk om to forskjellige arrangement og det er bare kos. Saken er at jeg mener at han kan velge ett av disse arrangementene, og være hjemme med oss den andre helgen. Jeg er høygravid på den tiden og sikkert ganske sliten, og med tanke på at han reiser bort en del den sommeren alene så føler jeg at han bør være hjemme en av helgene i september. Han mener at jeg er urimelig, er jeg det?

 

når i oktober er termin?

[Gutta er ute og puppene henger]

Hadde sagt til han at siden han er så opptatt av og ha det gøy og kose seg så vi du også ha det. Hat dere økonomi til det så hadde jeg forlangt en langhelg på spa UTEN mann og barn. Ta med deg bestevenninnen og kos dere en hel helg;) Om han nekter så nekter du han og reise på kose reisene sin.

[Gjest Heartbroken]

Jeg hadde nok ikke hatt problemer med at mannen reiste på alle de planlagte turene. Men så er jeg vant med at han er mye borte på jobb og har aldri problemer med å være alene.

 

Det viktigste for dere er nok å ha en dialog, og jeg syns ikke det er urimelig å forvente at mannen tar hensyn til sin gravide kone. Man vet at man kan bli hormonell og sliten på slutten, og hvis du ikke er komfortabel med at han reiser, bør han rette seg etter det. Det er tross alt ikke så mange ganger i livet man går gravid, og bør kunne forvente litt ekstra spesialbehandling i denne perioden.

 

Så jeg syns ikke du er urimelig:)

 

Tror ikke HI har problemer med å være alene, men det er urimelig når den ene i forholdet flyr rundt og koser seg og har masse barnefri, mens den andre parten sitter hjemme som rugehøna på egg og ikke kommer seg noen vei.

 

Hvis det er at man ikke ønsker at den andre parten skal få barnefri som er grunnen til at man nekter den å delta på sosiale hendelser, så har man egentlig et større problem i mine øyne.

 

Det er ingen som forventer at man skal sitte hjemme og ruge fordi om man er gravid, så om man ønsker mer barnefri får man ta tak i det selv i stede for å nekte partneren sin å være sosial.

 

Det er jo ikke snakk om at denne mannen skal være borte hele sommeren, det er snakk om noen helger iløpet av 4-5 mnd og jeg oppfatter HI som at det er greit, men at hun ønsker at han skal være hjemme når fødselen nærmer seg, ikke at hun ikke unner han å kose seg!

[Anonym bruker]

Jeg hadde nok ikke hatt problemer med at mannen reiste på alle de planlagte turene. Men så er jeg vant med at han er mye borte på jobb og har aldri problemer med å være alene.

 

Det viktigste for dere er nok å ha en dialog, og jeg syns ikke det er urimelig å forvente at mannen tar hensyn til sin gravide kone. Man vet at man kan bli hormonell og sliten på slutten, og hvis du ikke er komfortabel med at han reiser, bør han rette seg etter det. Det er tross alt ikke så mange ganger i livet man går gravid, og bør kunne forvente litt ekstra spesialbehandling i denne perioden.

 

Så jeg syns ikke du er urimelig:)

 

Tror ikke HI har problemer med å være alene, men det er urimelig når den ene i forholdet flyr rundt og koser seg og har masse barnefri, mens den andre parten sitter hjemme som rugehøna på egg og ikke kommer seg noen vei.

 

Hvis det er at man ikke ønsker at den andre parten skal få barnefri som er grunnen til at man nekter den å delta på sosiale hendelser, så har man egentlig et større problem i mine øyne.

 

Det er ingen som forventer at man skal sitte hjemme og ruge fordi om man er gravid, så om man ønsker mer barnefri får man ta tak i det selv i stede for å nekte partneren sin å være sosial.

 

Det er jo ikke snakk om at denne mannen skal være borte hele sommeren, det er snakk om noen helger iløpet av 4-5 mnd og jeg oppfatter HI som at det er greit, men at hun ønsker at han skal være hjemme når fødselen nærmer seg, ikke at hun ikke unner han å kose seg!

 

Men hvorfor Må menn kose seg ved å drikke seg dritings (ikke si at de er edru på alle disse koseturene) og ha barnefri? Hvorfor kan de ikke kose seg med familien? Tror ungene blir skuffet fordi faren er borte 2 helger i løpet av 1 mnd, det er jo nesten kun i helgene de ser faren sin ordentlig når han jobber fullt. Kan man ikke prioritere familien sin når man venter barn nr 3, er man ikke klar for barn.

[Ugress]

 

 

 

 

Men hvorfor Må menn kose seg ved å drikke seg dritings (ikke si at de er edru på alle disse koseturene) og ha barnefri? Hvorfor kan de ikke kose seg med familien? Tror ungene blir skuffet fordi faren er borte 2 helger i løpet av 1 mnd, det er jo nesten kun i helgene de ser faren sin ordentlig når han jobber fullt. Kan man ikke prioritere familien sin når man venter barn nr 3, er man ikke klar for barn.

 

Han skal bort noen dager i juni og 2 helger i september... Synes du virkelig det er mye?

"Kan man ikke prioritere familien er man ikke klar for barn".......

Så når man har barn så skal man bruke all sin ledige tid på dem? Man kan ikke ta ei helg nå og da der man drar uten barna?

[Anonym bruker]

Jeg synes heller ikke du er urimelig.. Det er SLITSOMT å være alene med 2 små barn når man er høygravid!! Jeg hadde nok bedt ham pent om å vurdere hvor viktig de jobbhelgene hans var i forhold til å ha en utslitt kone og mor hjemme...

[Frenzia]

Tror ungene blir skuffet fordi faren er borte 2 helger i løpet av 1 mnd, det er jo nesten kun i helgene de ser faren sin ordentlig når han jobber fullt. Kan man ikke prioritere familien sin når man venter barn nr 3, er man ikke klar for barn.

 

 

Sånne svar er grunnen til at jeg innimellom ler meg skakk av forumet på Dib og Bim. Og så "utryknings-lag" da.

 

Sånn, det var min kommentar for idag. Carry on!

[Gjest Heartbroken]

Jeg hadde nok ikke hatt problemer med at mannen reiste på alle de planlagte turene. Men så er jeg vant med at han er mye borte på jobb og har aldri problemer med å være alene.

 

Det viktigste for dere er nok å ha en dialog, og jeg syns ikke det er urimelig å forvente at mannen tar hensyn til sin gravide kone. Man vet at man kan bli hormonell og sliten på slutten, og hvis du ikke er komfortabel med at han reiser, bør han rette seg etter det. Det er tross alt ikke så mange ganger i livet man går gravid, og bør kunne forvente litt ekstra spesialbehandling i denne perioden.

 

Så jeg syns ikke du er urimelig:)

 

Tror ikke HI har problemer med å være alene, men det er urimelig når den ene i forholdet flyr rundt og koser seg og har masse barnefri, mens den andre parten sitter hjemme som rugehøna på egg og ikke kommer seg noen vei.

 

Hvis det er at man ikke ønsker at den andre parten skal få barnefri som er grunnen til at man nekter den å delta på sosiale hendelser, så har man egentlig et større problem i mine øyne.

 

Det er ingen som forventer at man skal sitte hjemme og ruge fordi om man er gravid, så om man ønsker mer barnefri får man ta tak i det selv i stede for å nekte partneren sin å være sosial.

 

Det er jo ikke snakk om at denne mannen skal være borte hele sommeren, det er snakk om noen helger iløpet av 4-5 mnd og jeg oppfatter HI som at det er greit, men at hun ønsker at han skal være hjemme når fødselen nærmer seg, ikke at hun ikke unner han å kose seg!

 

Men hvorfor Må menn kose seg ved å drikke seg dritings (ikke si at de er edru på alle disse koseturene) og ha barnefri? Hvorfor kan de ikke kose seg med familien? Tror ungene blir skuffet fordi faren er borte 2 helger i løpet av 1 mnd, det er jo nesten kun i helgene de ser faren sin ordentlig når han jobber fullt. Kan man ikke prioritere familien sin når man venter barn nr 3, er man ikke klar for barn.

 

Hvor står det at mannen ikke koser seg sammen med familien OGSå? Selv om han denne sommeren skal være borte 3-4 helger, betyr ikke det at han ikke prioriterer familien sin. Det er en konklusjon du selv har trukket, kanskje basert på egne erfaringer...

 

Og om far drikker eller ikke når han er på "kosetur" har vel strengt tatt ikke noe med saken å gjøre hvis mannen ikke har et alkoholproblem i utgangspunktet. Jeg er på to jenteturer i året og jeg drikker på begge turene

 

Jeg føler at det er mange som har altfor store problemer med å unne partneren sin et liv utenfor kjernefamilien, og tror at mange kan tjene på å være litt rausere (sikter IKKE til HI her, men til flere av svarene).

[Anonym bruker]

Poenget er at HI ikke skal ut noe sted og kose seg uten barna, men må fungere alene med barna flere helger pluss en uke når mannen er i heimevernet. Samtidig som mannen drar på 2 koseturer bare i september. Rart at dere angriper mødre som fester 2 helger i måneden og sier at de har alkoholproblem og er dårlige mødre, mens fedre kan drikke, herje og være borte fra familien så mye de vil.

[Gjest Heartbroken]

Poenget er at HI ikke skal ut noe sted og kose seg uten barna, men må fungere alene med barna flere helger pluss en uke når mannen er i heimevernet. Samtidig som mannen drar på 2 koseturer bare i september. Rart at dere angriper mødre som fester 2 helger i måneden og sier at de har alkoholproblem og er dårlige mødre, mens fedre kan drikke, herje og være borte fra familien så mye de vil.

 

Hvor står det at HI ikke skal ut på noe uten barna?

 

Jeg syns det er rart at mange trekker egne konklusjoner ut fra egne erfaringer i stede for å lese det som faktisk blir skrevet.

 

HI har ikke problemer med noe av det mannen skal gjøre, før fødselen nærmer seg, da ønsker hun at han skal være hjemme en av to helger. Syns ikke HI er urimelig, men syns heller ikke vi leser noe sted at mannen heller er det. At han ikke har forståelse for at han er ønsket i heimen når fødselen nærmer seg, er en helt annen ting. Det er nå engang sånn at menn og kvinner ikke har samme følelser og meninger om hva som er viktig, uten at noen blir undertrykt av den grunn!

 

Hvem syns at det er greit at fedrene kan drikke, herje og være borte fra familien så mye de vil (vil egentlig de fleste menn være mye borte uansett?)? De menneskene har jeg til gode å treffe...

[Anonym bruker]

Poenget er at HI ikke skal ut noe sted og kose seg uten barna, men må fungere alene med barna flere helger pluss en uke når mannen er i heimevernet. Samtidig som mannen drar på 2 koseturer bare i september. Rart at dere angriper mødre som fester 2 helger i måneden og sier at de har alkoholproblem og er dårlige mødre, mens fedre kan drikke, herje og være borte fra familien så mye de vil.

 

Hvor står det at HI ikke skal ut på noe uten barna?

 

Jeg syns det er rart at mange trekker egne konklusjoner ut fra egne erfaringer i stede for å lese det som faktisk blir skrevet.

 

HI har ikke problemer med noe av det mannen skal gjøre, før fødselen nærmer seg, da ønsker hun at han skal være hjemme en av to helger. Syns ikke HI er urimelig, men syns heller ikke vi leser noe sted at mannen heller er det. At han ikke har forståelse for at han er ønsket i heimen når fødselen nærmer seg, er en helt annen ting. Det er nå engang sånn at menn og kvinner ikke har samme følelser og meninger om hva som er viktig, uten at noen blir undertrykt av den grunn!

 

Hvem syns at det er greit at fedrene kan drikke, herje og være borte fra familien så mye de vil (vil egentlig de fleste menn være mye borte uansett?)? De menneskene har jeg til gode å treffe...

 

Hvem? Sikker halve DiB. Når kvinnen skriver at hun og barna er syke, og mannen drar ut på byen istedet for å hjelpe sin syke kone med å passe syke barn, fordi han har avtalt drekkings med kompiser, blir kona omtalt som heks, kontrollerende, sjalu osv som ikke lar den stakkars mannen gå ut og drikke. på samme måte som kona blir oppfordret å ta barna med ut for å ikke bråke når mannen ligger fyllesyk en søndags formiddag, selv om de avtalte på forhånd at det var hans tur å stå opp med barna den helgen.

 

Er mor ute og drikker før barnet er 2 år gammelt, eller mye borte fra hjemme, eller hvis alenemor fester 1 gang i måneden, da er det plutselig mange stygge kommentarer om hvor dårlig mor hun er, hvor er barnevernet, hvorfor hun fikk barn osv.

 

Og hva mener du at "menn og kvinner ikke har samme følelser og meninger om hva som er viktig"? Jo, familiefolk bør mene at FAMILIEN er viktigere en alkohol, kompiser og venninner. Altså, i vanskelig situasjon, er partner er høygravid, syk, skadet osv velger man partner og familie fremfor drekkings. Så enkelt er det i voksen verden

[ariel78]

Jeg hadde ønska mannen god tur og planlagt hyggelige ting jeg kunne gjøre med barna de helgene.

Når babyen kommer blir det mye mer hektisk og bedre at han reiser bort før så lenge det ikke var veldig tett opptil termin da.

 

 

Kan du ikke ta med deg en venninne og finne på noe selv en helg og få ladet batteriene opp litt før fødselen ?

[Gjest Heartbroken]

Poenget er at HI ikke skal ut noe sted og kose seg uten barna, men må fungere alene med barna flere helger pluss en uke når mannen er i heimevernet. Samtidig som mannen drar på 2 koseturer bare i september. Rart at dere angriper mødre som fester 2 helger i måneden og sier at de har alkoholproblem og er dårlige mødre, mens fedre kan drikke, herje og være borte fra familien så mye de vil.

 

Hvor står det at HI ikke skal ut på noe uten barna?

 

Jeg syns det er rart at mange trekker egne konklusjoner ut fra egne erfaringer i stede for å lese det som faktisk blir skrevet.

 

HI har ikke problemer med noe av det mannen skal gjøre, før fødselen nærmer seg, da ønsker hun at han skal være hjemme en av to helger. Syns ikke HI er urimelig, men syns heller ikke vi leser noe sted at mannen heller er det. At han ikke har forståelse for at han er ønsket i heimen når fødselen nærmer seg, er en helt annen ting. Det er nå engang sånn at menn og kvinner ikke har samme følelser og meninger om hva som er viktig, uten at noen blir undertrykt av den grunn!

 

Hvem syns at det er greit at fedrene kan drikke, herje og være borte fra familien så mye de vil (vil egentlig de fleste menn være mye borte uansett?)? De menneskene har jeg til gode å treffe...

 

Hvem? Sikker halve DiB. Når kvinnen skriver at hun og barna er syke, og mannen drar ut på byen istedet for å hjelpe sin syke kone med å passe syke barn, fordi han har avtalt drekkings med kompiser, blir kona omtalt som heks, kontrollerende, sjalu osv som ikke lar den stakkars mannen gå ut og drikke. på samme måte som kona blir oppfordret å ta barna med ut for å ikke bråke når mannen ligger fyllesyk en søndags formiddag, selv om de avtalte på forhånd at det var hans tur å stå opp med barna den helgen.

 

Er mor ute og drikker før barnet er 2 år gammelt, eller mye borte fra hjemme, eller hvis alenemor fester 1 gang i måneden, da er det plutselig mange stygge kommentarer om hvor dårlig mor hun er, hvor er barnevernet, hvorfor hun fikk barn osv.

 

Og hva mener du at "menn og kvinner ikke har samme følelser og meninger om hva som er viktig"? Jo, familiefolk bør mene at FAMILIEN er viktigere en alkohol, kompiser og venninner. Altså, i vanskelig situasjon, er partner er høygravid, syk, skadet osv velger man partner og familie fremfor drekkings. Så enkelt er det i voksen verden

 

Jøss, det må komme frem i den halvdelen jeg ikke leser, for de fleste jeg ser mener at både far og mor har samme ansvar når det kommer til familien!

 

Det jeg mener med at menn og kvinner ser forskjellig på ting, er at det slett ikke er lett for mannen å forstå hvor sårbare og nærtagende vi kan bli når vi går gravide. Den mest fornuftige og stabile kvinne kan bli urasjonell og krevende, og det kan man faktisk skjønne blir litt vanskelig for mannen å forstå til fulle.

 

Et eksempel er: Jeg som er mye alene og er vant med å klare meg selv i de fleste situasjoner, kjeftet mannen huden full når han gikk på do under fødselen uten å si fra til meg! Han måtte jo forstå at jeg ble redd når han ikke var i rommet vet du hva, det hadde han ikke forutsetning for å skjønne, siden han vet at jeg er svært selvstendig, så det måtte han få forklart

 

Jeg tror på dialog og respekt, og så tiltror jeg de fleste menn til å gjøre så godt de kan, og at de ønsker å være med familien sin minst like mye som kvinnene vil.

 

Det er bare her inne man får inntrykk av at de fleste menn må tvinges til å være hjemme. Sånn er det heldigvis ikke i den voksne verden

[Anonym bruker]

Han burde virkelig forstå at det er slitsomt å ta seg av to barn en hel helg + være høygravid.

 

Det jeg kanskje ville gjort (om det var min mann) er å fått han til å ordne barnevakt for barna den/de helgene han er borte med jobben.