Kan sykehuset tvinge meg til vaginal fødsel?

[Anonym bruker]

Jeg klarer ikke å gjennomføre en vaginal fødsel. (har gjort det to ganger)

Om jeg sier til legen på sykehuset at jeg vet det beste for meg er ks.

 

Noen som har ønsket ks, men ble nektet?

[Anonym bruker]

tror ikke du kan få ks uten noen annen spesifik grunn enn at du ikke vil. men har du hatt tidligere komplikasjoner grunnet vaginal fødsel så vil jeg tro at du kan få det.

[anonym91]

kommer ann på hvorfor du ikke klarer det. om det er for mye smerte eller at du ikke liker det så kan de vell ikke tvinge deg, men di må ikke starte me KS så får du se hvor lenge du klarer og holde babyen inne men om du har en seriøs grunn vil vell legen fåreslå det ?

[Anonym bruker]

Fysisk sett, så vet legen bedre enn deg om et keisersnitt er bedre for deg enn vaginal fødsel.

 

Dersom du har psykiske årsaker som gjør at du ønsker keisersnitt, så er det en ganske hard prossess å gå gjennom så vidt jeg har hørt. Du vil måtte forklare hvorfor du ikke ønsker vaginal fødsel foran en haug med leger, og de vil nok også prøve å overtale deg til å gjennomføre en v.f.

 

Du må ha ganske god grunn til å få keisersnitt i Bergen iallefall..

[Anonym bruker]

Sykehuset kan ikke tvinge deg til å føde vaginalt, det er den veien babyen kommer ut fra naturens side det og sykehuset hjelper til

[Anonym bruker]

Har en historie bak. vært på 3 samtaler på sykehuset allerede. Men de ønsker at jeg skal føde vaginalt, slik jeg kan få en fin opplevelse.

Men de kan jo ikke garantere meg for at fødselen blir en fin opplevelse.

 

Jeg har noen mnd til permisjon. Men vil ikke bruke hverdagen lenger til å lure på om jeg får Ks eller ikke.

 

Når jeg fødte nr 2, sa sykehuslegen, at jeg skulle på ks om jeg ønsket flere. Men det ble jo ikke nedskrevet.

 

To jordmødre mener jeg må få ks invilget.

OG alt avhenger nå av hva sykehuslegen sier.

 

Jeg har god plass der inne derfor har jeg ikke noen medisinsk grunn.

 

Om barnet viser seg å være stor, så får jeg ks. Men jeg vil ikke føde en liten baby heller.

 

Jeg regner med å få invilget ks. De er ei uke til samtale. Og er så spent.

HI

 

For å si det slik: Mine venninner og dere dib damer som jeg har spurt før, har kommet seg fortere etter KS, enn det jeg gjorde etter begge mine vaginale fødsler.

brukte 2-3 mnd på å sitte og gå. Vondt å stå og skifte bleier på baby.

[Anonym bruker]

I utgangspunktet kan dem vel det så lenge der ikke er noen fysisk grunn til at det vil være ugunstig for barnet å bli født på vanlig måte. Du har jo åpenbart klart det 2 ganger før og det vil jo i prinsippet tale imot at du ikke kan gjennomføre en vaginal fødsel. Hvis disse 2 fødslene har vært så traumatiske eller med komplikasjoner så vil vel mulighetene for at dem kan være med på å vurdere et ks være større, men det skal nok være ganske store medisinke grunner for dem gir deg medhold. Og har det vært veldig ille for deg og barnet så ville dem vel anbefalt det selve?

[Anonym bruker]

Det må jo være en medisinsk grunn til at keisersnitt er det beste alternativet for deg og for barnet.

 

Men bare for å kommentere det med å komme seg etter fødsel og keisersnitt, jeg har tre vaginale fødsler og ett keisersnitt selv, og selv etter en skikkelig ruptur kom jeg meg fortere enn etter snittet. Jeg hadde nemlig et snitt med komplikasjoner.

 

Man har ingen garantier uansett, en fødsel og et keisersnitt kan begge være tøffe tak for en stakkars kvinnekropp. Men det går heldigvis som regel greit.

 

Lykke til uansett hva det ender med.

[Anonym bruker]

Takk for svar. Vil vite alt dere vet og erfart. For skal være forberedt på alle spm fra legen denne gang.

 

HI

 

Jeg mener virkelig at jeg må få ks.

(noe jeg delvis ble lovd før jeg turte å bli gravid igjen.)

Har ventet i 5 år, før jeg bestemte meg for å få flere.

 

Fikk depresjon og aviste ungen min etter sist fødsel.

 

Fødselen ble et overgrep på kroppen min.

Jeg takler ikke å være naken, eller at noen tar på kroppen min. Ikke et klapp på skuldra engang.

Var i Riga nettopp, der alle tok spa. Jeg ville spy bare med tanken på at noen skulle ta på meg.

 

Fysioterapauten, brukte 7 behandlinger før jeg slappet av i kroppen. Men etter 6 mnd, klarte jeg ikke å gå der lenger.

 

Bra at jeg er så trygg på mannen min, ellers hadde vi levd i sølibat. Men så mye kosing og sitte i armkroken, er faktsik borte... (noe jeg ser nå mens jeg skriver)

Off.. tror jeg har et større problem enn det jeg viste.

[Anonym bruker]

Jeg har hatt 3 vaginale fødsler som alle har vært vanskelige og til dels traumatiske. Så har jeg hatt ett ks. Jeg ville MYE heller født vaginalt en å måtte ha enda et ks. Ikke så mye pga formen etterpå, men fordi babyen min ble så dårlig. Hun fikk ikke presset så mye fostervann ut av lungene slik dem får når de passerer den vanlige veien og hun var skikkelig dårlig lenge etterpå, hvor hun var tydlig kvalm utilpass og kastet opp mye fostervann. Det var vondt å se på

[Anonym bruker]

Jeg var veldig bekymret for min tredje fødsel da jeg var så syk i svangerskapet at jeg tvilte på om jeg rett og slett ville klare å fysisk presse en baby ut.

 

Det var ikke snakk om at jeg fikk ks på dette grunnlaget, men vi lagde en fødeplan som innebar igangsetting på en avtalt dato og tidlig epedural bl.a.

 

Det ble en veldig fin opplevelse for oss og jeg er veldig glad at jeg gjennomførte dette. Men jeg ble trygg på hva som skulle skje på forhånd og hadde ikke fødselsangst når fødselen startet, og det spiller sikkert en rolle.

 

Skriv opp argumentene dine, det er lett å gå i stå når man sitter der og skal argumentere for noe som er så viktig for deg. Lykke til!

[Anonym bruker]

Takk for svar. Vil vite alt dere vet og erfart. For skal være forberedt på alle spm fra legen denne gang.

 

HI

 

Jeg mener virkelig at jeg må få ks.

(noe jeg delvis ble lovd før jeg turte å bli gravid igjen.)

Har ventet i 5 år, før jeg bestemte meg for å få flere.

 

Fikk depresjon og aviste ungen min etter sist fødsel.

 

Fødselen ble et overgrep på kroppen min.

Jeg takler ikke å være naken, eller at noen tar på kroppen min. Ikke et klapp på skuldra engang.

Var i Riga nettopp, der alle tok spa. Jeg ville spy bare med tanken på at noen skulle ta på meg.

 

Fysioterapauten, brukte 7 behandlinger før jeg slappet av i kroppen. Men etter 6 mnd, klarte jeg ikke å gå der lenger.

 

Bra at jeg er så trygg på mannen min, ellers hadde vi levd i sølibat. Men så mye kosing og sitte i armkroken, er faktsik borte... (noe jeg ser nå mens jeg skriver)

Off.. tror jeg har et større problem enn det jeg viste.

 

Det spørs nok litt på sykehuset om du får eller ikke. Du får kjøre på med plager etter rupturene.

 

Ville bare kommentere det du skrev over:

Sånn hadde jeg det etter min fødsel også! Jeg hadde egentlig behov for kiripraktor, men orket ikke tanken på at noen skulle ta på meg fra brystet og ned til lårene. Trodde bare det var meg som følte det sånn.. Heldigvis har mye gått over for meg, men gruer meg for å eksponere underliv i neste fødsel.. Har fortsatt også noen issues når mannen og jeg har sex. Tør nesten ikke si det til noen, fordi jeg syns de lett hopper til konklusjonen om at jeg har vært utsatt for overgrep tidligere. Men det har jeg ikke, før de dro frem vakuumet på føden. Derfra gikk det slag i slag..

[Anonym bruker]

Legene har lest mine ønsker. skrev et lite brev. (jordmor som sa jeg måtte)

 

Jeg har fått invilget dette om jeg skal føde vaginalt:

 

Om barnet er større enn 3700 = ks

Om fødselsforøpet varer mer enn 24 timer= ks

Om de mistenker at barnet ikke har det bra i magen (lav hjertelyd) = ks

Om de tror tidlig i forløpet at det blir en tung vakum fødsel= ks

Jeg skal ha en erfaren jordmor.

Minst mulig undersøkelser.

Epidural fort. (fødte begge mine uten noen form for smertestillende, og jer er redd epidural, men de anbefaler meg å ta det denne gang uansett hva)

 

og mer husker jeg ikke..

 

Første fødsel var små tramatisk og med sugekopp. Men ingenting i forhold til fødsel to.

 

Jeg fødte sist en gutt med hode på 40 cm.

De klippet meg to ganger, ene gangen jeg vart klipt, var det ikke under ei rie eller noe. Og det er noe av det grusomste smertene jeg har kjent. Hylte og slo rundt meg.

 

For å få ungen ut, tok legen ut handen til barnet, mens barnet lå høyt inni magen (på ks stadiet). Jeg har hatt hele handen til legen inni fødselskanalen. Ikke bare rett innenfor vagina.

Jordmor drev å rusket inni der mange ganger. Hun sa hun måtte gjøre det for å vekke babyen. Det stakk og var så vondt.

De dro baby ut mens han lå på ks stadiet. De vil si at han ikke hadde kommet sikkelig ned. De skal sette vakum og dra ungen ut, når han er rett innenfor vagina, ikke langt inne i fødselskanalen.

 

FY for noen smerter, jeg hadde mistet trykke trang, så de dro og slet han ut gjennom hele fødselsforløpet, jordmor lå på magen min, jeg måtte late som jeg måtte trykke, sugekoppen røk flere ganger.

 

jeg rivnet ikke helt.

Men smertene nedentil var ikke å ta feil av.

Måtte få antibiotika, skjære ut grønn betennelse i sår. Sitte på pute i 2-3 mnd.

Morsfølelsen for barnet var borte. ++

Derpresjon fikk jeg JA.

 

5 år senere, har jeg vondt i arret. Det har grodd inn et sting i huden. som jeg ikke kan få fjernet.

Arret et skeivt, og klumpette.

Og jeg ser ikke noe fin ut der nede.

 

Dette er en grunn til at jeg ikke vil styre og ødelegge mer av underlivet. Ikke tørr jeg å sette meg i en fødsel. Om jeg nå tenker på det, kjenner jeg at jeg vil hyle, skrike og ikke være noe sammarbeidsvillig.

(jeg ble ufrivillig ikke samarbeidsvillig for noen uker siden. Trodde jeg var i fødsel pga sterke smerter, og måtte på føda for å sjekke om der var noe modning på gang. jeg gråt, og låste meg inne. klarte ikke svare på spm etter eller under hun tok undersøkelsen)

 

HI

(om noen orker å lese)

Kommer til å sitte på sykehuset til politiet må hente meg i neste uke om jeg ikke får invilget ks da

[Gjest Mentha & Junior]

Jeg ville gått via jordmor og fastlege først.

Du kan få anbefaling fra begge to som du tar med på sykehuset. Det er ikke de som bestemmer, men de er fagpersonell og deres mening kan veie tyngre på andre områder enn de rent fysisk helsemessige grunnene (psykiske problemer f.eks), samt at de kanskje kan formulere seg bedre på papir enn du kan i ord hvis du sitter hos legen og er nervøs - det er bare en tanke.

 

Og så ville jeg satt meg godt inn i prosedyren KS, så du kan forklare legen at du vet hva som skjer og hva som er risikoene, grunner for og imot og til syvende og sist komme med en konklusjon på hva du mener er best for deg og hvorfor. Skriv gjerne et brev med hva du har gjennomgått som du kan gi til legen og ha i journalen din. Da har de uansett oversikt over hva de må ta hensyn til ved videre undersøkelser og forløsning.

 

Ettersom jeg forsto på min lege så savnet hun pasienter som kom godt forberedt til samtale, det var mange som kom og bare "krevde", uten at de hadde satt seg noe videre inn i hva det var de krevde.

Og så har det til syvende og sist litt å si hvilken lege du kommer til, og hvilket sykehus du skal på. Noen sykehus er strengere enn andre på hvem de gir KS til.

 

Legen min hoppet ikke fram og tilbød meg KS, men siden jeg hadde en medisinsk grunn, og pga det ønsket meg KS selv så fikk jeg det innvilget, selv om jeg strengt tatt _kunne_ ha prøvd meg på vanlig fødsel.

 

Og bare så det er sagt - jeg synes du har MER enn god nok grunn til å søke KS. Det hørtes forferdelig ut det du beskrev av fødsel nr 2, og jeg føler veldig med deg og skjønner at du har problemer i ettertid. Håper du får en lege som ikke nøler med å innvilge ks til deg

Endret 12. april 2012 av Mentha & Junior

[Anonym bruker]

God ide å ha med et skriv fra jordmor/lege.

 

Skal på kontroll hos jordmor to dager før samtalen på sykehuset. så skal høre me henne.

Synd fastlegen min er sykemeld.

Men jordmor som jeg går til (fra helsestasjonen) mener jeg bør få KS.

Legen som jeg snakket med FøR jeg ble gravid sa også at jeg har grunn til å få invilget ks.

 

Fødselslegen som jeg hadde under fødsel to, sa også at jeg kan få Ks om jeg ville ha nr 3. (han jobber ikke på sykehuset lenger, han bor på Island)

 

HI

 

Og Ei jordmor fra sykehuset, sa også at hun syns jeg skal ha siste ordet, og sende meg videre til overlegen. (overlegen har jeg snakket med en gang før)

[Anonym bruker]

Jeg har lest, og jeg håper det ordner seg på best mulig måte for deg. Skjønner at du har mange traumer du går og bærer på. Jeg har selv fødselsangst etter førstefødsel fra helvete, så jeg vet litt om hvordan du har det.

 

Første fødsel endte i akutt ks, og jeg fikk planlagt ks uten problemer med andremann, men jeg hadde en god fysisk grunn til det. Uansett ville jeg nok fått innvilget ks pga angsten min, det sa de vel mer eller mindre rett ut allerede før jeg ble gravid.

 

Men jeg ville bare si at du slipper ikke unna nakenhet og at folk tar på deg under et ks. Det er viktig at du vet dette, tror jeg, ut fra ting du har skrevet her. Du vil ikke ha stort på deg på operasjonsbordet, og på forhånd må du få innlagt kateter. Det er rimelig intimt. Etter at du har fått spinalen, kjenner du ikke noe som helst av hva som skjer med underlivet ditt på mange timer, og du har null kontroll med hva folk gjør med kroppen din. Under operasjonen er det et forheng der. Etterpå hadde jeg både bleie og støttestrømper og hadde aldri fått med meg at noen hadde gjort disse tingene med meg. På intensiven etterpå kom det stadig noen og sjekket bleien. Med masse folk rundt. Ikke mye privatliv, akkurat. Jeg syntes ikke det var traumatisk, men du bør vite at du under et ks har absolutt NULL kontroll, du er bundet fast til et smalt operasjonsbord og er fullstendig prisgitt faktisk en hel mengde mennesker. Leger og sykepleiere. De vil ta på kroppen din, og de vil ha full kontroll over kroppen din, og du har ikke noe du skal ha sagt, dette må du bare akseptere.

 

Jeg sier ikke dette for å skremme deg, men for at du skal ha realistiske holdninger til at et ks også innebærer mye tap av kontroll, fysisk kontakt og intimitet.

*klem* Håper du har noen du kan snakke med.

[Anonym bruker]

Takk for svar. Vil vite alt dere vet og erfart. For skal være forberedt på alle spm fra legen denne gang.

 

HI

 

Jeg mener virkelig at jeg må få ks.

(noe jeg delvis ble lovd før jeg turte å bli gravid igjen.)

Har ventet i 5 år, før jeg bestemte meg for å få flere.

 

Fikk depresjon og aviste ungen min etter sist fødsel.

 

Fødselen ble et overgrep på kroppen min.

Jeg takler ikke å være naken, eller at noen tar på kroppen min. Ikke et klapp på skuldra engang.

Var i Riga nettopp, der alle tok spa. Jeg ville spy bare med tanken på at noen skulle ta på meg.

 

Fysioterapauten, brukte 7 behandlinger før jeg slappet av i kroppen. Men etter 6 mnd, klarte jeg ikke å gå der lenger.

 

Bra at jeg er så trygg på mannen min, ellers hadde vi levd i sølibat. Men så mye kosing og sitte i armkroken, er faktsik borte... (noe jeg ser nå mens jeg skriver)

Off.. tror jeg har et større problem enn det jeg viste.

 

Kan jeg spørre om noe som kanskje er veldig dumt? Jeg gjør det likevel. Har du opplevd f.eks seksuelt misbruk tidligere? Jeg har hørt om flere som har fått en slik reaksjon som du, og de har tidligere blitt misbrukt. Dette kom igjen under graviditet og fødsel, og ble dermed velig traumatiserende for dem.

[Anonym bruker]

1747

Takk for at du tok deg tid.

 

Jeg er "imot" ks og redd ks i utganspunktet. Mener at gravide ikke kan gråte seg til ks, fordi vaginal fødsel er og blir det beste for mor og barn.

(Sefølgelig ikke ved sykdom og akutt).

Men, det er en kamel jeg har måttet svelget. Nå er det min tur.

 

Jeg har brukt 6 mnd på å være litt atogfram på hva jeg skal utsette meg for. Etter den vaginale undersøkelsen i når jeg var i uke 24. Då bestemte jeg meg for at vaginal fødsel ikke var aktuelt overhode.

 

Ble også litt lei når jeg fikk vite at jeg må være naken under ks. Men jeg slepper å sitte med bena i lyset og at mange skal kike innom.

Eller, jeg tar sjansen på å få en god opplevelse av et planlagt ks. Der det er rolige folk rundt meg.

[Anonym bruker]

Nei, ikke som jeg vet om.

Husker når jeg var liten. 5-6 år,. var det ei nabo jente som puttet en blyant inni meg. Hun var 5 år eldre.

Og når jeg var 12 år. ble søstra mi voldtatt av kjærsten sin.

Søstra mi har hatt mange teite kjærester, han ene slo meg på rumpa når jeg var 13 år.

Og en annen sa han vill putte kølla mellom puppane mine. då var jeg ca 15 år.

 

Jeg har alltid mislikt mannfolk, har ikke vært opptatt av å ha kjæreste. Har aldri hengt opp en plakat av jared leto eller andre kjendiser som venninnene mine likte på den tiden.

 

Når jeg var 16 år, drakk jeg meg veldig full. En "kompis" tok meg inn på et rom og kledde meg naken. Husker det kom to jenter inn og tok bilde av meg. MIn bestekompis hørte at jentene lo og snakket om meg. Han kom inn på romet, slo han andre og bar meg bort.

På skolen ble jeg kalt hore.

Jeg var jomfru og ingen hadde noen gang sett meg naken før.

 

Jeg fant min nåverende kjærste 4-5 mnd senere, Han fikk ikke se meg naken før vi hadde vært sammen i 9 mnd.

Og vi er fortsatt sammen 15 år senere.

 

Det er min historie om sex og svik.

 

HI

[Anonym bruker]

Og så ville jeg satt meg godt inn i prosedyren KS, så du kan forklare legen at du vet hva som skjer og hva som er risikoene, grunner for og imot og til syvende og sist komme med en konklusjon på hva du mener er best for deg og hvorfor.

 

Ettersom jeg forsto på min lege så savnet hun pasienter som kom godt forberedt til samtale, det var mange som kom og bare "krevde", uten at de hadde satt seg noe videre inn i hva det var de krevde.

Og så har det til syvende og sist litt å si hvilken lege du kommer til, og hvilket sykehus du skal på. Noen sykehus er strengere enn andre på hvem de gir KS til.

 

Dette tror jeg er lurt. Jeg er NN over som hadde fødselsangst, men som også måtte ta ks av fysiske årsaker. Jeg var redd for ks OGSå, og hadde lest masse på forhånd. Satt bare og gråt på samtalen, etter å ha fått innvilget ks i den første setningen legen sa da jeg kom inn i rommet. Det endte med at legen bare satt og beroliget meg med at et ks sikkert kom til å gå bra, og at det nok ikke kom bli å bli komplikasjoner.

[MrsMilla]

Legene har lest mine ønsker. skrev et lite brev. (jordmor som sa jeg måtte)

 

Jeg har fått invilget dette om jeg skal føde vaginalt:

 

Om barnet er større enn 3700 = ks

Om fødselsforøpet varer mer enn 24 timer= ks

Om de mistenker at barnet ikke har det bra i magen (lav hjertelyd) = ks

Om de tror tidlig i forløpet at det blir en tung vakum fødsel= ks

Jeg skal ha en erfaren jordmor.

Minst mulig undersøkelser.

Epidural fort. (fødte begge mine uten noen form for smertestillende, og jer er redd epidural, men de anbefaler meg å ta det denne gang uansett hva)

 

og mer husker jeg ikke..

 

Første fødsel var små tramatisk og med sugekopp. Men ingenting i forhold til fødsel to.

 

Jeg fødte sist en gutt med hode på 40 cm.

De klippet meg to ganger, ene gangen jeg vart klipt, var det ikke under ei rie eller noe. Og det er noe av det grusomste smertene jeg har kjent. Hylte og slo rundt meg.

 

For å få ungen ut, tok legen ut handen til barnet, mens barnet lå høyt inni magen (på ks stadiet). Jeg har hatt hele handen til legen inni fødselskanalen. Ikke bare rett innenfor vagina.

Jordmor drev å rusket inni der mange ganger. Hun sa hun måtte gjøre det for å vekke babyen. Det stakk og var så vondt.

De dro baby ut mens han lå på ks stadiet. De vil si at han ikke hadde kommet sikkelig ned. De skal sette vakum og dra ungen ut, når han er rett innenfor vagina, ikke langt inne i fødselskanalen.

 

FY for noen smerter, jeg hadde mistet trykke trang, så de dro og slet han ut gjennom hele fødselsforløpet, jordmor lå på magen min, jeg måtte late som jeg måtte trykke, sugekoppen røk flere ganger.

 

jeg rivnet ikke helt.

Men smertene nedentil var ikke å ta feil av.

Måtte få antibiotika, skjære ut grønn betennelse i sår. Sitte på pute i 2-3 mnd.

Morsfølelsen for barnet var borte. ++

Derpresjon fikk jeg JA.

 

5 år senere, har jeg vondt i arret. Det har grodd inn et sting i huden. som jeg ikke kan få fjernet.

Arret et skeivt, og klumpette.

Og jeg ser ikke noe fin ut der nede.

 

Dette er en grunn til at jeg ikke vil styre og ødelegge mer av underlivet. Ikke tørr jeg å sette meg i en fødsel. Om jeg nå tenker på det, kjenner jeg at jeg vil hyle, skrike og ikke være noe sammarbeidsvillig.

(jeg ble ufrivillig ikke samarbeidsvillig for noen uker siden. Trodde jeg var i fødsel pga sterke smerter, og måtte på føda for å sjekke om der var noe modning på gang. jeg gråt, og låste meg inne. klarte ikke svare på spm etter eller under hun tok undersøkelsen)

 

HI

(om noen orker å lese)

Kommer til å sitte på sykehuset til politiet må hente meg i neste uke om jeg ikke får invilget ks da

 

Akkurat i ditt tilfelle ville sikkert ks vært det beste, skjønner deg godt.

Jeg skal også ha nr 3, og har gått til samtaler siden jeg har fødselsangst etter nr1 som ble tatt med tang uten bedøvelse og masse drama. Men i mitt tilfelle er det mer fornuftig å prøve igjen vaginalt - som de fleste andre.

 

Håper det ordner seg for deg og at du får et planlagt ks :-)

[Anonym bruker]

1747

Takk for at du tok deg tid.

 

Jeg er "imot" ks og redd ks i utganspunktet. Mener at gravide ikke kan gråte seg til ks, fordi vaginal fødsel er og blir det beste for mor og barn.

(Sefølgelig ikke ved sykdom og akutt).

Men, det er en kamel jeg har måttet svelget. Nå er det min tur.

 

Jeg har brukt 6 mnd på å være litt atogfram på hva jeg skal utsette meg for. Etter den vaginale undersøkelsen i når jeg var i uke 24. Då bestemte jeg meg for at vaginal fødsel ikke var aktuelt overhode.

 

Ble også litt lei når jeg fikk vite at jeg må være naken under ks. Men jeg slepper å sitte med bena i lyset og at mange skal kike innom.

Eller, jeg tar sjansen på å få en god opplevelse av et planlagt ks. Der det er rolige folk rundt meg.

 

Altså, du er ikke helt naken. Du har sykehusskjorte på deg, og de legger jo diverse plast og tøy og sånt oppå etterhvert. Men du er på ingen måte fullt påkledd, og har som sagt ingen kontroll eller innflytelse. Tror det er greiest at du vet det på forhånd, slik at du ikke får sjokk på sykehuset...

 

Det virker på innleggene dine som om du har vært gjennom mye, og jeg skjønner ønsket ditt om ks. Håper alt ordner seg på beste måte for deg, og at du blir møtt på en god måte på sykehuset.

 

NN1747

[Anonym bruker]

Takk for svar igjen.

jeg regner egentlig med å få ks. at sykehus legen bare har utsatt det tilfelle jeg ville ombestemme meg nærmere termin.

Men har faktisk blitt mer bestemt på å ta ks.

Sikkert lurt av sykehuset å ha latt meg tenke, for kan jo hende jeg ikke hadde tenkt gjennom hva jeg virkelig ønsker om jeg hadde fått godkjent ks fra tidlig i svangerskapet.

 

Hi

[2 hjertegull :)]

Det er fryktelig lett å bli overkjørt av legene når man sitter der på kontoret. Det høres veldig fint og flott ut alt de sier, og man sier seg kanskje enig i det også, men når man går har man likevel en ekkel følelse.. Jeg har i allefall det.

Jeg blir nektet KS på psykisk grunnlag. Bare for å ha det sagt.

 

Jeg hadde ikke en like jævlig fødsel som deg, men endte i akutt ks for min del, og jeg sliter med angst for at det samme skal skje igjen.

 

Jeg håper du får den hjelpen du behøver, og ønsker deg lykke til! *klem*

[Linn2007]

Å stakkars, stakkars deg.... Jeg får tårer i øynene av å lese om fødselen din.... Håper du får innvilget keisersnitt, ikke gi deg....