Dilemma om barnet

[Anonym bruker]

Jeg trenger råd, og eneste plassen jeg tenkte jeg kunne spørre folk var på denne siden.

 

I dag fikk jeg et lite sjokk der jeg fant ut jeg var gravid for første gang. Tok graviditetstest og den viste 2 streker med en gang. Jeg ble fylt av lykke, selvom dette var noe vi ikke hadde planlagt. (gått på p-plaster i 4 år).

Jeg sa det til min samboer som ble helt sjokkert. Han vil ikke ha barn akuratt nå, og vil vente til han har fått "levd livet". Vi er begge 22 og 23 år.

 

Jeg misliker virkelig tanken på å ta abort, men er fremdeles ikke ferdig med utdanning, og vil ikke miste samboeren min. Men vil også virkelig ha barnet.

 

Hva skal jeg gjøre? Høre på han, eller følge mitt eget hjerte?

[Anonym bruker]

Følge ditt eget hjerte.

[Mamma til to søte sjarmtroll]

Mitt råd er også å følge ditt hjerte. å ta abort kan bli en kjempe tøff påkjenning for deg, om du innerst inne ikke ønsker det. Min erfaring er at livet begynner den dagen en får barn;). I dag reiser folk hele verden rundt med barn, og de aller kjekkeste turene jeg har hatt var faktisk etter at jeg fikk barn. Jeg ble gravid første gang når jeg var 23, og jeg var heller ikke ferdig med utdanning. Det har ikke vært noe problem å fullføre utdanningen, men selvfølgelig blir det litt tøffere. Jeg arbeidet også fulltid for å klare det økonomisk.

 

Lykke til med valget ditt. Tenk uansettt veldig godt igjennom det.

[Anonym bruker]

Jeg skal studere med to små, det gikk kjempebra! Nå ha jeg en mann som tjener greit, så det holdt med den deltidsstilling. Vi har også reist mer etter vi fikk barn enn før, sammen med barna så klart.

[Anonym bruker]

Gi begge to tid til å bli kjent med den tanken at du er gravid Jeg vil tippe, dokke skal venne dokke til det. Og det er jo ikke hast heller å bestemme i dag eller i morga.

[Anonym bruker]

Det går helt fint å få barn selv om du fortsatt studerer:) Du får støtte fra lånekassen- og jeg regner med at samboeren din også har inntekt.. Samboeren min var litt redd når vi fant det ut (er på samme alder som dere) Men nå som gutten vår er her, så sier han at det er det beste som noen gang har skjedd han, og han gleder seg til å få flere barn:) Følg hjertet ditt, det er ditt valg, og bare ditt valg! Alt ordner seg:)

[Anonym bruker]

Her var barnet planlagt, men jeg måtte overtale mannen. Vi har tatt det like bra eller dårlig begge to vil jeg si, selv om jeg merket at samboeren var litt passiv i starten.

 

Det er tøft å ha barn. Vi har fått et barn som er svært krevende til tider, og jeg håper bare at det skal bli bedre, det var absolutt ikke slik jeg hadde "trodd". Det kan sikkert gå begge veier. Men jeg hadde selvsagt aldri ville gjort noe annerledes, jeg elsker jo barnet mitt. Men å si at det er lett er jo feil. Men nå er jo skaden allerede skjedd for å si det sånn, du er allerede gravid. å ta abort er ganske drastisk, her synes jeg du ska følge ditt hjerte uansett. Men å tro at det blir enkelt kan gjøre at du kommer på en smell. Ikke sikkert, men kanskje. Mange har det veldig enkelt og elsker mammarollen fra dag en. Men det er nok de færreste som angrer på barna sine.

 

Om du egentlig ønsker barnet tror jeg du kommer til å angre resten av livet for at du tok det bort. En ønsket spire som har fått både bankende hjerte og armer og bein er ikke lett å kvitte seg med. Valget er ditt. Men du har selvsagt noen utfordringer foran deg, med samboer, utdannelse osv. Men de fleste kan fullføre utdannelse uansett, med barn eller ikke, det at man har barn gjør nok bare at man blir enda mer fokusert på å være målrettet og lese til faste tider osv, og mye mer fleksibelt når barnet er liten og kan ha kortere dager i barnehage osv hvis man skulle ønske det når du er student.

[Anonym bruker]

Nr 7 igjen her... jeg glemte å si, det med å leve livet ja... det sa samboeren min også, når han var 30 år gammel... tror det er noe man sier, men man skjønner jo ikke hva det betyr, for man er jo ikke ferdig med å leve livet når man får barn. De som kanskje har studert i mange år har ikke råd til å reise før de er 35, og kan ikke bruke mange år på å reise før de får barn da akkurat. Og ikke glem, livet er ikke slutt når man får barn. Det blir jo hva man gjør det til. Folk reiser med barn, folk sender barna til besteforeldre når de er på tur osv osv. Opplevelser kan man få uansett, og uansett vil dere ikke føle at dere har fått gjort unna alt dere skal før dere får barn. Og heldigvis for det, dere har mange år igjen i livet. De føste fem årene blir sikkert litt ekstra utfordringer og hensyn, men så blir det jo enklere etter hvert. Men man er en ekstra som skal tas hensyn til, men dere er sjefene!

[Frøken Ubesluttsom]

Følg hjerte ditt. Du er heldig. Tenk om du tar abort og ikke kan få barn igjen senere? Jeg tenker at alt skjer for en grunn. Det har skjedd og du/dere må gjøre det beste ut av det. Abort er mord, det kan da ikke være et alternativ?

[Anonym bruker]

følg ditt eget hjerte:)

jeg var 21 da jeg fikk nr1, 23 når jeg fikk nr 2 og nå venter jeg nr 3 og er snart 28 år..

det har gått veldig fint og jeg har en jobb jeg trives med og sambo jobber 100% og tjener greit.

Jeg skal også studere nettbasert mens jeg skal gå hjemme med vesla:)

jeg tror alt er mulig om man er innstillt på det:)

[Anonym bruker]

Jeg vil bare si tusentusen takk for alle svar. Har virkelig fått meg til å tenke! Har søkt på nettet etter hvor langt jeg kan være på veg og det ca 1 måned og 2 dager. Et lite knøtt som vokser i meg er helt utrolig. Har virkelig lyst å beholde barnet, og etter det dere har skrivet så tror jeg at jeg skal det

[Anonym bruker]

Gratulerer som kommende mamma da! Et barn er verdens fineste gave, du har utrolig mye å glede deg til:)

[Anonym bruker]

Gratulerer som kommende mamma da! Et barn er verdens fineste gave, du har utrolig mye å glede deg til:)

 

Tusen takk! Gleder meg allerede! Tror dette blir fantastisk