Dere andre med unger som ikke sover hele natten..

[Anonym bruker]

Hvordan fungerer dere i hverdagen? Jeg har ikke sovet en hel natt siden eldste blr født for 4 år siden. Det har riktignok kommet 2 unger til etterpå, så det er ikke bare hun som lager liv om natten, men jeg kjenner at nå begynner det å tære på kreftene her... Jeg ser ut som en gammel ugle, har ikke overskudd til noen ting. Begynner å bli lei av nattevåk, nå..

 

Noen tips der ute fra andre som har hatt vansker med nattesøvn? Og da tenker jeg på dere som ikke har sovet før 2-3 års alder?

[petite fleur]

Jeg har en gutt på 4.5 år som begynte å sove hele natta da han ble 4 år. I tillegg har jeg en sønn på 1.5 år som våkner 1 - 2 ganger pr natt. Jeg har vært og er så mye trøtt og uopplagt at det er det som er normalen nå :-) Mitt beste tips: Legg deg senest kl 22

[Anonym bruker]

Da er det som hos oss, da.. Så gutten din begynte å sove over natten av seg selv? Jeg GLEDER meg til vi skal sove igjen.

[Anonym bruker]

Har det gående på 3. året her.

Eldstemann er 3 år og 3 mnd. Han sov ikke hele natta før han var 2.

 

Da var jeg gravid i 3 trimester og sov dårlig om natta selv. Den første tiden med ny baby gikk i grunn greit, hun sov ganske godt om natta og kunne ha sammenhengende strekk på 4-6 timer. Fram til 6 mnd, da begynte styret(reaksjon på fast føde.)

 

Nå er hun straks ett år og vi har det mye gående om natta enda. Er det ikke magevondt, så er det tenner eller forkjølelse. Kan heldigvis ha 1-2 gode uker mellom de dårlige. Da kan hun faktisk sove 8 timer i strekk, og er jeg heldig er det fra midnatt og utover.

 

Men er det ikke den ene så er det den andre, eldste begynte nemlig å våkne igjen om natta når han var 2 1/2 år. Samtidig med at vi flyttet og han begynte i barnehage. Det var i august og han våkner fortsatt 1-2 ganger pr natt.

 

 

Jeg er utslitt både fysisk og psykisk.

 

Jeg er glemsk, ukonsentrert, null energi og overskudd, humørsvingninger og på grensa til deprimert(jobber mye med meg selv for å unngå det).

Kroppen føles konstant sliten, som om jeg nettopp har vært på en lang fjelltur, jeg er like sliten om morgenen som når jeg la meg om kvelden.

Jeg begynner å bli vant til å være tung i hodet og ha hodepine, går med en del smertestillende. noe jeg har måttet kutte ned på da jeg mistenker jeg har fått magesår.

 

Jeg føler det som er veldig nederlag å ikke få barna mine til å sove(ikke at det er min feil direkte, men man føler det jo sånn).

Jeg har perioder der jeg angrer på å ha fått barn. Spesielt på dager etter en dårlig natt, der behovet for søvn og hvile er sterkt til stede, men uten at det er mulighet for å få det fordi en må ta hånd om ungene. Det er fortvilende.

 

Joda, det er en pappa inni bildet, men han har en jobb å ta hånd om. Når han har fri avlaster han meg så mye som mulig. Men når det går over så lang tid så tærer det jo på oss begge.

 

Jeg gjør det jeg må av husarbeid, men er mye skyves til side og hoper seg opp.

Stemningen i huset er ikke noe særlig, og forholdet mellom meg og mannen kunne vært bedre.

Men vi innser begge at det er en periode, om enn noe tung, som vi bare må komme oss gjennom, så det er ikke noen krise i forholdet vårt.

 

I tillegg er 3 åringen inne i en litt vanskelig periode, bl a veldig på å teste grenser. Samtidig er han sta og viljesterk, så når han ikke får det som han vil reagerer han veldig(skikkelig raserianfall). Dette er veldig vanskelig å takle med min nå dårlige psyke. Og det føles som nederlag å ikke takle han som jeg bør.

 

Oppi alt dette så er jeg faktisk så gal at jeg "planlegger" barn nr 3. Så definitivt ikke med det første, men om et par år kan jeg faktisk tenke meg det. Begynner å lure på hva jeg er laget av, skulle jo tro jeg hadde tatt skrekken for godt med dette her.

[Anonym bruker]

ÅÅÅ det er akkurat sÅnn jeg ogsÅ har det!! Det er nesten litt godt at det er flere som opplever det samme, for alle jeg kjenner har unger som sovner med en gang, som sov hele natten fra de var nyfødt, som sovner med en gang bilen starter (da begynner mine Å hyle) og jeg har følt meg sÅ sinnsykt mislykket som ikke har klart Å fÅ til noe sÅ "enkelt" som nattesøvn...

[Anonym bruker]

min sov ikke gjennom natta en eneste gang før hun var 2,5 år. Ble veldig sliten, måtte legge meg veldig tidlig osv. Nå er hun 4 år og i gode perioder sover hun hele natta, men i dårlige ikke. Grundig utredning av barnet kan være en idè. Hos oss oppdaget de at hun har både Kiss-kidd syndrom, gastroøsofageal refluks og store falske mandler. Så nå er hun operert og medisinert for dette og det har hjulpet mye.