Stiller deres foreldre/ svigerforeldre ofte opp som barnevakt?

[Anonym bruker]

Jeg synes alle andre rundt meg har besteforeldre som nærmest sloss om å passe barnebarna sine, mens vi nær sagt aldri får noe hjelp...

 

Svigerforeldrene mine stiller opp en kveld i blant, slik at vi kan gå ut sammen en kveld hvis vi er på besøk der (men da bare om kvelden, og det er vi som må stå opp med barna selv morgenen etterpå).

 

Mine egne foreldre passer bare ungen til søstera mi, og aldri mine barn! De passer min søsters unge flere ganger i uken, og barnet sover der også kanskje en gang per uke). Mens min yngste har de passet en gang siden hun ble født (2 1/2 år), og det var fordi jeg måtte på legevakten en gang jeg var på besøk der...

 

Jeg kjenner jeg blir så skuffet og irritert hver gang de kommer drassende med den ungen... Kommer de på besøk til oss, kan du være helt sikker på at de har med barnet til søsteren min. (og søsteren min er sammen med barnefar og de har ingen problemer. Barnet er også yngre enn min eldste så det er ikke alderen det kommer an på...)

 

Føler at det hadde vært så innmari godt med en kjærestehelg med mannen nå, men det kommer jo ikke til å skje på mange år enda! (om et par år er barna så store at svigers kanskje kan ha de en helg..)

[Anonym bruker]

vi får ikke hjelp. hatt barnapass. men kunn når en her måtte på sykehuset.aldri ellers.

 

utrolig trist. både for barna og for besteforeldre på begge sider

 

vi har spurt mange ganger. men får alltid det passer ikke. så har gitt opp

[Anonym bruker]

Spør du om hjelp da?

 

Jeg er i samme situasjon som deg, det går flere år mellom hver gang vi har barnevakt. Yngste datteren min på 3 år har enda ikke sovet borte.

Men mamma passer barna til søsteren min rett som det er, nå sist en hel uke før påske mens søsteren min og samboeren var i syden uten barn...

 

Søsteren min er av typer som spør og mamma svarer ja. Men siden jeg får høre fra mamma hvor sliten hun blir, og hun aldri tilbyr seg å passe mine blir det ikke til at jeg spør.

Jeg vet jo innerst inne at om jeg spør så svarer mamma ja, men jeg får meg ikke til å spørre om det ikke er noe helt spesielt. Sist gang hun passet er for fire år siden når jeg og mannen var i bryllupet til broren hans.

 

Svigerforeldrene mine kan jeg ikke regne med siden de er godt over 80 år og handikappet.

[Anonym bruker]

Ikke noe barnevakt her i gården,men jeg klarer meg fint uten:))

[Anonym bruker]

Ikke noe barnevakt her i gården,men jeg klarer meg fint uten:))

 

 

Mener du det innerst inne...? At du ALDRI har behov for barnepass?

[hit og dit]

Svigermor er veldig hjelpsom når det kommer til pass i forhold til jobb. Da stiller hun opp så godt hun kan. Det er ikke ofte vi trenger det, men en gang i blandt så må far i huset dra på jobbreiser, og da trenger jeg hjelp i forbindelse med ettermiddagsvakter en til to ganger per uke. Hun sitter sjeldent i forbindelse med fest og slikt. Hun må sette grensen et sted, hun har mange barnebarn å passe på, og ikke alle ungene hennes respekterer at hun er sliten og ikke vil passe barn hver helg. Mine foreldre bor et stykke unna, og jobber mye, så det begrenser muligheten for å hjelpe, men de hjelper til så mye de kan. Begge besteforeldreparene er veldig engasjerte og opptatt av jentene våre og vi setter veldig pris på de.

[Anonym bruker]

Nei. Svigers bor en flyreise unna og dermed kjenner ikke barna dem godt nok + at vi ser dem sjelden.

 

Mine foreldre bor 1 time unna og har såpass redusert helse at jeg ikke har samvittighet til å spørre.

 

Jeg synes forøvrig det er helt greit. Kan fint gå i mange år uten "kjærestehelger". Vi finner så mange andre måter å bevare forholdet på.

 

(vi har hatt barnepass 1 gang på 3 år)

[Anonym bruker]

Min mor stiller opp masse. Vi har ett barn på 10 mnd og sliter en del med søvn. Min mor inviterer oss til å overnatte hver helg, og de gangene vi gjør det så insisterer hun på å stå opp med veslejenta sånn at vi kan sove ut om morgenen. Hun har også tilbudt seg å ha henne på overnatting alene så jeg kan få sove en hel natt, men det klarer jeg ikke, selv om det høres veldig godt ut... Hun blir alltid glad for å få besøk av barnebarnet, enten vi spør henne om å passe noen timer, eller vi kommer på besøk hele familien.

 

Men nå jobber hun deltid selv, og har bare to barnebarn (som hun har ønsket seg veldig lenge), og det andre bor på andre kanten av landet. Så det har vel sikkert noe å si.

 

Svigerforeldrene mine bor langt unna, men jeg ser for meg at vi ikke hadde fått så mye hjelp derfra. De har litt den holdningen at hver tar ansvar for sitt og man skal ikke forvente noe av hverandre bare fordi man er i familie.

Helt greit det altså, men jeg er kjempeglad for at moren min ser annerledes på det.

[Anonym bruker]

ikke så lett her heller. De spør aldri selv og hvis jeg spør så er det sjelden ja, føler det må være god grunn osv. Føles ikke koselig å levere verdens fineste jente til noen som helst ikke vil passe henne, så da gidder jeg ikke. Jenta mi er veldig aktiv og trenger å være mye ute å leke og bruke kroppen sin. Hun har ingen diagnose og er ikke ekstrem, godt oppdratt osv. Men hun er en aktiv jente. De kommenterer ofte at det er slitsomt å være med henne og synes nok det er mye kjekkere å være med det andre barnebarnet som er halvparten så gammel og stille og rolig. Trist.

[moota m storebror&lillebror]

Vi er heldige og har både min far, foreldrene til samboeren, søstera mi og den ene broren til samboeren. Har flere vi kan spør hvis det er veldig viktig også.

Føler ikke vi spør så ofte om barnevakt heller, og da hender det at de inviterer barna eller bare en av dem på overnatting.

 

Hva med å søke etter ei jente som er stor nok til å sitte om kvelden og passe dem? Her rundt er det jenter som er 14-17 som gjerne sittre barnevakt, men de vil jo ha penger for jobben da.

[Anonym bruker]

Nei, jeg spør ikke... men er det ikke likevel veldig spesielt at de aldri tilbyr seg?? Når skal jeg spørre, når de alltid har min søsters barn der? Jeg synes det er så trist at foreldrene mine ikke selv ser hva slags forskjellsbehandling de driver med! Jeg ser at min far gjerne skulle slippet mange av de timene med ungen til søsteren min. Han ser sliten ut, og derfor har jeg hvertfall ikke samvittighet til å spørre. Mens mamma bare gjør ALT for den ungen. Alltid når vi er der går det i "xxx sier ditt og xxx liker det og gjør sånn..." Jeg blir så lei meg for at hun ikke kan engasjere seg mer i mine barn også

 

Ser det er flere som ikke har noe særlig avlastning, og føler veldig med dere som spør og får nei til svar (jeg kan bare ikke forstå at man ikke stiller opp for sine egne barnebarn!)

[Netti***]

Det er 3-4 år. Siden min familie var på besøk hos oss, og et halvt år siden svigermor var her så svaret er vel nei. Men viste det før jeg fikk barn så det var hensynstatt. De barna vi fikk måtte vi ta oss av dag og natt 365 dager i året og vi trives godt med det :-)))

[Anonym bruker]

Svigermor er dagmamma for våre små, kommer hjem til oss 2-3 dager i uka og passe. Alt etter hvor mange vakter jeg har, passer også i helger hvis vi spør. Er kjempeheldig som har svigerforeldre som gjerne passer ungene.

[Anonym bruker]

Mine barns besteforeldre stiller ofte opp som barnevakt. Vi er nok veldig bortskjemte med mange barnevakter, fire besteforeldre som gladelig passer om vi trenger eller spør om å passe de om de vil passe de.

Min søster og svoger passer ungene også endel, de har ofte med ungene på turer. Ungene deres er her og er med oss på ting de også, selv om det ikke er like mye.

Onkelen til ungene, på far siden stiller også mye opp når han er i nærheten. Han flytter litt rundt omkring i verden med jobb, så når han er i nærheten er han hos oss masse. Siden han ikke har plass til å ha de på overnatting er de her. Han ringer eldste jenta for å høre om meg og min mann har fri, har vi fri så dukker han plutselig opp på døra og sender oss på dør. Da må vi ut for å ha en kjærestekveld, mens han og ungene koser seg hjemme.

 

Vi har en super familie som stiller opp om vi trenger det, men de stiller ikke opp pga at vi trenger en tjeneste av de de stiller opp pga at de liker å være sammen med ungene. Spør vi og det ikke passer så blir ingen sure. De er alle flinke til å si om det ikke passer også.

Men vi er flinke til å stille opp for de også, uansett hva det er.

[Leahsorkarim]

så synd å se den kulturen i norge om at man må faktisk " be " foreldre eller svigers om barnepass.

 

Hos meg er det jeg som aldri kommer til å se barnet for det er så mange som er klare til å være der. Frivillig eller ufrivillig fra min side. det er både onkler , tanter bestefar og bestemor ( altså mine søsken og foreldre) .

 

slikt er det faktisk i mange andre land. Der du ikke må be om hjelp, hjelpen er der!!!

[Anonym bruker]

De ville nok stilt opp hver helg hvis de fikk.. Men vi trenger ikke barnevakt enda, vi foretrekker å ha guttene hjemme og kose oss med de, dessuten legger de seg rundt 19 så har vi masse tid til hverandre:=))

[kaklemor]

På begge sider vil besteforeldre passe, men på mannens side så vet jeg ikke helt om de orker egentlig. For de har våres tantebarn annenhver helg og jeg vet de blir slitne av det.

På min side er det ikke gjort nok innsats fra dems side for å bli kjent med lillemann . Så når de ikke kjenner han godt nok og ikke viser initiativ nok til å bli kjent så får det være så.

 

Jeg har ikke noe behov for barnevakt, enda. Jeg er gravid igjen og koser meg med sønnen mens magen vokser :-)

[Anonym bruker]

Min familie bor så langt unna at det er ikke mulig at dem skal passe henne en helg.

 

Svigers har brukt å passe hvis jeg skal til legen eller jeg er helt nøtt til og få hjelp. De passet henne for få dager siden for første gang i 2 netter. Tror de trodde det skulle være så slitsomt og ha henne, derfor de har takket nei til og ha henne på overnattingsbesøk o.l. Nå har de snakket om at de gjerne vil ha henne på overnattingsbesøk igjen. Tror det bare var ei kneik de måtte komme seg over. Jenta er 2 år.

 

Svigerforeldrene våre er de eneste vi kan spøre om slike ting, ettersom all annen familie ikke duger eller har mulighet.

 

Men har du spurt foreldrene dine om de kan passe? Kan hende de ikke tør å spørre selv eller tror du ikke vill siden du kanskje ikke har spurt?

 

Håper det ordner seg

[Anonym bruker]

Vi har heller ikke hjelp...Men er vant til at det er slik,så tenker ikke så mye på det lenger. Men misunner alle de som har familie som stiller opp!!

Svigerfamilien min har aldri stilt opp, og viser ikke noen interesse for familien vår. Min familie er så opptatt med seg og sitt at de viser vel heller ikke så mye interesse. Hatt hjelp i form av barnepass 1 gang på 3 år, da var jeg nyoperert og måtte ha hjelp

[C.L.H85]

Jeg og samboeren får mye hjelp av foreldrene våres hvis vi trenger det. De er barnevakt med glede og de tilbyr seg ofte.... Er første barnebarn på begge sider så de har jo mye overskudd Kan hende det blir annerledes når flere barnebarn kommer til

I tillegg er besteforeldrene på begge sider relativt unge enda Foreldrene mine er 45 og svigers 50, så de har fortsatt ork til en aktiv 1 åring. Vi bor bare 5 min unna begge sider så vesla ser de jo minimum 1 gang i uka, så både foreldrene mine og svigers har blitt litt avhengig av henne. Brødrene mine på 14 og 21 hjelper også gjerne til, så vi er veeeeldig bortskjemte. Men det er ikke noe vi forventer av dem og vi sender ikke bort tuppa bare for det de tilbyr seg, kan godt dele henne litt men hun er min He he.

[Anonym bruker]

Nei, svært sjelden. Er skuffende...

[Matrosen og Meg:)]

Nå er gutten min bare 8 mnd enda. Men her er det bare bestemor, min svigermor som er mest ivirg. Hun er forøvrig den eneste jeg føler meg trygg på å la passe gutten også. Han var der for første gang i noen timer når han var 6 uker gammel. Og har sovet over der sånn innimellom siden da. Det hender også hun kommer hit og bare sitter her mens jeg trener på kveldene etter gutten har lagt seg. Super til å stille opp, og spørr ofte om å få noen timer. blir syk, hvis hun ikke har sett han på noen dager sier hun. Vi bor veldig nærme henne, som dere sikkert skjønner.

 

Når det kommer til de andre besteforeldrene så ser ikke dem gutten så ofte, så han er ikke helt trygg på dem. Dem er heller ikke trygge på hvordan dem skal trøste, og skjønner ikke forskjell på når han er sulten eller trøtt. Så jeg vil ikke la dem ha han alene. Da kunne ikke jeg slappet av et sekund heller, så da er det på en måte ingen vits med barnevakt heller.

[Anonym bruker]

Mine foreldre bur veldig langt unna, så det sier seg selvt at dem ikke passer dem. Og uansett om de hadde budd nært hadde jeg nok ikke turt å la de passe ungene, da moren min er hjertsyk og i ganske dårlig form egentlig, og stefar er ikke akkurat noen ungdom han heller. Dem hadde nok mer en gjerne villat, men jeg ville ikke følt meg trygg på dem som barnevakter. Mine svigerforeldre derimot passer de nærmest når det skulle være. De er pensjonister begge to og veldig fleksible hvis vi spør dem om hjelp.

[Love my kidz]

Gutten vår har aldri godtatt å være hos andre enn oss han. Har virkelig prøvd, men gutten får rett og slett noia.

 

Etter et forsøk som ble fiasko har ingen spurt heller. Vi har på en måte bare akseptert at det er sånn.

 

Mine foreldre bor i tillegg 20 mil unna, så blir uansett mye planlegging med det. Min manns familie er ikke aktuell da moren er død og faren gammel og "litt rar". Brødrene er enslige og sære så tør ikke la de ha gutten :S

 

Må legge til at gutten har diagnose i autismespekteret.

[Liv & Røre]

Bestemødrene stiller begge opp hvis vi spør.

Vi bare glemmer å spørre.