Man blir knekt hver gang...

[Anonym bruker]

... Hver gang de sier at noe er feil eller at de må operere sønnen min igjen.

 

Han kom 5 uker før termin, og hadde en "sykdom" som kalles gastroschise. Det er å ha tarmene utenfor kroppen når han vokste i magen min, og det var en lett operasjon. De sa det bare var å dytte tarnene forsiktig inn igjen, og sy noen sting, og det bruker i snitt å være 3 uker før de kan spise mat selv, og tarmsystemet fungerer. Man kan også komme hjem etter en uke også hvis man er heldig...

 

Han ble operert på natten 20 minutter etter han ble forløst med keisersnitt. Alt gikk fint, men at det var en alvorlig sykdom og den ene tarmen hans var endel betent, men de var optimistiske, og alt så egentlig kjempefint ut!

Det gikk tregt i et par uker. Han fikk litt infeksjoner og måtte ha antibiotika. Han hadde venefloner, sonde, cvk, noe han har enda 5 uker gammel. Og enda innlagt på sykehuset. Vi ble kjent med lille krabaten, og følelsene for han kom fort! Han var en urtyksfull artig liten gutt, som alltid fikk en til å smile!

Det gikk tregt i tarmsystemet hans og de måtte operere igjen, noe de hadde diskutert i noen dager. Vi ventet vel egentlg bare på det.. I mellomtiden så var det daglig med røntgen, ultralyd, blodprøver, kontroll av lege, ble kjent med en haug av sykepleiere og spesialister som var på var på vakt og passet sønnen min og endel andre barn.

 

Operasjonen ble større enn kirurgene hadde trodd, og det var noen nervepirrende og ubehagelige 4 timer han var borte.

Han kom seg fint etter denne operasjonen også, han er sterk den lille krabaten min. Barnefaren og jeg ble godt kjent med den lille og vi nyter hvert sekund med han. Han er vakker, lyst blondt hår, store øyne.. Utrolig pen gutt. Det er mange som ble glad i han lille, han hadde jo vært innlagt på sykehuset i 3 uker, og mange ble kjent med han og glad i han!

 

Vi fikk vite plutselig en formiddag at det var hull i ene tarmen og at han måtte til operasjon med en gang. De hadde dårlig tid og alt var hurtig klart for operasjon.

Jeg fikk ha han på fanget i 10 minutter og kose med han. Jeg gråt da det er en stor operasjon, og han hadde jo ikke kommet seg etter sist operasjon som var 4 dager siden. Det var alvorlig nå..

De tok han med til operasjon og det var 4 harde timer og vente på telefon om at han er ferdig operert. Vi fikk vite at det lakk utenfor et sting i en tarm, og det lakk avføring ut i kroppen hans og han hadde fått bukhulbettenelse, noe som er dødelig på 8-9 timer.. Ingen visste hvor lenge han hadde gått med det, men ikke mange timene.. Han hadde vært i et så godt humør på morgningen og hadde sovet hele natta og spist et par måltider. Ikke akkurat store måltider akkurat,, 5 ml med morsmelk hver 3. time. Tarmene hans fungerte ikke som de skulle, derfor fikk han svært små måltider.. Kan aldri ha mer enn 10 eller 15 ml i magen. Det er helt utrolig lite, og han var dritsulten og fikk ikke mat når han selv ønsket det, så han var jo kjempesur til tider. Men likevel så klaget han aldri.. Mange forskjellige som plukker på han og skal ha kontrollen over han. Vi måtte alltid spørre om noe hvis vi skulle gjøre noe med han. Enten kose han og ta han ut av kuvøsen (han har i tilleg noen ledninger som er koblet på han og aparater, så man må være forsiktig med hvor man tar på han) Vi har jo kjempesterke følelser for han lille... Det var så vondt å levere han til operasjon på så kort varsel igjen.. han tittet rundt seg i kuvøsen og var rolig. Han hadde jo smerter...

Operasjonen gikk bra, men han må nå leve med en utlagt tarm. Dvs at han har en tarm på magen som er pakket inn i en pose som er på nedsiden av magen hans. De tror at dem kan operere inn tarmen om 2-4 måneder eller noe. De kan heller ikke garantere at det ikke blir livsvarig heller. Man kan aldri helt vite sikkert.

 

Lillegutten er nå på bedringens vei. Fortsatt innlagt på sykehus hvor er han er på overvåking som vanlig. Vi er utrolig lettet for at det har gått som det har gått nå. Det at ting blir så fort snudd plutselig, det er skremmende... For du tør aldri å håpe på noe lenger, man blir ofte revet tilbake og noe negativt skjer hver gang. Sønnen vår er det mest dyrebare vi har. Jeg ville aldri klart å se et liv uten han.

Det å hele tiden gå i uviten om alt er og blir bra, eller å aldri vite hvor lang tid noen ting tar.. Det kan gjøre en person litt sprø vil jeg tro

 

Både jeg og barnefaren har bodd sammen på sykehuset, så vi får mest mulig tid med babyen. Men blir koselig å komme seg hjem med lille barnet vårt!! Det virker noenganger som at det aldri vil skje da ting tar så mye tid på sykehuset..

 

Måtte bare lufte tankene litt... Det har vært en beinhard tid, og mange er slitne.. Men lille vakre babyen er våken og er klar for å oppleve verden, om noen uker så er vi nok skrevet ut vil jeg tro, og det nye livet vårt med bayen vår endelig kan starte!

[Gjest Lykke Fryd ♥]

Dere er tøffe! God klem til dere og til lillegutt ♥

[moota m storebror&lillebror]

Ja enig med Lykke Fryd <3 dere er tøffe! Sterke! Det er grusomt når våre kjære barn ikke har det godt!

 

ønsker dere lykke til videre!

[Koala *g07*]

Sterk lesning. Stå på. Dere må ha litt av en liten kjempe! Får håpe dere snart får tilbringe tiden i eget hjem alle 3 <3

[Himmel og hav]

For en tøff start både for den lille gutten deres og dere! Det er utrolig hva man klarer når man må...

 

Jeg ønsker dere bedre dager, trilleturer i vårsola og en opplagt, liten pjokk!

[Anonym bruker]

Å så skrekkelig. Har aldri i nærheten av å vært med på noe sånt. Men vet hva det vil si å være livredd for den lille pga noe alvorlig legene ikke finner ut av.

Verdens verste følelse!

 

Mange tanker til dere!