Hvorfor er folk så trange i nøtta at de kritiserer de som mottar OS og studerer?

[Anonym bruker]

Har akkurat logget meg på og har lest tråden ang os. Der blir ei som har valgt å gå på os for å studere og kunne få seg en bedre jobb kritisert fordi hun ikke var litt "smartere" og sørget for å få seg utdannelse før barnets far ble drept!

 

Hvis man kan legge til side hvor kaldblodig man må være for å gå i strupen på noen for noe sånt og se på det som er greia: å motta stønader noen år for å kunne skape et bedre liv for seg og barna - hva er det som er galt med det?

 

Skal man kritisere en mor for å ville noe bedre for seg selv og ungene, for å gjøre det man kan for å få seg en bedre jobb og å kunne gi ungene husly, klær og ting vi andre tar for gitt? Har vi virkelig blitt så smålige?

 

Det er lett å dømme andre og tenke at man selv aldri vil stå i samme situasjon, fordi man fikk utdannelse, jobb og hus før man fikk barn. Det gjorde jeg også og jeg har derfor vært så heldig at jeg den dagen jeg stod der alene kunne kjøpe meg hus og sørge godt for barna mine. Men så råtten at jeg ser ned på de alenemødrene som skulle ønske de var i samme økonomiske situasjon som meg og gjør det de kan (med lovlige midler!!) for å komme dit er jeg søren meg ikke. Det unner jeg dem av hele mitt hjerte.

[Anonym bruker]

Er mange gammeldagse, grinebitende kjerringer som sitter hjemme med barna mens mannen er på jobb og tjener penger, og kritiserer alle som ikke er i samme situasjon som dem selv ja. Flott at de var så heldige (unnskyld: smarte) å planlegge hele livet til punkt og prikke, men det er ikke alle som klarer det.

 

Jeg er en av de som får barn mens jeg studerer, og jeg kommer til å motta overgangsstønaden med god samvittighet. Jeg kommer også til å motta alle pengene jeg får fra Nav som aleneforsørger, med god samvittighet.

 

Så kan de som er litt smartere enn meg bruke livet sitt på å sitte hjemme og irritere seg over meg, jeg gidder bare ikke å bry meg

[Anonym bruker]

Poenget er vel det helt motsatte, det er vi som IKKE sitter hjemme, men som er i stand til å forsørge oss helt selv, til og med om mannen skulle bli drept! som irriterer oss over dette!

 

Og gammeldags fordi man mener det bør stilles krav til at man bør være i stand til å forsørge barna sine når man setter de til verden?

 

Er man hipp og kul når man henger på NAV da eller? Så jeg er helt avlegs som har vært så "heldig" og planlagt min fremtid?

 

Vi er nok ikke bare litt smartere enn deg ;-)

[Anonym bruker]

Regner med at du ikke fikk penger fra Nav da i permisjonen din Mine skattepenger Men vet du hva, det syns jeg var deg vel unt

 

Jeg for min del har tatt konsekvensene av at livet mitt ikke ble som planlagt, og tar ikke permisjon jeg. Skal leve på studielån og OS i ett år. Og jeg liker at du irriterer deg over det

[midgard]

Poenget er vel det helt motsatte, det er vi som IKKE sitter hjemme, men som er i stand til å forsørge oss helt selv, til og med om mannen skulle bli drept! som irriterer oss over dette!

 

Og gammeldags fordi man mener det bør stilles krav til at man bør være i stand til å forsørge barna sine når man setter de til verden?

 

Er man hipp og kul når man henger på NAV da eller? Så jeg er helt avlegs som har vært så "heldig" og planlagt min fremtid?

 

Vi er nok ikke bare litt smartere enn deg ;-)

 

Smart?!?! Du???? Veit ikke jeg.......................................

[Anonym bruker]

Poenget er vel det helt motsatte, det er vi som IKKE sitter hjemme, men som er i stand til å forsørge oss helt selv, til og med om mannen skulle bli drept! som irriterer oss over dette!

 

Og gammeldags fordi man mener det bør stilles krav til at man bør være i stand til å forsørge barna sine når man setter de til verden?

 

Er man hipp og kul når man henger på NAV da eller? Så jeg er helt avlegs som har vært så "heldig" og planlagt min fremtid?

 

Vi er nok ikke bare litt smartere enn deg ;-)

 

Hva i all verden er det du snakker om..? Hipp og kul når man henger på NAV...?

 

Hva om man ER i stand til å forsørge barna sine når de kommer til verden, men så skjer det ting i livet. Man blir alene, man mister jobben. Er det da riktig av resten av oss å sitte og peke nese til "stakkarene", eller er det riktig av oss som samfunn å hjelpe mennesket på fote igjen? Jeg vet hva slags samfunn jeg ønsker meg, men det er tydeligvis ikke det samme som deg.

 

Har du virkelig så god økonomi at du, dersom mannen din hadde falt død om i morgen, ikke hadde hatt noe som helst problem med å klare alle utgifter selv? Uten ekstra barnetrygd, uten stønader, uten skatteklasse 2? Det tviler jeg nemlig sterkt på.

 

HI

[Anonym bruker]

Ja, jeg har faktisk så god økonomi! Hvorfor tviler du på det? Vi har også forsikret oss ved dødsfall, det går faktisk ann!

 

Hipp og kul som en motsetning til å være gammeldags å ville klare seg selv? Du skjønte ikke det heller?

[Anonym bruker]

Poenget er vel det helt motsatte, det er vi som IKKE sitter hjemme, men som er i stand til å forsørge oss helt selv, til og med om mannen skulle bli drept! som irriterer oss over dette!

 

Og gammeldags fordi man mener det bør stilles krav til at man bør være i stand til å forsørge barna sine når man setter de til verden?

 

Er man hipp og kul når man henger på NAV da eller? Så jeg er helt avlegs som har vært så "heldig" og planlagt min fremtid?

 

Vi er nok ikke bare litt smartere enn deg ;-)

 

Hva i all verden er det du snakker om..? Hipp og kul når man henger på NAV...?

 

Hva om man ER i stand til å forsørge barna sine når de kommer til verden, men så skjer det ting i livet. Man blir alene, man mister jobben. Er det da riktig av resten av oss å sitte og peke nese til "stakkarene", eller er det riktig av oss som samfunn å hjelpe mennesket på fote igjen? Jeg vet hva slags samfunn jeg ønsker meg, men det er tydeligvis ikke det samme som deg.

 

Har du virkelig så god økonomi at du, dersom mannen din hadde falt død om i morgen, ikke hadde hatt noe som helst problem med å klare alle utgifter selv? Uten ekstra barnetrygd, uten stønader, uten skatteklasse 2? Det tviler jeg nemlig sterkt på.

 

HI

 

Hvis du og gubben din er litt smarte, så tegner dere livsforsikring og uføreforsikring, så slipper den av dere som blir igjen å leve på fellesskapet hvis uhellet skulle være ute!

 

Hvis min mann dør så får jeg nok penger til å betale ned gjelda på boligen. Så ja, jeg hadde klart meg helt fint uten noen form for stønad om mannen skulle falle bort.

[Anonym bruker]

Det jeg har litt problemer med å forstå, er hvorfor det å bli alenemor i seg selv kvalifiserer til å få seg en utdanning og bli betalt mens man studerer.

Det er da mange uten utdanning som klarer å både få og holde på en jobb. Burde ikke dette vært prøvd ut først? Det begynner å bli en god del alenemødre nå, det blir dyrt hvis alle disse skal få utdanning på fellesskapets regning.

[Tauriel]

Utrolig hvilken holdninger folk har....

 

Man kan ikke planlegge livet helt, uforutsette ting skjer... jeesses

Endret 13. april 2012 av Idril Vardamir

[Anonym bruker]

Ja, jeg har faktisk så god økonomi! Hvorfor tviler du på det? Vi har også forsikret oss ved dødsfall, det går faktisk ann!

 

Hipp og kul som en motsetning til å være gammeldags å ville klare seg selv? Du skjønte ikke det heller?

 

Er du så dum som du virker som?

[Anonym bruker]

Poenget er vel det helt motsatte, det er vi som IKKE sitter hjemme, men som er i stand til å forsørge oss helt selv, til og med om mannen skulle bli drept! som irriterer oss over dette!

 

Og gammeldags fordi man mener det bør stilles krav til at man bør være i stand til å forsørge barna sine når man setter de til verden?

 

Er man hipp og kul når man henger på NAV da eller? Så jeg er helt avlegs som har vært så "heldig" og planlagt min fremtid?

 

Vi er nok ikke bare litt smartere enn deg ;-)

 

Hva i all verden er det du snakker om..? Hipp og kul når man henger på NAV...?

 

Hva om man ER i stand til å forsørge barna sine når de kommer til verden, men så skjer det ting i livet. Man blir alene, man mister jobben. Er det da riktig av resten av oss å sitte og peke nese til "stakkarene", eller er det riktig av oss som samfunn å hjelpe mennesket på fote igjen? Jeg vet hva slags samfunn jeg ønsker meg, men det er tydeligvis ikke det samme som deg.

 

Har du virkelig så god økonomi at du, dersom mannen din hadde falt død om i morgen, ikke hadde hatt noe som helst problem med å klare alle utgifter selv? Uten ekstra barnetrygd, uten stønader, uten skatteklasse 2? Det tviler jeg nemlig sterkt på.

 

HI

 

Hvis du og gubben din er litt smarte, så tegner dere livsforsikring og uføreforsikring, så slipper den av dere som blir igjen å leve på fellesskapet hvis uhellet skulle være ute!

 

Hvis min mann dør så får jeg nok penger til å betale ned gjelda på boligen. Så ja, jeg hadde klart meg helt fint uten noen form for stønad om mannen skulle falle bort.

 

Gjelda på huset, ja. Det er jo ett aspekt ved det. Du hadde sittet med halvt huslån. Greit nok. Men du blir ikke kvitt halvparten av det det koster å ha barn. Du må betale hele barnehageregningen selv, alt av utstyr og aktiviteter selv, alle gaver, konfirmasjoner, ferier, osv. Absolutt alt må du dekke helt selv. Greit nok, det. Det kan man klare.

 

Men hva hvis man jobber som renholder eller hjemmesykepleier når mannen dør. Hjelper selvfølgelig med gjeldsforsikring, men det dekker ikke de løpende utgitene ved ha barn. Skal man da være tvunget til å leve fra hånd til munn fordi man ikke sørget for å være siviløkonom eller advokat før mannen gikk bort? Skal man selv og barna ha det trangt for evig og alltid, eller skal man ha en sjanse til å skaffe seg og ungene et bedre liv, fordi man plutselig befinner seg i en situasjon man aldri hadde kunnet forestille seg da man fikk barn?

 

 

HI

[Gjest Lykke Fryd ♥]

Jeg studerer og mottar os så jeg burde kanskje si noen ord her. I utgangspunktet er jeg faktisk enig med deltager nr.3 og det hun (eller han?) skriver for i utgangspunktet så burde man kunne klare å forsørge seg selv. Men så tar livet noen ganger uvante og ukjente retninger man ikke alltid rår over og da er det å studere ganske så samfunnsnyttig i det lange løp. Og at staten mer eller mindre sponer utdannelse er faktisk ikke så dumt når man tenker på alternativene og når man tenker økonomisk på det en ferdigstuder kan bringe inn i en jobb som er bedre betalt enn som ufaglært eller i en annen jobb man ikke har utdannelse til å utføre.

 

Jeg har allerede en utdannelse, men fordi jeg er alene så kan jeg ikke jobbe som der pga. at jeg ikke kan jobbe turnus. Jeg har allerede jobbet i mange år og det var ikke med lett sinn at jeg valgte å benytte meg at statens generøse tilbud at jeg bestemte meg for å gå for os + studier, men jeg vet samtidig at denne løsningen er god for samfunnet, den er god for barnet mitt og den er god for meg.

 

Det er aldri morsomt å leve på staten og jeg er svært takknemlig for ta jeg har fått denne sjansen. Om jeg ikke var ufrivillig alene så ville ting kanskje vært annerledes, men jeg råd ikke over hvordan andre mennesker (les: barnefar) vil leve livet sitt, og da gjør man det man mener er best slik at fremtidsutsiktene blir gode, både for oss som den lille familien vi er og for samfunnet. For min intensjon har aldri vært å la andre betale for gildet, men jeg vet at jeg vil kunne gi mer tilbake etter endt utdannelse enn jeg kunne før.

[Anonym bruker]

Hvorfor er jeg dum? Er du tom for saklige argumenter? Dum fordi jeg har god økonomi og ikke er økonomisk avhengig av en mann?

 

Javel. Kos deg med OS du.

[Anonym bruker]

Tror jeg skjønner greia her: Om man jobber i lavtlønnsyrker, så må man for all del ikke finne på å få barn. Man kan jo bli alene på et eller annet tidspunkt i livet og gud forby at man da ikke har tenkt gjennom det på forhånd.

 

Altså, nordmenn trenger jo ikke engang å ha drittyrker. De kan vi jo bare importere folk som utfører. Stemmer for at alle løper og tar en mastergrad asap!

[Anonym bruker]

Hmmm... Dib er nok ikke det rette stedet å diskutere hva som er samfunnsøkonomisk lønnsomt. Tror rett og slett at en del av de som svarer er ganske lavt utdannet.

[Anonym bruker]

Hvorfor er jeg dum? Er du tom for saklige argumenter? Dum fordi jeg har god økonomi og ikke er økonomisk avhengig av en mann?

 

Javel. Kos deg med OS du.

 

Jeg har ikke diskutert med deg i det hele tatt før nå Du cvirker svært lite reflektert og veldig trangsynt. Det virker ikke som du evner å se verden fra noe annet ståsted enn ditt eget, ikke akkurat en kvalitet som samsvarer med høy intelligens. Derfor spør jeg om du ikke er særlig smart.

 

Jeg har aldri mottat OS. Aldri kommer jeg til å motta det heller

 

Et lite spørsmål, synes du "Kos deg med OS du" er et saklig argument?

[Anonym bruker]

Hvorfor er jeg dum? Er du tom for saklige argumenter? Dum fordi jeg har god økonomi og ikke er økonomisk avhengig av en mann?

 

Javel. Kos deg med OS du.

 

Du er sikkert ikke dum, men du svarer på en måte som gjør at det er vanskelig å ta deg seriøst.

[Teline]

Hmmm... Dib er nok ikke det rette stedet å diskutere hva som er samfunnsøkonomisk lønnsomt. Tror rett og slett at en del av de som svarer er ganske lavt utdannet.

 

Du har helt rett. Motstanderne av Os har åpenbart svært liten kunnskap om de samfunnsøkonomiske gevinstene av ordningen. De er bare mot. Hehehe, det er svært fornøyelig.

[Anonym bruker]

Enig med nr- #15. Det er ikke noe for alle å ta høy utdannelse, noen sliter faktisk med ting som dysleksi og mattevansker og har heller lyst til å jobbe med noe praktisk som de er flinke til.

 

Jeg fatter ikke hvorfor vi tolerer at f.eks en som arbeider med renhold skal være Så mindre lønnet enn en hjertekirurg. Og JA, selvfølgelig har legen gjort en kjempeinnsats med utdannelsen sin og redder mange liv og gjør et godt arbeid. Og skal selvfølgelig lønnes deretter.

Men, den dagen operasjonsstuen ikke er grundig og ordentlig rengjort så kan ikke en eneste operasjon gjennomføres. Samfunnet hadde rett og slett ikke gått rundt uten lavtlønnsyrkene.

Samfunn er et samarbeid.

[Anonym bruker]

Jeg studerer og mottar os så jeg burde kanskje si noen ord her. I utgangspunktet er jeg faktisk enig med deltager nr.3 og det hun (eller han?) skriver for i utgangspunktet så burde man kunne klare å forsørge seg selv. Men så tar livet noen ganger uvante og ukjente retninger man ikke alltid rår over og da er det å studere ganske så samfunnsnyttig i det lange løp. Og at staten mer eller mindre sponer utdannelse er faktisk ikke så dumt når man tenker på alternativene og når man tenker økonomisk på det en ferdigstuder kan bringe inn i en jobb som er bedre betalt enn som ufaglært eller i en annen jobb man ikke har utdannelse til å utføre.

 

Jeg har allerede en utdannelse, men fordi jeg er alene så kan jeg ikke jobbe som der pga. at jeg ikke kan jobbe turnus. Jeg har allerede jobbet i mange år og det var ikke med lett sinn at jeg valgte å benytte meg at statens generøse tilbud at jeg bestemte meg for å gå for os + studier, men jeg vet samtidig at denne løsningen er god for samfunnet, den er god for barnet mitt og den er god for meg.

 

Det er aldri morsomt å leve på staten og jeg er svært takknemlig for ta jeg har fått denne sjansen. Om jeg ikke var ufrivillig alene så ville ting kanskje vært annerledes, men jeg råd ikke over hvordan andre mennesker (les: barnefar) vil leve livet sitt, og da gjør man det man mener er best slik at fremtidsutsiktene blir gode, både for oss som den lille familien vi er og for samfunnet. For min intensjon har aldri vært å la andre betale for gildet, men jeg vet at jeg vil kunne gi mer tilbake etter endt utdannelse enn jeg kunne før.

 

Har fulgt med litt her og er på en måte enig og på en måte ikke. Jeg er helt for at man skal kunne stå på egne ben og klare seg økonomisk. På den annen side; det betyr ikke at de fleste familier har så god økonomi at dersom det hadde blitt skilsmisse i morgen, så hadde det ikke vært et problem for noen av partene å etablere seg med nye boliger i morgen den dag. Det vil jo si at man faktisk ikke har bruk for storeparten av familiens samlede inntekt og sånn er det vel ikke så veldig mange som har det og det er derfor vi har stønader, som hjelper folk i en periode til man kommer seg ovenpå igjen.

 

Et annet aspekt ved det er at dersom man skal tenke at alle må klare seg selv uten noe hjelp, så kan man ikke ta lavtlønnede jobber. Ingen kan jobbe som renholder, i butikk, osv, fordi man da ikke har noe sikkerhetsnett dersom man skulle bli alene.

[Anonym bruker]

Godt du er så smart da, og aldri kommer til å motta OS. Det var akkurat det jeg sa også når jeg ble sablet ned i denne tråden, så da er du vel akkurat like lite reflektert og trangsynt som meg?

 

VI har faktisk forskjellige utgangspunkt i livet, noen har høy utdanning, god økonomi, gode forsikringer og er godt sikret. Poenget er at de fleste av oss har jobbet HARDT for å komme dit, uten hjelp fra staten. Så det går faktisk ann det og, selv om svært få ser ut til å skjønne det her inne.

[gutt11spire12]

Gidder for å være ærlig ikke lese alle disse bedrevitende bittre kjerringene i forhold, her sine komentarer.

Jeg er høyt utdannet, full jobb og jepp jeg får os, og de tar jeg imot den stunden jeg kan.

 

Dere skjønner det at når man blir enslig forsvinner en hel inntekt da se!!!!Har dere ikke forstått det eller????

Så de stusslige 3000kr jeg får fra nav er velkommne, men kan da vel for pokker ikke erstatte en lønning til på over 30000!!!!

 

Og bare vent,en dag sitter dere der dere og, ivertfall 50% av dere og opps noe uforutsett skjedde og dere ble forlatt. Da blir dere nok glade det lille ekstra dere kan få av nav en stakket stund. Man blir ikke rik av det!

 

IDIOTER

[Anonym bruker]

Godt du er så smart da, og aldri kommer til å motta OS. Det var akkurat det jeg sa også når jeg ble sablet ned i denne tråden, så da er du vel akkurat like lite reflektert og trangsynt som meg?

 

VI har faktisk forskjellige utgangspunkt i livet, noen har høy utdanning, god økonomi, gode forsikringer og er godt sikret. Poenget er at de fleste av oss har jobbet HARDT for å komme dit, uten hjelp fra staten. Så det går faktisk ann det og, selv om svært få ser ut til å skjønne det her inne.

 

Jeg kommer aldri til å motta OS fordi jeg aldri vil oppfylle kravene til å kunne motta den. Det er mange krav som skal oppfylles før man kan motta stønaden, men det vet du vel? Det trenger ikke ha noe som helst med intellekt å gjøre eller det å være trangsynt. Du skjønner det selv?

Det at jeg aldri kommer til å motta OS betyr derimot ikke at jeg er immun mot økonomiske problemer. finanskrisen burde være et glimrende eksempel på at man ikke kan helgardere seg. å tro noe annet er idoti.

 

Så sant du ikke tilhører en hittil ukjent overklasse er det direkte usant at du ikke har mottat hjelp av state for å komme dit du er idag.

[Gjest Lykke Fryd ♥]

Jeg studerer og mottar os så jeg burde kanskje si noen ord her. I utgangspunktet er jeg faktisk enig med deltager nr.3 og det hun (eller han?) skriver for i utgangspunktet så burde man kunne klare å forsørge seg selv. Men så tar livet noen ganger uvante og ukjente retninger man ikke alltid rår over og da er det å studere ganske så samfunnsnyttig i det lange løp. Og at staten mer eller mindre sponer utdannelse er faktisk ikke så dumt når man tenker på alternativene og når man tenker økonomisk på det en ferdigstuder kan bringe inn i en jobb som er bedre betalt enn som ufaglært eller i en annen jobb man ikke har utdannelse til å utføre.

 

Jeg har allerede en utdannelse, men fordi jeg er alene så kan jeg ikke jobbe som der pga. at jeg ikke kan jobbe turnus. Jeg har allerede jobbet i mange år og det var ikke med lett sinn at jeg valgte å benytte meg at statens generøse tilbud at jeg bestemte meg for å gå for os + studier, men jeg vet samtidig at denne løsningen er god for samfunnet, den er god for barnet mitt og den er god for meg.

 

Det er aldri morsomt å leve på staten og jeg er svært takknemlig for ta jeg har fått denne sjansen. Om jeg ikke var ufrivillig alene så ville ting kanskje vært annerledes, men jeg råd ikke over hvordan andre mennesker (les: barnefar) vil leve livet sitt, og da gjør man det man mener er best slik at fremtidsutsiktene blir gode, både for oss som den lille familien vi er og for samfunnet. For min intensjon har aldri vært å la andre betale for gildet, men jeg vet at jeg vil kunne gi mer tilbake etter endt utdannelse enn jeg kunne før.

 

Har fulgt med litt her og er på en måte enig og på en måte ikke. Jeg er helt for at man skal kunne stå på egne ben og klare seg økonomisk. På den annen side; det betyr ikke at de fleste familier har så god økonomi at dersom det hadde blitt skilsmisse i morgen, så hadde det ikke vært et problem for noen av partene å etablere seg med nye boliger i morgen den dag. Det vil jo si at man faktisk ikke har bruk for storeparten av familiens samlede inntekt og sånn er det vel ikke så veldig mange som har det og det er derfor vi har stønader, som hjelper folk i en periode til man kommer seg ovenpå igjen.

 

Et annet aspekt ved det er at dersom man skal tenke at alle må klare seg selv uten noe hjelp, så kan man ikke ta lavtlønnede jobber. Ingen kan jobbe som renholder, i butikk, osv, fordi man da ikke har noe sikkerhetsnett dersom man skulle bli alene.

 

Skjønner og se tankegangen, og er ikke uenig i den. Men så må man se på hvor man bor, mulighet for jobb, mulighet for fast jobb, nettverk osv.

 

Jeg vil aldri være uenig i at man bør skulle kunne forsørge seg selv og jeg er så absolutt ingen forkjemper for at det er "kult" å leve på staten.

Alt jeg ønsker er at man ser nyansene, at man ser hva som er god samfunnsøkonomi og hva som er bra for barna. Og jeg mener også at det er god samfunnsøkonomi å hjelpe dem som ikke klarer å hjelpe seg selv når man ser på alternativene, som kan være svart arbeid, kriminalitet, prostitusjon osv.