På'n_igjen! Skrevet 12. april 2012 #1 Skrevet 12. april 2012 ble hentet med ambulansen i går kveld, etter at jeg fikk tilbake tarmslyng som de har ventet på at jeg skulle få i flere mnd. er heldigvis straks 36 fullgåtte uker. Jeg har hatt et smertehelvete hele natten, fikk ikke noe smertestillende. de som har hatt tarmslyng vet hvor vondt det er, og jeg hadde tatt fødsel anyday over tarmslyng. jeg er også gastic bypass operert, og avhengig av å spise, noe som ikke er helt forenelig med det jeg gikk igjennom i natt, men jeg er fullstendig avhengig av mat. Guttungen i magen er også ca 20% under gjennomsnittet, og jeg har blitt holdt øye med i forhold til hans tilvekst, og fordi jeg selv begynner å bli underærnert.(ikke lagt på meg hele svangerskapet) Det tok meg 13 timer på sykehuset før de var villige til å sette intravenøst væske. dette etter ¨så kraftig annfall at jeg hadde svettet meg ut, og en gynekolog tilfeldigvis så jeg var dehydrert fordi leppene mine hadde begynt å sprekke og huden var tørr. nå er det 18 timer siden jeg har spist, og jeg får ikke mat. "vi har ikke glemt deg" sier de. hvorfor jeg ikke får spise/drikke? fordi jeg kanskje skulle opereres i dag, men fordi de enda ikke har fått tak i kirurgene og det er vaktskifte (de måtte ha tak i en av to som egentlig bare er her frem til nå pga min tidligere operasjon) så nå kommer nye jordmødre og leger samt kirurger, og de hadde jo egentlig bestemt seg for at det ikke ble operasjon i dag likevel!!!! ikke får jeg næring intravenøst heller. det kan de da ikke gi meg.... jeg er så SINT! og de bare trasker forbi her og gjør ingenting! ingen opererer meg, ingen prater med meg, jeg får ikke mat eller drikke, og jeg er rett og slett blitt usynlig! klager jeg sier de bare at de må ta akutte ting først, og at jeg kan vente.... jeg har ventet LENGE Nå! og nå har kirurgene gått for dagen! jeg vet jeg kan bli dårlig av å spise, men noe må jeg faktisk få i meg. både jeg og ungen trenger næring!!!! vi har ikke akkurat flyst med reserver å ta av! arg............
krølle... Skrevet 12. april 2012 #2 Skrevet 12. april 2012 Huff, det hørtes ut som en uholdbar situasjon. Jeg ble også lagt inn i dag pga et stoffskifte som har gått bananas... Fikk ikke hente prinsen i barnehagen en gang fordi det hastet så veldig med å komme i gang med behandlingen... Det er seks timer siden, og ingenting har skjedd til nå, bortsett fra at jeg har fått en seng for litt siden. De har tilbudt meg middag, men jeg klarer ikke beholde noe pga hyperemesis. Får parenteral ernæring 20 t i døgnet hjemme, men det kunne de ikke starte med her før legen hadde ordinert det... Man skal jammen være frisk for å være på sykehus! Ønsker deg lykke til og håper det skjer noe positivt for deg snart! Enda godt du har kommet såpass langt på vei at lille nok klarer seg supert om han må ut nå. Jeg har kommet til uke 32 i dag og håper lille får bli noen uker til...
mer enn bare mor Skrevet 12. april 2012 #3 Skrevet 12. april 2012 Uff, vil bare ønske dere begge lykke til!!
b77h Skrevet 13. april 2012 #4 Skrevet 13. april 2012 uff, lykke til! Håper du har fått noe mat nå. er vel et tegn på at leger og sykehusansatte er overarbeidet - og det er alt for få på jobb! Dermed har de ikke overskudd til å se personen oppi det hele - alt for dårlig! Da min mor lå to mnd på sykehus for flere år siden sa hun også at man skal være frisk for å være på sykehus! Spesielt i forhold til medisiner - de ga så ofte feil medisiner! Og hun var kreftsyk...Reinhold og rutiner var også mye dårligere enn da hun selv jobbet på sykehus 40 år tidligere... Fremskritt i verdens rikeste land ;-) Ikke alt som bør effektiviseres...
krølle... Skrevet 13. april 2012 #5 Skrevet 13. april 2012 Hvordan går det med deg På'n_igjen? Fått noen ordnings på plagene? God bedring uansett!
På'n_igjen! Skrevet 14. april 2012 Forfatter #6 Skrevet 14. april 2012 ja dette ble jo skikkelig gode greier.... tok 24 timer å få må mat. de hadde glemt meg. skrev meg selv ut fordi kirurgene nekter å operere meg, på tross av at de sier at dette kan gi livsvarige skader på tarmen min. de vet faktisk ikke... pratet med Aleris som gbp opererte meg, og de sa at ved ett anfall som varer over 6 timer vil det skade tarmen, varer det i over 8 timer kan deler av tarmen dø, og jeg har hatt flere anfall på over 6 timer.... Aleris sa klart ifra: vi hadde operert long time ago..... men de kn desverre ikke gjøre annet enn å blande seg inn (sykehuset vil alikevel ikke høre) pga at de ikke får ta ks viav privatklinikken.... tb sykehus ringte i dag å beklaget på det sterkeste ang behandlingen de hadde gitt meg. en gyn. som følger meg og er enig med aleris. hun sa hun skulle ønske hun kunne gjøre mer, men hun kan ikke uten kirurgene på sitt parti. så hva skjer nå? jeg må spise minimalt, og bare flytende/moset mat. jeg må gå på maksdose smertestillende (8 paralgin forte daglig) og håpe på det beste. er jeg fornøyd? trygg? overhode ikke.de satt ikke pris på at jeg dro, men gyn. min på sykehuset sa hun forsto godt jeg ikke ville være der etter alt som var skjedd. hun mente jeg måtte spise iogmed ungen er 20% mindre nå, og har bare blitt mindre og mindre og dette vil føre til at han blir enda mindre, mens jordmødrene på sykehuset mente jeg skulle leve på vann de neste 4 ukene. kirurgene på mage tarm ville kjøre på med mat de visste ville provosere for å se på anfallene (det var jo veldig interessant å se hvordan det utartet seg) men ungen og operasjon kunne jeg glemme frem til 39 fullgåtte fordi ungen ville ha respirasjonsproblemer om de tok han før. (de mente alle unger tatt før med ks måtte legges på respirator) så lenge det gikk bra med ungen var jeg tydeligvis helt uvesentlig.... det er fint de tenker på den som skal leve med kroppen etter dette her, og det psykiske aspektet oppi det hele. at de utsetter meg og ungen for livsfare.... nei jeg er virkelig fortvilet :-(
lille-my-april Skrevet 14. april 2012 #7 Skrevet 14. april 2012 huff... vet ikke hva jeg skal si jeg. Høres helt absurd ut Skulle ikke tro det var i Norges land dette her nei.. Kan ikke gjøre annet enn å ønske deg lykke til og håpe at det går bra med deg tilslutt i alle fall!
Mamma i vinden Skrevet 14. april 2012 #8 Skrevet 14. april 2012 Stakkars deg! Dette her går virkelig ikke an! Hvilket sykehus snakker vi om? Jeg har også hatt en runde i sykehussystemet dette svangerskapet, og kjenner meg litt igjen. Spesialistene sitter på hver sin kant og ser bare sitt felt. Ingen ser helheten. Ingen ser deg! Du er degradert til rugekasse. Min erfaring er at man må stå på selv. Det nytter. Du må kontakte sykehuset igjen, gjerne via føden. Det går etter min erfaring fortere når det går gjennom føden pga det er en akuttavdeling. De er vant med å handle raskt. Du kan ikke gå sånn som dette! Jeg vet hvordan det er. Man vil ikke klage, men du må rett og slett ikke gjøre deg bedre enn du er. Herregud, du er 36 uker på veg! Babyen vokset ikke skikkelig. Du har smerter. De glemte å gi deg MAT!! Du kan få varige skader. Ingen bryr seg om hvordan du har det. Du er sikkert kjempesliten! Rams opp. Vær tydelig. Ikke gi deg. Dette er bare helt uholdbart. Kjenner jeg blir sint på dine vegne! Lykke til!!
Leirha Skrevet 14. april 2012 #9 Skrevet 14. april 2012 Dette er en absurd situasjon og jeg må innrømme at jeg fikk totalt hakkeslipp her. Nå skulle jeg virkelig likt å høre hav de legene/kirurgene tenker mest på. For det er ganske motsridende. Jeg kan ikke annet å tenke meg at denne situasjonen gjerne ville blitt annerledes ved et annet sykehus. Hvis deler av tarmen din dør, er ikke bare dette en fare for deg, men en fare for barnet ditt. Og jeg kan ikke se at et barn som er kommet så¨langt skal måtte ligge i respirator så veldig lenge. Jeg skriver for øyeblikket hovedoppgave om premature barn, keisersnitt, osv...Og vet godt at det utgjør en forskjell i hvilken uke de velger å ta barnet med keisersnitt. Og når barnet har et vekstavik på 20% så spiller dette selvfølgelig en rolle. Men forskningsrapporter sier at barn over 30 uker har gode muligheter for å slippe nettopp respiratorbehandling, om de må ha denne type behandlign varer den sjeldent over lang tid. Og helt ærlig, lungemodningssprøyter er ikke nyeste oppfinnelse akkurat. Eneste jeg kan tenke meg er at de ser på risikoen for barnet i respirator som mer alvorlig enn utsiktene til et evetuelt større vekstavvik. Og det at mors liv og helse ikke blir regnet med har jeg ALDRI hørt om før. EN lege sa til meg en gang jeg var innlagt, at så lenge baby var i magen, så var det i første omgang mor som ble prioritert. Noe som gjorde meg helt hysterisk, i og med at det betød at de måtte gi meg sterkt fosterskadelige medisiner. Men det er vel avhengig fra situasjon til situajon. Jeg forstår godt at du skrev deg ut, tror jammen meg jeg også hadde gjort det! Masse lykke til, håper på en snarlig ordning her !
b77h Skrevet 14. april 2012 #10 Skrevet 14. april 2012 phu! Tenk å oppleve noe sånt...helt forferdelig behandling. Og at man blir glemt (m maten) er jo ikke videre betryggende - hva annet glemmer de også da? Håper du har sterkt nettverk rundt deg, som kan kontakte leger og sykehus - evt media! For at du skal få den behandlingen du trenger. Dør deler av tarmen, og du får koldbrann der er det jo alvorlig for dere begge. Og det vet jo legene! Håper du bor i nærheten av sykehuset da, så du kan få hjelp fort evt. Lykke til - og stå på!
På'n_igjen! Skrevet 14. april 2012 Forfatter #11 Skrevet 14. april 2012 de glemte å gi meg mat, de glemte å gi meg væske (ble dehydrert) og de glemte å gi meg smertelindrende når jeg lå der helt apatisk i et smertehelvete uten like. de prioriterte kunn babyen, og tro meg, jeg vil at han skal tenkes på, men hele situasjonen har fått meg til å bli en smule bitter.... jeg er rett og slett deprimert av det hele, og har hatt en tøff tid med å forholde meg til graviditeten pga ekstremt mye komplikasjoner (blandt annet at jeg holdt på å miste ungen i uke 17) som gjorde at jeg bygde opp et avstandsforhold til hele graviditeten... jeg har også et ben jeg nesten ikke kan gå på pga graviditeten og avklem, så det er så stort at det har slått sprekker i huden og er veldig smertefullt. det er mye mer også, men det tar for mye tid å utdype.. jeg orker ikke.... jeg føler meg ignorert, og nå begynner jeg å slite med forholdet til babyen også, tro meg, jeg vil ikke, men de klarer ikke se det psykiske aspektet i dette. legen min sier dette er en av de tøffeste graviditetene han har fulgt, og sykehuset hadde aldri trodd jeg kom meg over 32 uker, likevel har jeg aldri klaget, aldri mast, og forsøkt å gjøre det beste ut av situasjonen. jeg har presset meg og kroppen min så langt det går ann, jeg er underernært og utrolig skrall, og er helt utslitt. klarer ikke ta meg av hus og de andre to guttene skikkelig, så alt faller på min mann som også nå er helt utslitt. vi har gått til randen begge to. han må passe på meg og følge meg på do om nettene,jeg må ikke være alene pga risiko for å gå i bakken med anfall. han må ta unger, husstyr, og alt som følger med hushold. i tillegg har han fast jobb, som han ikke er fast ansatt på, og muligheten for å beholde den jobben er jo stor nå som han må sykemelde seg for å bli min barnevakt..... (han er også totalt utbrent) så nå skal de presse meg til 39 fullgåtte. 8 mai... ikke en dag før. selv om gyn sier det er absurd, så hjelper det desverre svært lite. hva er igjen av meg når ungen kommer? etter et keisersnitt er man heller ikke akkurat fit for fight. jeg bor 4 mil unna sykehuset, dette er tønsberg sykehus forresten.
På'n_igjen! Skrevet 14. april 2012 Forfatter #12 Skrevet 14. april 2012 forresten, det er lymfeødem jeg har i benet. ikke vanlig hevelse, men en sykdom jeg har hatt i to år nå. og ser jeg skrev feil ang mannen min, han er innleid i jobben, ikke fast ansatt, men det forsto dere kanskje :-)
Mamma i vinden Skrevet 14. april 2012 #13 Skrevet 14. april 2012 Ring Pasientombudet og Tønsberg blad. Dette er for ille, og må fram i lyset. Kan ikke gynekologen ta dette videre? Du MÅ få frem hvordan du/dere har det! Dette er jo helt grusomt! Du må på sykehus igjen. De kan ikke ignorere deg der! Eventuelt...kan du ta kontakt med et annet sykehus? Det er fritt sykehusvalg. Kan mannen din ringe for deg viss du ikke orker selv? Jeg føler veldig med deg!
krølle... Skrevet 14. april 2012 #14 Skrevet 14. april 2012 Huff... Høres ikke ut som om du har det bra i det hele tatt. Håper du får snakket med noen på sykehuset som kan se hele deg og lage en plan for hva som blir best or deg og baby fremover! Det høres ut som om du har behov for oppfølging av flere spesialister, og da er det rart at det er fastlegen og ikke gyn/føde som følger deg opp med kontroller. Jeg har også hatt svangerskap fra helv..., men er egentlig veldig fornøyd med oppfølgingen jeg har fått fra sykehuset. Har hele tiden hatt en fast lege som har hatt hovedansvar for behandlingen, og har koordinert kontroller med andre spesialister. Allerede i går kom hun og ryddet opp i kaoset fra dagen før, og nå går alt mye bedre for min del. Må belage meg på mye sykehustid frem mot fødsel, men får ganske sikkert slippe unna i uke 37. Vi skulle diskutere det på neste møte like over helgen. Masse god bedring til deg!!!
På'n_igjen! Skrevet 14. april 2012 Forfatter #15 Skrevet 14. april 2012 jeg blir fulgt av gyn.poliklinikk på sykehuset. er der jeg har den gynekologen som faktisk støtter meg og kjemper for meg. i tilegg til fastlege. har fått tett oppfølging, men det som er saken er at hun ikke kan ta avgjørelser uten å ha kirurgene på sin side. de må innvilge ks. jeg har vært der hver andre uke siden uke 18, og har i tilegg gått til fastlege annenhver uke, slik at jeg har blitt fulgt en gang i uken. nå blir det jo daglig kontakt med gyn på tlf(man.-fre) og ukentlige kontroller.... men.... det hjelper jo ikke meg og min situasjon å komme til ultralyder og veksteksamineringer....skal inn på tirsdag til gyn igjen. vil egentlig bytte sykeus, men det må da være ganske vanskelig så kloss på termin...
skautrollet m/surprise Skrevet 15. april 2012 #16 Skrevet 15. april 2012 Hei På'n_igjen! Kjenner meg igjen i frustrasjonen din.. Jeg er også GBP-operert. Fikk op på Bærum sykehus i juni 2006. Jeg ble gravid høsten 2007 men mistet. Enda en graviditet 2008 endte i SA. 3. gangen fikk jeg hormontilskudd (hCG) og det gikk bra fram til uke 8. Da fikk jeg ufattelige smerter i magen. Kaldsvettet og masse gass. Dro på legevakta og fikk beskjed om at det var gastritt. Smertene gav seg og jeg var helt fin igjen. En uke senere fant de dødt foster på ul. Ikke akkurat imponert over kunnskapene hos den legen på legevakta.. Etter dette fikk jeg kjempevondt i magen i tide og utide. Enten gikk det over av seg selv ved at jeg lå på høyre side eller så endte det på Bærum. Der fikk jeg åpen retur og "umiddelbar CT" i journalen men det skulle ta to år før de fant ut at jeg hadde innvendig brokk ("umiddelbar" ble tolket som "etterhvert" på akutten..). Tarmen ble liggende i klem tilsvarende tarmslyng men skled tilbake av seg selv etterhvert fram til neste runde. Kjent komplikasjon som kan oppstå hos ca 1 av 100 etter GBP. Ble operert for det og situasjonen ble bedre men ikke bra. Fikk fremdeles disse uutholdelige smertene. Legene fant ikke noen forklaring på det. Ble gravid med IVF tidlig 2010. Rundt uke 20 fikk jeg kjempeproblemer igjen.Til og fra noen uker til jeg ble lagt inn på Bærum. De fant ikke noe feil og ene kirurgen konkluderte med at det satt mellom øra mine. Kjempefornøyd... Spiste minimalt på 8 uker og var kjemperedd for nurket.. Til slutt valgte jeg å dra til kiropraktoren min istedenfor sykehuset. Gjett om suksess! 3 min behandling og smertene forsvant!!! Det var rett og slett kramper i tarmen. Fikk oppfølging resten av graviditeten og hadde ikke flere anfall. Nå er jeg gravid i uke 25 med nestemann og får oppfølging på tarmen hos kiropraktor en gang i uka. Har ikke hatt problemer siden 2010 :-) Føler virkelig med deg!!! Vet alt for godt hva slags smertehelvete det er og det blir ikke akkurat bedre med bekymringen for lille i tillegg. Jeg var i hvert fall vettskremt. Vil på det sterkeste anbefale deg å ta kontakt med en DYKTIG kiropraktor. Det er ikke garantert at det hjelper deg i din situasjon men det er absolutt verdt et forsøk :-) Blir ikke værre i hvert fall. Kan virkelig anbefale Helhetsgården i Hobøl, Trond eller Eirik. Tlf 69920007. Fortell om meg og si du trenger hjelp så fort som mulig.. Og du, få sjekket vitamin- og mineralstatus siden du ikke får spist så mye akkurat. Hjelper absolutt ikke på muskelfunksjonen i kroppen hvis du ikke får dekket behovet. Blir veldig sliten av jernmangel osv. Jeg hadde S-ferritin på 5 ved forrige fødsel siden magen ikke ville ha jerntabletter etter all julinga med krampene.. Denne gangen går det fint å ta piller :-) Hvis du ønsker å snakke med meg er det bare å si ifra ;-)
På'n_igjen! Skrevet 15. april 2012 Forfatter #17 Skrevet 15. april 2012 Jeg er blodfattig og har jernanemi allerede.... tåler ikke jern desverre, så innskudd hjelper ikke. Et annet aspekter i dette er jo de to barna mine som begynner å få et ganske ampert forhold til dette barnet vi venter. 4 åringen vil vi skal ta han bort "han gjør jo mammaen min syk" han vet jo godt at jeg ikke var slik før, og vi har jo måtte forklare hva som skjer med kroppen min for de to på 4 og 6. tror de kommer til å slite med forholdet der også. 4 åringen klamrer seg jo til meg som en sugekopp, og skal alltid kose og være der å passe på meg. heldigvis har de ikke sett annfallene enda, men ser de det, da er jeg sikker på at de kommer til å få traumer... for jeg skriker.... og jeg svetter og jeg har kramper. heldigvis har de ikke vært her eller sovet når det har skjedd, og vi har klart å holde det i sjakk, men.....
b77h Skrevet 15. april 2012 #18 Skrevet 15. april 2012 Uff, det høres så forferdelig ut! For deg og hele familien... Jeg tenker at dere MÅ alliere dere med det dere har av venner, kollegaer og familie i nærheten, sånn at de kan avlaste med barnepass, matlaging, rengjøring og sånt. Det må jo være kjempetøft for mannen din også! Både å se at du er så dårlig + ha ansvaret for alt ellers. Håper inderlig noen støtter dere. Ellers kan man kanskje kontakte kommune/NAV? Aner ikke hva som finner av ordninger, men dere burde jo feks kunne få rengjøring innimellom el.l? Legen bør jo evt kunne henvise... Lykke til fremover.
AO3 Skrevet 15. april 2012 #19 Skrevet 15. april 2012 Be om en second opinion på et annet offentlig sykehus!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå