Skal barna bestandig dele på lekene sine?

[Anonym bruker]

Tenkt eks:

Dere skal på stranda og møte venninne med barn. Deres barn tar med bøtte og spade, noe ikke venninnens jente har med. Er det forventet at deres jente da skal dele hele tiden? F.eks vil din venninnes datter fylle vann i bøtta og lage slott, mens ditt barn tok med bøtta for å samle skjell, krabber og andre smådyr/steiner.

 

Ditt barn får pakke i posten av farmor. Går rett ut å leker med den, er en radiostyrt bil. Tar et halvt minutt så kommer 4 nabobarn og vil prøve. Ene moren sier; du må jo dele på lekene dine.

[Anonym bruker]

Jeg mener svaret er nei;) Men så er det jo mer sammensatt enn det da.

Når et barn nettopp har fått en leke kan en ikke forvente at de skal la andre prøve den uten å ha lekt med den selv. Her har vi radiostyrte biler som kun barna våre får lov å kjøre, og det må være lov ta med seg leker på gårdsplassen som en leker med alene. Blir noe annet om en tar leken med seg til noen andre.

 

Ang tur på stranda har jeg selv erfart dette, og jeg syns det også er vanskelig. Ene gangen ville ikke barnet bli med og jeg lokket med at vi kunne dra kjøpe ny bøtte og spade. På stranden hadde ikke de andre barna med og det ble forventet at mitt barn skulle dele. Barnet mitt deler villig vekk stort sett men når hele turen var bygget opp mot denne nye leken var de tikke like greit når alle skulle ha den.

[maxim]

nei det syntes jeg ikke, noen ganger må barnet få lov og føle på at det er sine ting.. og jeg syntes også det er forskjell på og være ute bland naboer og ¨fremmede¨enn og ha besøk av bestevenn eller dra på besøk til nære og kjære.. men er jo også litt sånn at hvis ungen leker med den så må de andre ungene også klare og vente og kan jo låne den når din unge er ferdig og leke med den, kan jo ikke få alt kasta i hendene bare fordi man har lyst og se på andre sine leker

[Anonym bruker]

Takk for svar.

Eksemplene er ikke selvopplevd, bare noe jeg og en venninne begynte diskutere. Hun mener deling skal skje uansett, mens jeg er mer enig med dere over;)

 

Har selv barn som er veldig flinke til å dele så aldri vært noe problem. Derimot hadde jeg nok satt ned foten i de gitte eksemplene om barna mine hadde reagert. Mener små barn også må ha lov å ha meninger og at en bør ta de til følge noen ganger. Spesielt siden det her i huset hadde hørt til sjeldenhetene. Diskusjonen hadde jo vært noe helt annet om barna aldri ville dele leker.

[2 hjertegull :)]

Helt enig med dere.. Svaret er i utgangspunktet nei!

Barna skal ikke alltid trenge å dele lekene sine. Vi vil ikke alltid låne bort saker og ting, kanskje ting vi er redde for o.l, så hvorfor skal barna måtte dele bort nye leker?

Hvis det er helt i orden for barna, så er jo det en annen sak..

[Anonym bruker]

Tenkt eks:

Dere skal på stranda og møte venninne med barn. Deres barn tar med bøtte og spade, noe ikke venninnens jente har med. Er det forventet at deres jente da skal dele hele tiden? F.eks vil din venninnes datter fylle vann i bøtta og lage slott, mens ditt barn tok med bøtta for å samle skjell, krabber og andre smådyr/steiner.

 

Ditt barn får pakke i posten av farmor. Går rett ut å leker med den, er en radiostyrt bil. Tar et halvt minutt så kommer 4 nabobarn og vil prøve. Ene moren sier; du må jo dele på lekene dine.

 

Det syns jeg ikke. Hvis barnet ditt leker med den ene leka, syns jeg ikke hu skal bli tvinga til å dele med, hvertfall ikke med en gang.

[Anonym bruker]

Etter min mening trenger ikke barnet å leke med andre barn hele tiden hvis det ikke vil, men hvis det vil leke sammen med andre må det også dele.

Hvis man oppholder seg på samme sted, har besøk ol, må man godta at andre leker med de lekene barnet ikke leker med selv akkurat da.

[Gjest yrild]

I det første strandeksempelet hadde jeg nok prøvd å få til deling, selv om det jo er litt dumt av venninnen din å ikke tenke på å ha med noe selv. Med naboguttene ville jeg ikke delt så lenge ikke gutten din hadde syntes at det var helt greit. Det er forskjell på deling med venner, besøk etc og med "folk på gata".

[Alva♂️♂️♂️♀️]

Det kommer jo an på hvor man er, hvem det er snakk om og hva det er snakk om. Vi har fire barn, så det sier seg jo selv at de er veldig godt opplært i å dele. Likevel må de ikke dele alt og til en hver tid.

 

Om ett barn har med seg bare en bøtte og en spade så ville jeg ikke tvunget barnet til å dele denne, men kanskje oppfordret til det. Hadde vi derimot hatt med oss to bøtter, så ville jeg sagt at barnet mitt måtte dele den ene bøtten.

 

Har vi små og større venner på besøk her hjemme så må de få leke med noe, men ikke nødvendigvis alt. Om ene barnet har noe lego f.eks om han er redd for, så skal han slippe å måtte dele den med noen. Men barna på besøk skal også føle seg velkommen og få leke med det meste av leker.

 

Er man ute og det kommer fremmede barn bort synes jeg ikke vi har noe særlig ansvar for å måtte dele noe som helst, men kan jo gjøre det likevel. Ute med venner så blir det litt som i første eksempelet, at de kan dele ting vi har ekstra av, mens en helt ny leke som kan bli ødelagt synes jeg de må få bestemme over selv.

[☆☆☆]

Synes det skal være opp til de som som eier gjenstanden (barnet) om det skal deles. Det blir feil å først lære barnet at gjenstanden tilhører han/henne og deretter frata råderetten. Det fører til forvirring og frustrasjon (litt avhengig av alder). Men jeg ville snakket med barnet om det å dele, og oppfordret til det.

[Anonym bruker]

I forhold til senarioet på stranden så nei jeg mener barnet ikke trenger å dele, hvis det leker med leken. Om barnet mitt vil bade og ikke har leken i bruk er det ikke noe problem å dele, men da når barnet mitt skulle leke med det så fikk det gi tilbake det er tross alt for å underholde mitt barn at denne bøtten og spaden var dratt med. Ærlig talt ville jeg reagert litt på hvor korttenkt en mor/far er som ikke tenker på å ta med leker når man skal på stranden.

Det er en del foreldre som ikke tar med seg for de gidder ikke å dra på så mye og regner med at det dukker opp et annet barn med leker. Men at disse foreldrene ikke tenker over at de skulle hatt med eller ikke gidder å dra med skal jo ikke gå utover mine barn.

 

I forhold til det med bilen, nei om mitt barn er alene, tar med seg noe ut for å leke med det og så kommer det andre unger til må hun ikke dele. Om hun er sammen med ungene og spør om å få ha med en en slik leke ut, får hun beskjed om at da må alle få prøve.

Så det har jo litt med situasjonen å gjøre

 

Når mine skal få besøk av venner får de beskjed om på forhånd at er det noe de ikke har lyst å dele så får de komme med det og vi setter det høyt oppe bak i skapet slik at det ikke syntes og heller ikke frister besøket.

Skal bestevenninna til min største (de går fortsatt i bhg) komme på besøk så fjerner jeg alle leker jeg vet barna er redd for. Dette er fordi hun er ekspert på å ødelegge leker, hun er ekstremt nysgjerrig på hvordan ting er satt sammen og plukker fra hverandre hva det skulle vÆre på kort tid.

Så da er det greit at de lekene som lett kan bli ødelagt eller betyr veldig mye for barna ikke er innen rekkevidde.

 

Men jeg har to tette barn så de har alltid vÆrt vant til å dele og det har ikke vÆrt noe problem.

Men selv mellom søsken her så må de ikke dele når ting er nye, de får i noen dager ha ene rett på nye leker. Så sant ikke den andre spør om å låne og får ja fra den som eier.

 

Det er viktig å lÆre å dele men det er også viktig å lÆre at mitt er mitt.Og at man skal kunne bestemme litt over det som er sitt eget. Som voksen vil jeg ikke alltid dele det jeg har og barna må da ha samme rett innenfor rimelighetens grenser.

Om ei venninne har lyst å låne en kjole av meg eller sykkelen min så ser jeg det som min rett å kunne si nei om jeg ikke har lyst å låne det bort.

Barnet mitt liker heller ikke å låne bort sin sykkel, og det er i mine øyne greit. Men hun lÆrer også at hun da ikke kan be om å låne sykkelen til andre.

[Anonym bruker]

Jeg mener som de fleste her at nei, barn trenger ikke bestandig dele. Opplevde også det ene eksempelet nå i helga;)

 

Selv har jeg bare ett barn og her har vi hatt problemet andre veien. Han deler med alle og ga seg bestandig. Hvem som helst kunne ta hva som helst fra han. I bhg begynte de jobbe med det og oppfordret han til å holde på spaden eller bøtta og også ta det tilbake om noen tok det. Har han bare èn tyggis gir han den heller vekk til andre og blir fri selv osv.

 

Det er blitt bedre og i helga var vi på stranden med noen venner. Han hadde med bøtte og spade og de andre hadde ikke. Ene venninnen min sa han måtte dele og at han kunne jo ha bøtten selv først og et annet barn spaden. Etterpå kunne noen andre barn få det. Endte jo med at han ble stort sett fri og uansett gjør en vel ikke så mye med bare bøtta;) Jeg ga beskjed og det endte med at jeg fikk høre at jeg hadde et bortskjemt enebarn.

 

Skal jammen ikke være enkelt bestandig;)

 

Når det gjelder det andre med leker ute mener jeg også må være lov ta med en leke ut(nå forutsetter jeg at en er alene) for å leke med den selv. At nabobarn kommer bort da og en nekter dem leke med leken er helt ok. Blir noe annet om en allerede har besøk, inviterer noen bort eller tar med leken til noen andre.

[Anonym bruker]

Jeg er uenige med dere andre og mener at barn må læres til å dele. Vil en ikke at nabobarna skal leke med den radiostyrte bilen får en kjøre inne med den. Videre er jeg sikker på at deres barn klarer seg på stranda med bare bøtta eller spaden og at det dermed lånes ut den andre delen.

[Anonym bruker]

Nei barna skal ikke bestandig dele på lekene, det gjelds å finne den gyldne middelvei noen ganger. Noen ganger må man låne bort og noen ganger ikke, det kommer an på situasjonen. Noen ganger må man la barna selv finne ut av det, noen ganger må man hjelpe til litt. Barnet opplever kanskje å måtte dele litt selvom han ikke vil noen ganger, å være den som får låne av andre og kanskje også å være den som ikke får låne. Tror man bare må vurdere det fra tilfelle til tilfelle, la ungene mest mulig bli enige selv og forhandle litt når det er nødvendig.

[Dahleramp1981]

Ofte oppfordrer jeg til å dele, men noen leker får hun ha for seg selv.

Jenta mi har en dukke som hun er glad i, og en slags bok/hefte med "Små Einsteins" som hun ELSKER.

Det får ingen lov å låne, og det er greit.

(Hvis det er noen som har Små Einsteins-stæsj på selge så er jeg forresten VELDIG interressert)

 

Skal vi på stranda, i sandkassa osv tar jeg alltid med ei ekstra bøtte og en ekstra spade uansett... ;-)

[Anonym bruker]

Ofte oppfordrer jeg til å dele, men noen leker får hun ha for seg selv.

Jenta mi har en dukke som hun er glad i, og en slags bok/hefte med "Små Einsteins" som hun ELSKER.

Det får ingen lov å låne, og det er greit.

(Hvis det er noen som har Små Einsteins-stæsj på selge så er jeg forresten VELDIG interressert)

 

Skal vi på stranda, i sandkassa osv tar jeg alltid med ei ekstra bøtte og en ekstra spade uansett... ;-)

 

Enig i at barna bør få ha noen leker som de ikke trenger låne bort.

 

Jeg gidder derimot ikke drasse med ekstrautstyr for at andre ikke gidder. Her har vi nok med 1 spade/1 bøtte pr barn og tar ikke de andre med får de også være fri.