Gå til innhold

Tror dere økonomisk sans er noe som kommer med oppdragelsen?


Anbefalte innlegg

Skrevet

Mannen min eier egentlig ikke økonomisk sans. Dette fant jeg ut etter å ha vært sammen med han i syv år.

 

Han har brukt enorme mengder på kredittkort. Han har aldri utelatt å betale regningene, men det vokste til slutt over hodet hans. Han har alltid kjøpt det han har ønsket seg der og da, uten å tenke på om han hadde råd eller ei.

 

Jeg er veldig økonomisk og får mye utav pengene. Det samme er alle mine søsken. Jeg husker fra barndomme at mamma og pappa prentet inn i hodene våre at man bruker ikke penger man ikke har. De er også veldig økonomiske.

 

Lurer på om mannen min ikke har fått samme "oppdragelse"?

 

Hva tror dere?

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Jeg tror at det kan ha med oppdragelsen å gjøre, men at det samtidig ikke behøver å ha med oppdragelsen å gjøre.

Det kommer an på personligheten også. Men det er klart at man ofte blir formet av omgivelsene sine.

Skrevet

På de menneskene jeg har rundt meg, ser jeg tydelig at oppdragelse er viktig når det kommer til økonomisk sans.

Jeg har fått prentet inn at man ikke bruker penger man ikke har, og lever aldri på forskudd. Betaler alltid regninger når jeg skal.

Ei venninne har alltid brukt over evne og faren har alltid punget ut når det har vært krise. Situasjonen er lik i dag og hun er 35 år.

Ei annen har aldri fått noe økonomisk hjelp, da foreldrene ikke hadde resurser til å hjelpe. Hun er superøkonomisk og har stålkontroll selv om hun tjener godt over 1 mill og kunne "frotset" mye mer.

Osv, osv.....

Skrevet

Min søster og jeg er eksempler på at økonomisk sans ikke er noe oppdragelse kan påvirke. Vi er så forskjellige og tenker så ulikt, selv om vi har fått akkurat den samme oppdragelsen. Jeg er mer økonomisk og kjempeforsiktig med pengene, min søster er helt motsatt. Vi har et veldg godt forhold, jeg er kjempeglad i henne så er ingen drittslenging om henne, men vi tenker og handler veldig ulikt. Hun bruker penger før hun har de, masse kredittkort gjeld, masse innpuls kjøp, kjøper mange ting jeg selv ikke tar med råd til selv om jeg har bedre råd enn henne, maser om å låne penger fra meg og foreldrene osv. Jeg har nesten aldri brukt kredittkortet mitt, kun for å kjøpe ting for å få forsikringen mn da har jeg penger til det på debet kortet også osv. Og vi er oppdratt helt likt og foreldrene våres er begge veldig økonomisk fornuftig. Hun har hvertfall ikke blitt "oppdratt" til å bli så uøkonomisk og ha en så manglnde økonomisk sans som hun har, så tror det er personligheten som har påvirket.

 

Men jeg tror absolutt på at det er vel verdt å prøve å lære barna å bli økonomiske, man kan kanskje styre det litt (håper jeg hvertfall). Tenker det hvertfall ikke skader å legge det inn i oppdragelsen:) Ser de at foreldrene bruker penger de ikke har så er det vel større sansynlighet for at de også gjør det, selv om de fint kan finne på å gjøre det uansett;)

Skrevet

Jeg tror nok oppdragelse kan endre de mønstrene og tankegangen vi kanskje har med oss fra starten av. Altså, jeg er en person som elsker shopping, elsker å bruke penger og som helt sikkert kunne ha endt opp i økonomiske problemer pga dette. Jeg får stjerner i øynene og kjenner nærmest at det rykker i lommeboka når jeg ser noe jeg får lyst på, og det gjør jeg ofte!

MEN så har jeg den lille fornuften som heldgivis sitter i hodet etter en oppvekst under litt trange vilkår. Jeg har alltid hatt alt jeg trenger, men jeg husker fra jeg var ganske liten at mamma strakk et tynt budsjett så langt hun kunne, kjøpte frossent appelsinkonsentrat for å lage juice til oss, vi spiste middager med bare to eller tre ingredienser (inkl potet), spiste kun billig kneippbrød osv. Men ettersom årene gikk fikk mamma og pappa bedre råd, og det merket vi både i mat- og klesveien. Men likevel har de aldri skjemt oss bort, og vi lært godt verdien av en krone. Jeg tror det er dette som stopper meg fra å kaste bort alle pengene mine på ting jeg gjerne vil ha.

Har venninner som tjener 40-50.000 i mnd, men som likevel alltid er blakk en uke før lønning. Hvordan de får det til er et mysterium for meg, men jeg er glad det ikke er jeg som har et sånt forbruk.

Skrevet

Tror ikke nødvendigvis at det trenger å ha med å oppdragelse å gjøre, men oppdragelsen kan nok spille inn.

 

Vet ikke helt hva jeg egentlig syns om begrepet "økonomisk sans". I de tilfellene jeg kjenner av folk som sliter økonomisk, handler det aller mest om latskap, rot og likegyldighet. Bare kjører på med pengeforbruk uten å gidde å sjekke hvordan det egentlig står til. Gidder ikke å ta tak og f.eks sette op et budsjett eller i det minste ta en titt på forbruket for å se hvor pengene forsvinner henn. Har ikke orden og rutiner på ting. Regninger blir lagt i bilen, i traktoren, på badet, i kjelleren osv. Regninger forsvinner, og de har dermed ikke kontroll på pengene de skylder. De har ingen rutiner for å enten betale regninger med en gang de kommer, en fast dag i uken e.l, og de vet jo som sagt ikke en gang hvor regningene er. Så kravene bare hoper seg opp. Bryr seg ikke om at de skylder folk penger. Er med på ting og lar folk legge ut, men kan/bryr seg aldri om å betale tilbake.

 

Det er de samme folka som aldri kan levere inn oversikt til barnehagen om når barna skal ha ferie, fordi den lappen kom sannsynligvis aldri inn i huset. Samme med foreldremøter osv. Enten kommer de ikke for de har glemt det (altså lappen kom aldri inn i hus), eller så gidder de ikke. Samme folka som alltid har en unnskyldning for å ikke være med på dugnad eller bidra på noe som helst. Samme folka som ikke gidder å sette seg ned med barna for å se at leksene er gjort. Samme folka der trampolinen ryker hvert år for de ikke gidder å sikre den eller ta den inn før høststormene kommer. Samme folka der vinterdekkene aldri ble satt inn i garasjen, men ble stående midt på gårdsplassen til neste vinter. Osv osv.

 

Kort oppsummert: Jeg føler ofte det handler mer om latskap og likegyldighet over hele linja, og ikke utelukkende den "økonomiske sansen" (Og selvfølgelig finnes det unntak!)

Skrevet

En kombinasjon. Med god opdragelse kan man nok endre mønsteret til de som har egenskaper som gjør at de fort kan miste kontrollen. Opplæring i økonomi er en nokså fremtredende del av oppdragelsen hos oss i form av at vi snakker mye med barna om penger. Hva ting koster, hvor pengene kommer fra ( jobb, lån), og hvordan vi må prioritere å bruke pengene på nyttige ting først og ikke sløse. Vi har god økonomi, men har sett skremmende mange eksempler på ungdommer som ikke forstår betydningen av å styre egen økonomi. Har tro på at dette er ting det er viktig å få inn tidlig.

Skrevet

Tror nok det ligger i oppdragelsen men også i egenskapen man er født med, samboeren har ikke peiling på det med økonomi, penge forbruk osv. Han vokste opp med at besteforeldrene ga han alt han ønsket seg, og han fikk hele tiden penger, når han flyttet hjemme ifra, så må jeg si han ikke fikk noen sjanse til å lære hvordan det virkerlig er, slet han med å betale husleie (fordi han hadde kjøpt for mye saker og ting han ikke trengte) så stilte foreldrene og besteforeldrene opp, og da betalte de som regel for 2-3 månder, så han "slapp å tenke på det" frem til han kom seg på bena.

Det er ikke lett å bo med han til tider, han har jo blitt flinkere etter at jeg satte meg ned med han og fikk ordnet opp med gjelda hans og forklarte han at når man nermer seg 30, så løper man ikke hjem til mor for å få husleie penger fordi man har kjøpt seg nye cd'r osv.

Vi endte opp med at jeg ble gravid veldig fort etter at vi møttes, og siden vi ville gi forholdet en sjans, så følte jeg at jeg måtte få han på rett kjør før ungen kom til.

 

I disse dager hender det seg vel av og til at han kjøper cd, øl osv, men da forsikrer han seg om at de måntlige utgiftene er betalt, og han hjelper til med økonomien ellers, han pleier å forhøre seg med meg om slikt en del ganger i mnd (hva han har råd til å kjøpe osv) og det er helt toppers synes jeg, for man ser han faktisk prøver å lære hvordan det økonomiske fungerer, og på de 2 årene vi har vært sammen nå, har han ikke bare stoppet å spøre foreldrene sine om penger, men han har startet å tilbakebetale de pengene han har lånt av dem.

Gjest ronja røverdatter
Skrevet

Både ja og nei, slik som de fleste andre her er inne på. Det er aldri negativt å lære ungene om økonomi og ansvar, og det er klart man kan ødelegge ungene på den måten om man alltid punger ut for deres dumheter eller gir dem alt de peker på av ting og penger.

 

Men at man likevel kan finne søsken med lik oppdragelse og forskjellig forhold til penger, det er noe annet. Det har jeg klare eksempler på i min familie. Når det er sagt er ikke forskjellene slik at den ene absolutt ikke har styring og den andre har totalt kontroll. Det er mer sånn at den ene kanskje er mer "fornuftig" enn den andre. Søstra mi er nok aldri blakk rett før lønn og har nok aldri vært det heller. Det kan godt jeg være, men jeg lever godt for det.

Skrevet

Både min søster og jeg har blitt oppdratt veldig fornuftig økonomisk, men ingen av oss kan håndtere penger, og de brenner mellom fingrene på oss så fort vi får noen.

Jeg har blitt bedre etter jeg har blitt eldre og har alltid kontroll da.

 

Samboeren er også oppdratt slik og er veldig fornuftig. Han har 2 brødre, der begge er fornuftige, men har funnet seg hver sin dame som ikke er fullt så fornuftig.

Skrevet

Jeg vil tippe at ca 30% skyldes medføtte egenskaper og 70% oppdragelse og annen sossial påvirkning.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...