Å velge å være hjemme med barnet

[Anonym bruker]

Vi har en gutt på snart 4 mnd. Jeg går å gruer meg HELE tiden til han skal i barnehagen, jeg syns det er så altfor mange timer å være borte fra oss! Vi skal flytte nå før permisjonen min går ut, å jeg har veldig lyst til å være hjemme med han. Han har uansett ikke rett på bhg-plass før august 2013, men jeg har lyst til å være hjemme med han ennå litt til, kanskje til august 2014, da han vil være 2 1/2 år. Men så er det det økonomiske da.. Samboeren min er i full stilling og går muligens snart opp til 460 000,-. Jeg for min del har kun rundt 11000,- utbetalt. Vi klarer oss veldig bra nå, men planen er å kjøpe nå snart. Har også lyst på et søsken til gutten vår om et par år..

 

Jeg har vel ikke "krav" på annet enn kontantstøtte når jeg er hjemme med barnet og uten jobb? Går den forresten bort når han fyller to? Jeg tenker jo også på å jobbe kvelder og helger for at samboer skal slippe å stå for alt, samtidig som det sikkert vil være godt å komme seg litt ut. Tenker også på å fortsette på nettstudie, da kan jeg kanskje søke om stipend? Vi kan jo kaaaanskje søke redusert plass også, men kan han feks gå en dag eller to dager i uka? Eller må det være mer?

 

Hvordan gjør dere det, dere som er i samme situasjon? Hvordan gjør dere det økonomisk? Min permisjon er ferdig i oktober, men med ferie, så blir det i november.

[2 hjertegull :)]

Huff, molbonorge i et nøtteskall!

Så lenge du er sammen med barnefaren får man jo ingenting!

Jeg har ikke satt meg så mye inn i kontantstøttereglene som er endret, så der skal jeg ikke uttale meg så veldig. Men du finner vel sikkert regelverk på nav sine sider.

 

Jeg gikk hjemme med jenta vår i et halvt år etter permisjonen var slutt, og fikk da kun kontantstøtte. Takk og lov for at pappan tjente såppass bra, ellers hadde det nok ikke gått så bra.

 

Dere kan søke redusert plass ja, men jeg tror det mest vanlige er da halv plass. 3 dager en uke og 2 den andre.

Litt jobbing på ettermiddagstid er bare bra, både for deg og barnet, som da får litt alenetid med pappan.

 

økonomisk så tenker jeg at man må jo bare prioritere. Man klarer seg gjerne med litt mindre, men man må kanskje forsake noe en periode.

 

ønsker dere lykke til. Og siden du ønsker det, så anbefaler jeg å ha barnet hjemme en stund ekstra, selv om det kanskje blir litt knagert en stund! Det er verdt det!

[Anonym bruker]

Jeg tenker slik, at har man ikke råd til å være hjemme med barna utover permisjon, så har man ikke det. Det er bra at mange vil være hjemme med barna lenger enn 1 år, men ikke for enhver pris. Sett opp budsjett og se om det går, går det ikke, så kan det hende du må ut i jobb fortere enn du ønsker. Går det, ja, da holder dere dere til budsjettet.

[Anonym bruker]

"Molbonorge"?? Virkelig??? Blir litt sjokkert over slike holdninger. Vi har en av de beste permisjonsordningene i VERDEN og har rett på nesten ett års permisjon med full lønn, og i tillegg får man støtte for å ikke ha barn i barnehage i ett år etterpå (og ja kontantstøtten faller bort fra 2 år gjeldende fra 1. august i år) og så klager folk?????

 

Mye vil ha mer som du heter og jeg blir like sjokkert hver gang jeg leser innlegg som ditt 1 hjertegull + junispire.. Hvorfor tenker du at det er staten Norge sitt ansvar å brødfø deg når du selv velger å være hjemme med barn???? "Så lenge man er sammen med barnefaren får man jo ingenting"? Virkelig????

 

Skremmende og ignorant holdning.. Ett råd til deg, voks opp og ta ansvar for deg selv og din økonomi... Og sett deg littegrann inn i hvordan samfunnet fungerer og hvordan velferdssystemet fungerer.. Man har ikke bare rettigheter vettu, men også plikter.. Og man plikter selv å sørge for sitt eget livsopphold, det er kun i spesielle tilfeller som ved sykdom og arbeidsledighet man kan "forvente" at staten skal trå støttende til....

[Anonym bruker]

"Molbonorge"?? Virkelig??? Blir litt sjokkert over slike holdninger. Vi har en av de beste permisjonsordningene i VERDEN og har rett på nesten ett års permisjon med full lønn, og i tillegg får man støtte for å ikke ha barn i barnehage i ett år etterpå (og ja kontantstøtten faller bort fra 2 år gjeldende fra 1. august i år) og så klager folk?????

 

Mye vil ha mer som du heter og jeg blir like sjokkert hver gang jeg leser innlegg som ditt 1 hjertegull + junispire.. Hvorfor tenker du at det er staten Norge sitt ansvar å brødfø deg når du selv velger å være hjemme med barn???? "Så lenge man er sammen med barnefaren får man jo ingenting"? Virkelig????

 

Skremmende og ignorant holdning.. Ett råd til deg, voks opp og ta ansvar for deg selv og din økonomi... Og sett deg littegrann inn i hvordan samfunnet fungerer og hvordan velferdssystemet fungerer.. Man har ikke bare rettigheter vettu, men også plikter.. Og man plikter selv å sørge for sitt eget livsopphold, det er kun i spesielle tilfeller som ved sykdom og arbeidsledighet man kan "forvente" at staten skal trå støttende til....

 

Problemet er at den gammeldagse husmortilværelsen med cupcakes, scrapping og annet ræl er blitt den nye motegreia. Og da vil man ikke være noe dårligere enn naboen (selv om mannen til nabodama tjener 1 mill i året og de har råd til at hun går hjemme).

[Anonym bruker]

Tusen takk for svar

 

Ja vi må jo bare prioritere, for jeg ønsker veldig sterkt å være hjemme med gutten min. Vil ikke gå glipp av så mye tid med han, huff blir deppa bare ved tanken. Får aldri baby og småbarnstiden tilbake, så det blir helt klart verdt det ja Vi får skrive oss et budsjett og se hva vi kan klare. Så får jeg prøve å finne meg en jobb hvor jeg kan jobbe kveld og helg. Så skal det vel gå. Skal undersøke dette med redusert barnehage plass også, hva mulighetene er!

[Iselilja]

"Molbonorge"?? Virkelig??? Blir litt sjokkert over slike holdninger. Vi har en av de beste permisjonsordningene i VERDEN og har rett på nesten ett års permisjon med full lønn, og i tillegg får man støtte for å ikke ha barn i barnehage i ett år etterpå (og ja kontantstøtten faller bort fra 2 år gjeldende fra 1. august i år) og så klager folk?????

 

Mye vil ha mer som du heter og jeg blir like sjokkert hver gang jeg leser innlegg som ditt 1 hjertegull + junispire.. Hvorfor tenker du at det er staten Norge sitt ansvar å brødfø deg når du selv velger å være hjemme med barn???? "Så lenge man er sammen med barnefaren får man jo ingenting"? Virkelig????

 

Skremmende og ignorant holdning.. Ett råd til deg, voks opp og ta ansvar for deg selv og din økonomi... Og sett deg littegrann inn i hvordan samfunnet fungerer og hvordan velferdssystemet fungerer.. Man har ikke bare rettigheter vettu, men også plikter.. Og man plikter selv å sørge for sitt eget livsopphold, det er kun i spesielle tilfeller som ved sykdom og arbeidsledighet man kan "forvente" at staten skal trå støttende til....

 

Problemet er at den gammeldagse husmortilværelsen med cupcakes, scrapping og annet ræl er blitt den nye motegreia. Og da vil man ikke være noe dårligere enn naboen (selv om mannen til nabodama tjener 1 mill i året og de har råd til at hun går hjemme).

 

Jeg kan se mange andre grunner til å være hjemme enn cupcakes og scrapping. Jeg var selv hjemme med minsten 6 mnd utover permisjonen, og er glad for at jeg hadde den muligheten. Men å forvente at staten skal sponse husmortilværelsen utover to år er drøyt. Vi har det så godt her i landet at vi absolutt ikke kan klage. Forstår ikke folk som ikke kan glede seg over rettighetene sine i stedet for å se begrensningene, men vi er kanskje blindet av å være så bortskjemte?

 

Håper dere finner en løsning, HI. Med litt planlegging og sparing går det som regel greit. Man må være innstilt på å senke levestandarden for en periode, men det er verdt det!

[Anonym bruker]

"Molbonorge"?? Virkelig??? Blir litt sjokkert over slike holdninger. Vi har en av de beste permisjonsordningene i VERDEN og har rett på nesten ett års permisjon med full lønn, og i tillegg får man støtte for å ikke ha barn i barnehage i ett år etterpå (og ja kontantstøtten faller bort fra 2 år gjeldende fra 1. august i år) og så klager folk?????

 

Mye vil ha mer som du heter og jeg blir like sjokkert hver gang jeg leser innlegg som ditt 1 hjertegull + junispire.. Hvorfor tenker du at det er staten Norge sitt ansvar å brødfø deg når du selv velger å være hjemme med barn???? "Så lenge man er sammen med barnefaren får man jo ingenting"? Virkelig????

 

Skremmende og ignorant holdning.. Ett råd til deg, voks opp og ta ansvar for deg selv og din økonomi... Og sett deg littegrann inn i hvordan samfunnet fungerer og hvordan velferdssystemet fungerer.. Man har ikke bare rettigheter vettu, men også plikter.. Og man plikter selv å sørge for sitt eget livsopphold, det er kun i spesielle tilfeller som ved sykdom og arbeidsledighet man kan "forvente" at staten skal trå støttende til....

 

Problemet er at den gammeldagse husmortilværelsen med cupcakes, scrapping og annet ræl er blitt den nye motegreia. Og da vil man ikke være noe dårligere enn naboen (selv om mannen til nabodama tjener 1 mill i året og de har råd til at hun går hjemme).

 

Du har helt rett - det er blitt " mote" å være hjemmeværende husfru... Mange av dagens unge mødre går rett i samme felle som mange av våre mødre gjorde uten tanke for fremtiden... Mon tro om ti år når mange av forholdene tar slutt og de sitter der med null arbeidserfaring og null inntekt?? Noen har sikret seg ja, men det er det ytterste mindretall... Mange som vil få seg en ubehagelig overraskelse gitt..

[Gjest peacock]

er vel ikke noe galt i å gå hjemme, men du får ikke penge for det. hvorfor skulle du det? skal mine og andres skattekroner brukes på folk som deg som ikke gidder jobbe er der vel ikke penger igjen til noe annet tenker jeg...

 

om du studerer får du studielån fra lånekassen, og noe av dette kan bli gjort om til stipend om du står på eksamen, men da må du bruke tiden din på å lese da - et fulltidsstudium er berammet til 40 timer pr uke. du får ikke foreldrestipend når ungen er så stor, og alle andre støttemuligheter i lånekassen faller også bort når mannen din tjener såpass bra,

 

om dere har råd til å kjøpe hus med bare en inntekt er vel en annen sak - vanskelig å få i både pose og sekk.

[Anonym bruker]

Hvis du gidder å lese hva jeg skriver, så er det ikke snakk om at jeg ikke gidder å jobbe! Jeg vil være hjemme med barnet mitt fordi jeg syns det er fælt å skulle sende han i barnehage så tidlig!! Er klar over at det ikke er alle som har muligheten til det, men det skal vi klare. ! Som jeg skriver så skal jeg prøve å få en jobb hvor jeg kan jobbe kveld og helg! Så vi har litt mer å rutte med. Det skal nok gå bra med kjøp av bolig, er ikke det jeg er bekymret for, vi er flinke til å prioritere.

[Anonym bruker]

Hvis du gidder å lese hva jeg skriver, så er det ikke snakk om at jeg ikke gidder å jobbe! Jeg vil være hjemme med barnet mitt fordi jeg syns det er fælt å skulle sende han i barnehage så tidlig!! Er klar over at det ikke er alle som har muligheten til det, men det skal vi klare. ! Som jeg skriver så skal jeg prøve å få en jobb hvor jeg kan jobbe kveld og helg! Så vi har litt mer å rutte med. Det skal nok gå bra med kjøp av bolig, er ikke det jeg er bekymret for, vi er flinke til å prioritere.

 

Men hvis du jobber kveldene og helgene og studerer slik at du må lese en del, ser du aldri mannen din som jobber dag? Er det bra for familielivet? Man må ikke glemme å ha kvalitetstid med hverandre også selv om man har fått barn, tror mange ekteskap og samboerskap ryker nettopp fordi man slutter å bruke tid på hverandre etter at barna kommer til verden.

[Gjest UndrendeUllteppe]

"Molbonorge"?? Virkelig??? Blir litt sjokkert over slike holdninger. Vi har en av de beste permisjonsordningene i VERDEN og har rett på nesten ett års permisjon med full lønn, og i tillegg får man støtte for å ikke ha barn i barnehage i ett år etterpå (og ja kontantstøtten faller bort fra 2 år gjeldende fra 1. august i år) og så klager folk?????

 

Mye vil ha mer som du heter og jeg blir like sjokkert hver gang jeg leser innlegg som ditt 1 hjertegull + junispire.. Hvorfor tenker du at det er staten Norge sitt ansvar å brødfø deg når du selv velger å være hjemme med barn???? "Så lenge man er sammen med barnefaren får man jo ingenting"? Virkelig????

 

Skremmende og ignorant holdning.. Ett råd til deg, voks opp og ta ansvar for deg selv og din økonomi... Og sett deg littegrann inn i hvordan samfunnet fungerer og hvordan velferdssystemet fungerer.. Man har ikke bare rettigheter vettu, men også plikter.. Og man plikter selv å sørge for sitt eget livsopphold, det er kun i spesielle tilfeller som ved sykdom og arbeidsledighet man kan "forvente" at staten skal trå støttende til....

 

Problemet er at den gammeldagse husmortilværelsen med cupcakes, scrapping og annet ræl er blitt den nye motegreia. Og da vil man ikke være noe dårligere enn naboen (selv om mannen til nabodama tjener 1 mill i året og de har råd til at hun går hjemme).

 

Må si jeg signerer dere begge. Vi har det VELDIG godt her i Norge, og ja, mye vil ha mer. Vi trenger å realitetsorienteres litt i ny og ne. Uten at man skal anklages for ikke å elske ungen sin like høyt som de som kan være hjemme. Jeg har selv sagt at jeg gjerne hadde vært hjemme i minst to år, men den økonomiske situasjonen tillater det ikke. Og ikke hadde vi tid eller anledning til å spare i tre år før barnet kom heller. Dessuten synes jeg vi som mødre også har et ansvar for å holde oss igang på arbeidsmarkedet, vi skal faktisk forsørge disse barna i ca 18 år, og mye kan skje i parforholdet på den tiden. Og en dag blir vi forhåpentligvis pensjonerte også, hvor mye sitter vi igjen med da? Dette handler om å ta ansvar for barna sine og oppvekstvilkårene deres like mye som å kose seg hjemme med dem når de er helt små. Men få ser ut til å tenke i de baner.

Endret 13. april 2012 av UndrendeUllteppe

[Gjest Heartbroken]

Hvis du gidder å lese hva jeg skriver, så er det ikke snakk om at jeg ikke gidder å jobbe! Jeg vil være hjemme med barnet mitt fordi jeg syns det er fælt å skulle sende han i barnehage så tidlig!! Er klar over at det ikke er alle som har muligheten til det, men det skal vi klare. ! Som jeg skriver så skal jeg prøve å få en jobb hvor jeg kan jobbe kveld og helg! Så vi har litt mer å rutte med. Det skal nok gå bra med kjøp av bolig, er ikke det jeg er bekymret for, vi er flinke til å prioritere.

 

Men hvis du jobber kveldene og helgene og studerer slik at du må lese en del, ser du aldri mannen din som jobber dag? Er det bra for familielivet? Man må ikke glemme å ha kvalitetstid med hverandre også selv om man har fått barn, tror mange ekteskap og samboerskap ryker nettopp fordi man slutter å bruke tid på hverandre etter at barna kommer til verden.

 

Nå har sikkert ikke hi tenkt å jobbe ettermiddag 7 dager i uken da hva med de som jobber skift og turnus? Tror du ikke de klarer å ha et godt samliv?

 

Hvis man er avhengig av å være sammen hver ettermiddag og helg for å få forholdet til å fungere, tror jeg man sliter på flere plan.

 

Det høres ut som hi har en god løsning på å slippe å sende barnet så tidlig i bhg. Det gjelder å være litt kreativ, så er det utrolig hva man får til

[Anonym bruker]

Takk Heartbroken!! Har ikke tenkt å jobbe 7 dager i uken, et par dager i uken hjelper på det! De som jobber skift og turnus jobber jo mye ulikt da, å man får det til å fungere selv om, som du skriver!

 

Takk for svar

[Anonym bruker]

Jeg tenkte det samme som nr 11 her, du får jo aldri sett mannen din da? Og når skal du rekke å lese sammen med alt annet? Og innflytting i nytt hus.. Tror også mange forhold ender på denne måten. Helt enig i at dette er en "motegreie", og at vi da går i den samme fella som mange av våre mødre. Min mor blir minstepensjonist, sliter veldig hvis det blir slutt med min far. Gå hjemme i to år pga at det er så "fælt" at barna er i arnehage? Vet dere egentlig noe om det? Jeg arbeider i barnehage, og de har det alldeles ikke fælt, det er ofte en oppfatning mange mødre har, fordi alle andre mener det. Du er en god mor pga at du synes det er fælt.. Jeg skal begynne å jobbe da barnet er litt over året. Synes ikke det er noe værre prioritering å tjene penger til nåtid og framtid, sikre seg selv og familien, ha tid til hverandre etter jobb og i helgene, kan dra på kino med mannen på en lørfagskveld, dra på tur i fjæra med guttungen på lørdag og i bassenget på søndagen. Skader ikke å tenke i det lange løp heller, og ikke følge moten. Jeg bor på landsbygda, og her sender alle barna sine i bhg ved ca 1 år, ingen som har noen innvendinger mot det.

[Gjest Heartbroken]

"Molbonorge"?? Virkelig??? Blir litt sjokkert over slike holdninger. Vi har en av de beste permisjonsordningene i VERDEN og har rett på nesten ett års permisjon med full lønn, og i tillegg får man støtte for å ikke ha barn i barnehage i ett år etterpå (og ja kontantstøtten faller bort fra 2 år gjeldende fra 1. august i år) og så klager folk?????

 

Mye vil ha mer som du heter og jeg blir like sjokkert hver gang jeg leser innlegg som ditt 1 hjertegull + junispire.. Hvorfor tenker du at det er staten Norge sitt ansvar å brødfø deg når du selv velger å være hjemme med barn???? "Så lenge man er sammen med barnefaren får man jo ingenting"? Virkelig????

 

Skremmende og ignorant holdning.. Ett råd til deg, voks opp og ta ansvar for deg selv og din økonomi... Og sett deg littegrann inn i hvordan samfunnet fungerer og hvordan velferdssystemet fungerer.. Man har ikke bare rettigheter vettu, men også plikter.. Og man plikter selv å sørge for sitt eget livsopphold, det er kun i spesielle tilfeller som ved sykdom og arbeidsledighet man kan "forvente" at staten skal trå støttende til....

 

Problemet er at den gammeldagse husmortilværelsen med cupcakes, scrapping og annet ræl er blitt den nye motegreia. Og da vil man ikke være noe dårligere enn naboen (selv om mannen til nabodama tjener 1 mill i året og de har råd til at hun går hjemme).

 

Må si jeg signerer dere begge. Vi har det VELDIG godt her i Norge, og ja, mye vil ha mer. Vi trenger å realitetsorienteres litt i ny og ne. Uten at man skal anklages for ikke å elske ungen sin like høyt som de som kan være hjemme. Jeg har selv sagt at jeg gjerne hadde vært hjemme i minst to år, men den økonomiske situasjonen tillater det ikke. Og ikke hadde vi tid eller anledning til å spare i tre år før barnet kom heller. Dessuten synes jeg vi som mødre også har et ansvar for å holde oss igang på arbeidsmarkedet, vi skal faktisk forsørge disse barna i ca 18 år, og mye kan skje i parforholdet på den tiden. Og en dag blir vi forhåpentligvis pensjonerte også, hvor mye sitter vi igjen med da? Dette handler om å ta ansvar for barna sine og oppvekstvilkårene deres like mye som å kose seg hjemme med dem når de er helt små. Men få ser ut til å tenke i de baner.

 

Nå er det vel ikke snakk om å bare 'kose' seg med de hjemme, men faktisk ta ansvar ved å la så små barn være hjemme et ekstra år når man syns de er for små til å være i bhg.

 

Klart man skal tenke på fremtiden også, men jeg tror ikke man blir akterutseilt i så mange yrker selv om man tar et år ekstra permisjon.

 

Det kan være en god investering i familielivet og det er også viktig.

[Anonym bruker]

Jeg synes det er skremmende at mange tror at det er MOTE at man har lyst til å tilbringe mer tid med barna sine... Jeg blir mer og mer redd jeg, når jeg ser hvor mange mødre som helst vil slenge barnet i barnehage ett par uker etter fødsel.. Og helst slippe å se ungen i helger også.

 

Prøv å få det til du HI, er nok mange som angrer på senere i livet at de aldri så barna sine, og at det var de bhg ansatte som var de som så at barnet ditt lærte å gå og snakke.

 

Vi er jo inne i en boble hvor vi tror at 1 åringene har såååå godt av å være i bhg. Har de VIRKELIG det!? Er det beste for de å være borte fra foreldrene 9-10 timer om dagen, på avdelinger som ikke har kapasitet til å ta seg av så mange små?

 

Samfunnet handler jo bare om penger. Kvalitetstid med familie er jo noe man skal skamme seg over å ønske, tydeligvis.

[Anonym bruker]

Hvis du gidder å lese hva jeg skriver, så er det ikke snakk om at jeg ikke gidder å jobbe! Jeg vil være hjemme med barnet mitt fordi jeg syns det er fælt å skulle sende han i barnehage så tidlig!! Er klar over at det ikke er alle som har muligheten til det, men det skal vi klare. ! Som jeg skriver så skal jeg prøve å få en jobb hvor jeg kan jobbe kveld og helg! Så vi har litt mer å rutte med. Det skal nok gå bra med kjøp av bolig, er ikke det jeg er bekymret for, vi er flinke til å prioritere.

 

Jeg tror nok ikke folk reagerte så mye på ditt innlegg men heller heller innlegget til nr 2 som svarte deg.. Fint at du er innstilt på å jobbe ubekvemt for å få det til å gå rundt,om dere kutter på forbruket går det nok rundt og du kan få være ekstra tid hjemme.. Jeg har null problemer med de som legger om livsstilen og velger å leve på mindre for å klare seg, men de som forventer at staten skal forsørge deres valg har jeg stoooore problemer med..

[Anonym bruker]

Jeg har selv valgt å være ekstra hjemme med barna mine, ikke veldig lenge, men de har begynt i barnehage når de har vært mellom 1,5 og 2 år gamle. Det har gått veldig fint, da har de vært klar for barnehage og kost seg med de andre barna fra første dag.

 

Vi finansierte det med at jeg jobbet litt i helger og noen ettermiddager av og til, passet også på at mannen tok fedrekvoten i desember så da jobbet jeg fullt som julehjelp i en butikk.

Vi sparte også til det, fra den dagen jeg testet positivt begynte vi sette vekk 20% av lønnen min (levde på 80% akkurat som i permisjonstiden), sparte også alt av feriepenger, skattepenger, bursdagspenger osv så det ble en grei konto av det. Brukte minst mulig penger i denne perioden, både under svangerkskapet og i permisjonen.

 

Så hadde vi avdragsfrihet på lånet mens jeg gikk hjemme, så vi betalte bare renter de månedene.

 

Når vi i tillegg plusset på kontantstøtten levde vi helt greit, ingen sydenturer eller dyre merkeklær, men vi hadde alt vi trengte og ingenting å klage på.

[Anonym bruker]

Jeg synes det er skremmende at mange tror at det er MOTE at man har lyst til å tilbringe mer tid med barna sine... Jeg blir mer og mer redd jeg, når jeg ser hvor mange mødre som helst vil slenge barnet i barnehage ett par uker etter fødsel.. Og helst slippe å se ungen i helger også.

 

Prøv å få det til du HI, er nok mange som angrer på senere i livet at de aldri så barna sine, og at det var de bhg ansatte som var de som så at barnet ditt lærte å gå og snakke.

 

Vi er jo inne i en boble hvor vi tror at 1 åringene har såååå godt av å være i bhg. Har de VIRKELIG det!? Er det beste for de å være borte fra foreldrene 9-10 timer om dagen, på avdelinger som ikke har kapasitet til å ta seg av så mange små?

 

Samfunnet handler jo bare om penger. Kvalitetstid med familie er jo noe man skal skamme seg over å ønske, tydeligvis.

 

 

Samfunnet handler bare om penger? Ja, man må ha penger for å kjøpe brød, betale strøm- og telefonregning, huslån eller husleie, billån osv. Det betaler seg ikke selv. Samtidig som SVæRT mange her på forumet blir forlatt eller må gå fra barnefar i småbarnsfasen, og sitter igjen med ingenting og må på sosialen. Er det virkelig bra for barna? å sitte og tigge på et kontor for å få råd til å kjøpe vinterklær til barna osv? Det er ikke noe skammelig å ønske seg kvalitetstid med familien. Men det er en kjensgjerning at svært mange arbeidsgivere kvier seg til å ansette damer i fruktbar alder nettopp fordi de med sikkerhet forsvinner fra arbeidsplassen i nesten 1 år i permisjon, og så kan forsvinne helt fordi de heller vil være hjemme med barna.

 

Jeg er sjeleglad for at jeg var ferdigutdannet og i full jobb da jeg ble alene med barna, så jeg slapp å vente på OS hver måned, spare hvert øre og nekte barna mine å delta på ting kameratene deres er med på (nå snakker jeg ikke luksus, men fritidsaktiviteter), fordi man ikke har råd.

[Anonym bruker]

Tror mange ikke vet hva de snakker om når de er alt for små. Det er faktisk utdannede pedagoger og andre faglærte som jobber i barnehagen, synes dette med å være hjemme et år er litt opphauset og oppskrytt. Gjør som dere vil, men det er ikke feil å sende dem i bgh når de er 1 år heller!

[Anonym bruker]

Huff, molbonorge i et nøtteskall!

Så lenge du er sammen med barnefaren får man jo ingenting!

Jeg har ikke satt meg så mye inn i kontantstøttereglene som er endret, så der skal jeg ikke uttale meg så veldig. Men du finner vel sikkert regelverk på nav sine sider.

 

Jeg gikk hjemme med jenta vår i et halvt år etter permisjonen var slutt, og fikk da kun kontantstøtte. Takk og lov for at pappan tjente såppass bra, ellers hadde det nok ikke gått så bra.

 

Dere kan søke redusert plass ja, men jeg tror det mest vanlige er da halv plass. 3 dager en uke og 2 den andre.

Litt jobbing på ettermiddagstid er bare bra, både for deg og barnet, som da får litt alenetid med pappan.

 

økonomisk så tenker jeg at man må jo bare prioritere. Man klarer seg gjerne med litt mindre, men man må kanskje forsake noe en periode.

 

ønsker dere lykke til. Og siden du ønsker det, så anbefaler jeg å ha barnet hjemme en stund ekstra, selv om det kanskje blir litt knagert en stund! Det er verdt det!

 

 

Det du sier er jo ikke sant! Par kan fint få stønader de også, det avgjøres av inntekstsnivået!

[Anonym bruker]

Du nr 17 synes jeg er usaklig. Det er jo ikke snakk om å forlate ungen rett etter fødsel, men 1 år etter. Barna er heller ikke 9 - 10 timer i bhg, men ofte 6 - 7. Mange barnehager har en grense på at barna ikke har lov til å være der mer enn 8 timer hver dag, små barn ofte mindre, om det ikke er noe prekært en dag. Så dette vet du desverre lite om. Og at de ikke skal se de i helgene, hvem har nevnt noe om det? Slapp av, ikke døm andre, og ikke overdriv å snu ting på hode for å få sympati for din mening!

[Gjest Heartbroken]

Tror mange ikke vet hva de snakker om når de er alt for små. Det er faktisk utdannede pedagoger og andre faglærte som jobber i barnehagen, synes dette med å være hjemme et år er litt opphauset og oppskrytt. Gjør som dere vil, men det er ikke feil å sende dem i bgh når de er 1 år heller!

 

Jeg syns faktisk ikke at friske ettåringer har behov for pedagoger og andre faglært. De har behov for mamma og pappa og en stabil hverdag hvor det er rom for å ta hensyn til kun det ene barnet.

 

Så små barn trenger ikke å ha all verdens sosialisering med andre barn, det behovet kommer ikke før i 2-3 års alderen.

 

Jeg tror ikke at ettåringer har vondt av å gå i barnehage, men jeg tror de har det bedre hjemme.

[Anonym bruker]

Tror mange ikke vet hva de snakker om når de er alt for små. Det er faktisk utdannede pedagoger og andre faglærte som jobber i barnehagen, synes dette med å være hjemme et år er litt opphauset og oppskrytt. Gjør som dere vil, men det er ikke feil å sende dem i bgh når de er 1 år heller!

 

Jeg syns faktisk ikke at friske ettåringer har behov for pedagoger og andre faglært. De har behov for mamma og pappa og en stabil hverdag hvor det er rom for å ta hensyn til kun det ene barnet.

 

Så små barn trenger ikke å ha all verdens sosialisering med andre barn, det behovet kommer ikke før i 2-3 års alderen.

 

Jeg tror ikke at ettåringer har vondt av å gå i barnehage, men jeg tror de har det bedre hjemme.

 

Her i debatten og på DiB generelt mener nesten ingen at barn trenger mamma OG PAPPA. Alle snakker om at mødre burde være hjemmeværende, men når far jobber 24/7 og nesten aldri ser barna, er det plutselig ingen problem, han tjener jo penger for å forsørge familien? Men når damene jobber overtid, er det ramaskrik, de blir kalt for dårlige mødre, egoistiske og ikke burde hatt barn.