Hvor mye skal man finne seg i?

[Anonym bruker]

Vi har hatt litt problemer i forholdet vårt i det siste. Det endte opp med at han sa han ikke ville mer. Jeg tok dette veldig tungt, for jeg ville at vi skulle kjempe. Etter en gang hos familierådgiver sa han at han gjerne ville at vi skulle prøve igjen for å se om vi kan klare å redde forholdet. Jeg kjempe med nebb og klør og viser at jeg veldig gjerne vil dette, men han gjør vel kanskje det motsatte...

I påsken dro han på fest på ei hytte der det var en del andre jenter, mens jeg måtte bli sittende hjemme med datteren vår uten muligheter til å komme noe sted. Ja, selvfølgelig skal han omgås andre jenter, men jeg syns det var veldig dårlig gjort å bare si "jeg reiser på fest" når jeg ikke hadde mulighet til å bli med. Dagen etter han hadde vært der ringte en av jentene til han for å få han med på enda en fest... De snakket veldig godt sammen og det hørtes nesten ut som om de hadde snakket hver dag det siste året....

 

Datteren vår har vært ganske syk den siste uken med mye oppkast og minimalt med mat og drikke. Vi måtte på legevakta i går, for så å bare bli sendt hjem igjen. Samboeren min jobber borte og er borte fra oss i ukedagene. Jeg ringte han flere ganger i går for å oppdatere han på formen til vesla, men da sa han at det var så mye stri. Det skal vel ikke være ei stri å høre hvordan det går med sin syke datter?!

 

I dag har jeg ikke hørt noe fra han...han har ikke spurt en eneste gang om hvordan formen hennes er!

 

Han sier han vil at vi skal prøve, men jeg syns han viser det veldig dårlig...!

Hva skal jeg gjøre og hvor mye skal jeg finne meg i?

 

Skal jeg gå på "tå hev" og kjempe for dette forholdet når jeg ikke får noe tilbake!? Jeg er jo så glad i han og vil jo dele livet mitt med han....men.....

[Anonym bruker]

Vi har hatt litt problemer i forholdet vårt i det siste. Det endte opp med at han sa han ikke ville mer. Jeg tok dette veldig tungt, for jeg ville at vi skulle kjempe. Etter en gang hos familierådgiver sa han at han gjerne ville at vi skulle prøve igjen for å se om vi kan klare å redde forholdet. Jeg kjempe med nebb og klør og viser at jeg veldig gjerne vil dette, men han gjør vel kanskje det motsatte...

I påsken dro han på fest på ei hytte der det var en del andre jenter, mens jeg måtte bli sittende hjemme med datteren vår uten muligheter til å komme noe sted. Ja, selvfølgelig skal han omgås andre jenter, men jeg syns det var veldig dårlig gjort å bare si "jeg reiser på fest" når jeg ikke hadde mulighet til å bli med. Dagen etter han hadde vært der ringte en av jentene til han for å få han med på enda en fest... De snakket veldig godt sammen og det hørtes nesten ut som om de hadde snakket hver dag det siste året....

 

Datteren vår har vært ganske syk den siste uken med mye oppkast og minimalt med mat og drikke. Vi måtte på legevakta i går, for så å bare bli sendt hjem igjen. Samboeren min jobber borte og er borte fra oss i ukedagene. Jeg ringte han flere ganger i går for å oppdatere han på formen til vesla, men da sa han at det var så mye stri. Det skal vel ikke være ei stri å høre hvordan det går med sin syke datter?!

 

I dag har jeg ikke hørt noe fra han...han har ikke spurt en eneste gang om hvordan formen hennes er!

 

Han sier han vil at vi skal prøve, men jeg syns han viser det veldig dårlig...!

Hva skal jeg gjøre og hvor mye skal jeg finne meg i?

 

Skal jeg gå på "tå hev" og kjempe for dette forholdet når jeg ikke får noe tilbake!? Jeg er jo så glad i han og vil jo dele livet mitt med han....men.....

 

Du må nok sikkert trappe opp på familievernkontoret noen ganger til. Kanskje på enetimer, for å legge frem problemet sett fra din side.

 

Så kan du ta mannen med og la de på fam.vernkontoret kanskje forklare han og videre veilede dere.

 

Funker ikke terapitimer, så hadde jeg gitt opp.. Han må være villig til å ofre, virker jo ikke som om han bryr seg i det hele tatt..

[Anonym bruker]

Beklager å måtte si dette, men min første tanke var at det var utrolig merkelig å velge sin egen familie bort i påsken. Det er jo en tid da man skal reise bort sammen om man har mulighet. Ok tenkte jeg, man kan vel ikke dømme fyren for å ville feste med kamerater på en hytte der det tilfeldigvis også befinner seg damer. Selv om jeg ville vært veldig mistenksom om det var min kjæreste... Og her kommer jeg til kjernepunktet i mitt innlegg: man må se på helheten og gjøre opp sin mening ut i fra den. Jeg er sammen med en dønn stabil kjæreste som jeg vet at aldri ville vært utro mot meg under noen omstendigheter. Du er desverre på den andre siden i et forhold hvor din mann reiser vekk på jobb, og som attpåtil prioriterer deg og deres datter vekk i ferien. Det kaller ikke jeg å kjempe... Og dermed synes jeg det er veldig merkelig at kjæresten din velger å ha kontakt med en dame som tydeligvis liker å feste og som han har en god tone med. Man heller ikke bensin på et bål om man vil slukke det!! Og det er akkurat det din kjæreste driver med når han priorieterer fest og kontakt med andre damer, fremfor å jobbe for forholdet og være den kjæresten du trenger.