Hvordan takke nei til forloverrollen?

[Anonym bruker]

Jeg føler meg så slem, men samtidig tenker jeg at det er det beste for hennes opplevelse av bryllupet og planleggingen at hun velger en annen forlover.

 

Venninnen min og jeg var veldig close i årevis, men de siste årene har det vært mindre kontakt, vi har forandret oss litt begge to og har mye ulike interesser og når vi begge har mann og barn har det blitt slik at vi ikke lengre tilbringer lange kvelder i sofaen med venninneprat, vin og store smågodtboller. Og de gangene vi har forsøkt føler jeg at vi slipper opp for ting å prate om.

 

Men nå har hun altså, sprekkeferdig av stolthet sagt at hun har valgt meg til å være hennes forlover. Det var egentlig ikke noe spørsmål, men bare noe hun bestemte. For henne innebærer det brudekjoleshopping, at jeg skal involveres masse i planleggingen, og hun kommer til å forvente et ganske spektakulært utdrikningslag.

 

Jeg sitter igjen med en eneste følelse og det er at dette vil jeg ikke. Hun er en god venninne, men jeg kjenner at jeg rett og slett ikke ønsker å bruke så mye tid med henne som hun kommer til å forvente fremover.

 

Jeg har en krevende jobb, små barn og har planer om å prøve å bli gravid igjen i løpet av våren/sommeren, og når jeg kjenner at forloverrollen bare vil bli et ork så blir det feil.

 

Hvordan si til henne på en pen måte uten at noen blir såra at jeg ønsker at hun velger en annen?

[Anonym bruker]

Det finnes ingen pen måte å si det på. Hun kommer til å bli såret uansett. Da må du gjøre et valg, være forlover eller miste en venn rett og slett.

[Sillylilly]

Hm... vanskelig.

Vet du om hun har noen andre å spørre? Jeg har inntrykk av at når man blir overrasket over å bli spurt om forlover, så er det fordi bruden ikke har noen andre å spørre. Og da er det jo litt leit at den man spør ikke vil...

Men du kan jo spørre hva hun forventer av en forlover, og si at du føler du ikke kan fylle den rollen, og at det selvsagt er dumt, men at du synes hun bør velge en annen.

[Anonym bruker]

Mister man virkelig en venn om den vennen ikke ønsker å være forlover? Da er ikke vennskapet mye verdt..

 

Du må jo bare si det som det er, at du selvfølgelig er beæret men at du ikke makter å gjøre dette. Du får legge det frem slik at hun skjønner at det er for hennes skyld du takker nei til denne oppgaven, fordi du er sliten og lav på energi for tiden og ikke evner gjøre denne oppgaven på en måte hun vil være fornøyd med.

 

Jeg skjønner godt at du ikke makter, jeg hadde fått fullstendig hetta om jeg hadde blitt spurt om noe slikt selv. Antagelig hadde jeg begynt å gråte av fortvilelse for å ta på meg noe slikt på toppen av jobb, flere små barn osv akkurat hadde vært mer enn jeg hadde klart.

 

Jeg hadde ihvertfall hatt forståelse og ikke dumpet deg som venn.

 

Har hun ikke en søster eller noe hun kan spørre isteden da?

[Anonym bruker]

Takker du nei til dette så kan du nok si farvel til vennskapet deres også. Om hun har spurt deg på tross av at dere ikke er så nære venner lenger kan jo tyde på at hun mangler andre å spørre, og da ville det jo vært trist om du ikke ønsker å gjøre det for henne.. Selv om dere har fått mindre tid etter at dere ble etablert så har dere jo delt mye sammen tidligere, og mye handler jo nettopp om alle gode minner dere har sammen fra tidligere. Selv om du er valgt ut til å være forlover så trenger det ikke å innebære så ekstremt mye arbeid som du ser for deg. å plukke ut brudekjole er jo bare kos å være med på, og utdrikningslaget kan du få god hjelp til av andre venninner av henne, ved å innvolvere dem fra starten av. Ellers er det jo bryllupstalen, men den kan du jo begynne på allerede nå.

 

Hva med å si fra til bruden at du ønsker å være forlover, men at du ikke har mulighet til å bidra/delta så mye i planleggingen, utover kjolekjøp, utdrikningslaget og hjelp på selve bryllupsdagen? Hun har jo sikkert forståelse for det, tror du ikke det? Om hun ikke godtar det så blir det jo heller opp til henne om hun vil velge en annen forlover.

 

Jeg ville tenkt meg godt om før jeg takket nei til oppgaven. Er du villig til å ofre vennskapet deres?

[Anonym bruker]

Et eksempel på hvordan man kan si ifra:

 

"Jeg føler meg veldig beæret over at du valgte meg som forlover. Jeg vil bare at du skal være sikker i valget ditt, for jeg har tenkt litt over det. Er ikke sikkert jeg kan gi deg det du ønsker som forlover. Jeg har jobb, og mann og barn som opptar mye av tiden min, og har derfor ikke veldig mye tid til alt som innebærer forloverrollen. Det kan hende det bare blir en brudekjoleshoppingrunde jeg er med på, og det blir nok ikke noe heidundrandes utdrikningslag som du kanskje ønsker, og tale under brylluppet har jeg rett og slett ikke nerver til. Jeg vil ikke at du skal velge meg for å så angre på det senere, bryllupp er jo en stor ting, så jeg synes du skal tenke deg godt om slik at du får ting som du ønsker det, og jeg blir ikke fornærmet om du velger noen andre istede. Jeg vil uansett være din venn. Men det er ditt valg. Ikke bestem deg nå, men tenk litt på det, ok?"

 

Avviser du det bare så tror jeg du gjør en grov fornærmelse ved å takke nei. Men å stille det i et slikt lys er noe helt annet, da forteller du hva hun kan forvente ut fra hva du tenker du kan tilby henne, og hun tar valget selv. Har hun f.eks. ikke andre venninner så velger hun deg uansett, men forventer hun mer kan hun nå ha muligheten til å si at hun slipper deg off the hook og velger noe andre som føler de har mer tid og overskudd til slikt.