Sommeren 2012...

[selma07 og engel]

Nå nærmer sommeren seg. Sommeren da vi skulle få en ny liten skatt, og Selma skulle bli storesøster. 25. januar ble den drømmen knust, i uke 21:(

 

Så hva med sommeren? Jeg klarer ikke glede meg, klarer ikke legge planer. Sommeren står bare der trist og tom:(

 

Hva skal jeg gjøre?

[Celcius73]

Kjære deg*klem*

 

Tror ikke jeg har så mye å si som kan trøste deg akkurat nå Det er utrolig tøft å komme seg igjennom den første tiden etter at du har mistet din kjære skatt... Du må bare ta en dag i gangen, etterhvert vil dagene bli lysere og sorgen vil lette taket.

 

Det er uvirkelig å tenke at dagene blir bedre, men de blir det.

 

Ta den tiden du trenger, snakk med andre i samme situasjon(sorggruppe), fagfolk og ikke minst venner og familie. Prøv å leve så normalt som mulig - noen dager går det bra, andre dager ikke så bra.

 

Sender mange varme tanker og en stor klem!

[Glajenta ♥]

Kjære deg. Jeg sitter akkurat og tenker på det samme.

 

Nå er det 7 uker siden lille Maria døde i magen, i uke 22. Nå skulle jeg gått over i 3.trimester - og kjenner dagene er ekstra tunge nå.

Har hatt et par gode uker nå, hvor ting har gått ok. Så kom smellen - igjen. Rart det der, hvordan det går i bølger.

 

Vi hadde planlagt tidlig ferie i år, som skulle bli avløst av permisjon. Det blir fortsatt tidlig sommerferie - så får vi se hvordan resten av sommeren blir.

Vi hadde ikke lagt så store planer, da vi ikke visste hvordan formen ville være siden jeg hadde termin i midten av juli.

Vi har nå bestemt oss for å reise til sørspissen av Sverige, vi var der en av våre første sommere sammen, nyforelska og lykkelige. Vi har så mange gode minner derfra, lange hvite strender og nydelige landskap. På veien sørover skal vi på Liseberg - og jeg skal kjøre alle karusellene Jeg skal drikke rødvin, og spise spekeskinke hver dag. Og alle farlige oster som finnes. Og, kanskje, kanskje, kanskje vi skal lage en ny liten søster eller bror. Kanskje.

Også skal jeg samle mange gode minner og masse overskudd, for jeg vet at resten av sommeren kommer til å bli tung. Jeg gruer meg så inderlig til juli/august kommer, og aner ikke hvordan jeg skal komme meg gjennom. Men jeg har også lært at frykten og redselen for det som kommer, ofte er det verste. Naboen vår fikk baby 1 mnd etter Maria døde. Jeg gruet og gruet meg til å hilse på, unngikk de i to uker. Plutselig kunne jeg ikke snike meg unna, og det gikk faktisk fint. Mulig det hadde vært verre om de fikk en jente, siden det var en liten jente vi mistet, jeg vet ikke. Det hjalp også å høre at babyen ikke sov - og at de kranglet og så slitne og sure ut

 

Det som fungerer for meg, akkurat nå er å være tilbake i normalen. Prøve å fokusere på det som er positivt, men samtidig la sorgen få plass. Det er vanskelig. For meg hjelper det også å skrive. Jeg skriver en blogg, hvor jeg samler minner om Maria - og hvor jeg forsøker å fokusere på det fine i hver dag. Det hjelper. Hvis du vil se, finner du den her: http://lillehjertets.blogspot.com/

 

Sender deg en stor klem.