Skal vi droppe nr 2???

[Anonym bruker]

Vi har et kjempedilema. Jeg har et barn fra før og min samboer og jeg vil ha en til. Men pga endel omstendigheter så må dette skje via IVF. Siden jeg er 35 år, har vi ikke allverdens tid. De annslo at jeg hadde begrensede eggreserver igjen også.

 

Men, vi holder på å spare opp den elendige egenkapitalen, så vi bor veldig trangt (45kvm). Det blir vi nødt til i 2 år til. Det mener legene er litt for lenge for oss å vente. I tillegg studerer jeg til en mastergrad og han jobber turnus. Så økonomien er trang

 

Så.....hva tenker dere? Ville dere satset på barn og elendige boforhold? Eller lagt planen om et barn til på hylla for godt?

[Anonym bruker]

Jeg hadde gått for et barn til! Uten tvil faktisk.. Økonomien kan bedre seg, får du ikke barn snart, er toget gått... Men det kommer jo selvfØlgelig an på hvor mye dere virkelig vil ha barn da..

[2 hjertegull :)]

Jeg ville prøvd alt jeg kunne å få det til!

Jeg er yngre enn deg, men sleit med å bli gravid med nummer to. Det utløste til slutt depresjon hos meg. Så hvis man virkelig vil så får man til alt det praktiske.

 

Når du blir gravid, så går du jo nesten et år gravid, og man vet jo ikke hvor lang tid det vil ta før det klaffer. Så trenger ikke babyen så mye plass i starten, og plutselig er de to åra gått, og dere kan flytte til noe større!

 

Synes dere skal kjøre på, ikke vent! Og lykke til!!

[Anonym bruker]

Vi har et kjempedilema. Jeg har et barn fra før og min samboer og jeg vil ha en til. Men pga endel omstendigheter så må dette skje via IVF. Siden jeg er 35 år, har vi ikke allverdens tid. De annslo at jeg hadde begrensede eggreserver igjen også.

 

Men, vi holder på å spare opp den elendige egenkapitalen, så vi bor veldig trangt (45kvm). Det blir vi nødt til i 2 år til. Det mener legene er litt for lenge for oss å vente. I tillegg studerer jeg til en mastergrad og han jobber turnus. Så økonomien er trang

 

Så.....hva tenker dere? Ville dere satset på barn og elendige boforhold? Eller lagt planen om et barn til på hylla for godt?

 

Jeg hadde godt for et barn. Egenkapital kan dere spare til resten av livet, det kan dere ikke med et barn. Så hvis dere virkelig ønaker dere et barn, så hadde jeg ikke vært i tvil.

 

Jeg er 35 og har akkurat samme dilemmaet og må ha hjelp til å bli gravid. Men jeg har funnet ut at jeg kommer tilå angre hvis jeg ikke går for drømmen om et barn

[Anonym bruker]

Jeg hadde gått for et barn til! Uten tvil faktisk.. Økonomien kan bedre seg, får du ikke barn snart, er toget gått... Men det kommer jo selvfØlgelig an på hvor mye dere virkelig vil ha barn da..

 

å, vi vil begge ha et barn til. Uten tvil. Det er bare det evige Økonomiske bekymringen. Men som du sier, veldig synd å la dette toget gå uten å få være med

 

Hi

[utålmodig-11]

Enig med de over - hadde absolutt prøvd å få et barn til!

[moota m storebror&lillebror]

Det er jo vanskelig for andre å svare på, men jeg hadde ikke droppet barn fordi om dere må bo trangt i 2 år til. Det er ikke sikkert barnet er mange mndere da, du blir vel ikke gravid imorgen om dere går for det

 

Er det ellers en økonomi som tilsier at det kommer til å gå utover vanlige behov som klær og mat er jo spm et helt annet. Barna har ikke vondt av å bo trangt å lære og dele at ikke alle har lik familiesituasjon.

 

Hvis økonomien er midlertidig og ønsket om barn stort, kan det være lurt å sette opp et budsjett. Mange goder går an å la være å unne seg for en periode.

Sjansen for at dere kommer til å savne et barn til eller angre senere er vel stor om dere har lyst på et barn til.

 

Lykke til med avgjørelsen

[Anonym bruker]

Da er det bare sette igang!! Du kommer kanskje til å angre hvis dere ikke gjør alt dere kan for å få det til..

Og 45 kvm er ikke stort, men de klarte det før, vet du.. Senk kravene til boforhold, og tenk at det er en periode. Dere klarer det i 2 år!!

[☆☆☆]

Jeg koser meg med babyen vi fikk med hjelp av ICSI i vår supertrange leilighet med ett soverom. Angrer ikke ett sekund! Trangboddhet varer ikke evig....

[-lykken er 3-]

Om du f.eks. blir gravid iløpet av ett år, er det likevel enda lenge til at det nye barnet vil "kreve" større plass.... Så om du/ dere virkelig ønsker det, ser ikke jeg noe problem i å forsøke Alt ordner seg- og det trenger ikke å bli så alt for dyrt i starten med en liten en! (Folk selger masse baby- ting som er knapt brukt, så om du ikke er opptatt av å ha alt nytt, er det en fantastisk måte å spare inn litt på å kjøpe brukt).

 

Selv fikk jeg mitt første barn da jeg var 19- ingen utdannelse og barnefaren var da 20- han hadde heller ingen utdannelse..... Kunne ikke kjøpe alt det nyeste og mest fancye til babyen da- men vet at han i dag ikke har lidd noen nød- nå når han er i tenåra får han det han trenger ++++ fordi vi nå har råd til det - samme gjelder for nr. 2... 3. barnet vårt er en skikkelig attpåklatt som nok er blitt litt bortskjemt med ting og tang og myyyye oppmerksomhet

 

Har dere tid og kjærlighet til ett barn til så hvorfor ikke????

 

Lykke til- uansett valg

[Anonym bruker]

Jeg hadde angret hele mitt liv om jeg ikke hadde gått for det barnet!

 

Skal et par år med liten bolig være årsaken til at du skal leve resten av ditt liv uten å oppleve bli mamma igjen, og ikke minst, skal barnet du har fra før være uten søsken hele sitt liv fordi dere bodde trangt noen år?

 

Jeg hadde definitivt gått for et barn, hadde ikke nølt et sekund.

[Love my kidz]

Før vi kjøpte huset vi har nå så bodde vi også i leilighet på rundt 45 kvm, ett soverom. 3 personer. Så jeg vet hvor trangt det kan være, men hadde ALDRI droppet utprøvingen av barn slik som i deres tilfelle. Kan dere ikke flytte litt lengre ut av sentrum da og få litt større leilighet til samme prisen?

[Gjest thricane]

Jeg ville starte prøvingen nå.

 

økonomi, egenkapital, studier, ny leilighet. Alt dette kan du gjøre når som helst i livet. Barn derimot er som du sier begrenset tid.

[Anonym bruker]

Et barn til