Hvor ærlig i medarbeidersamtale?

[Anonym bruker]

Jeg byttet jobb ifjor pga flytting og har jobbet i mitt nye selskap i litt over ett år. Jeg er ikke fornøyd med tingene tilstand. Aktivitetsnivået er et helt annet enn det de forespeilet i jobbintervjuet (dvs ikke de arbeidsoppgavene jeg trodde jeg skulle få), vi er for få fagansatte som gjør at de fleste store prosjekter blir satt ut til konsulenter (de prøver desperat å få tak i folk, men klarer det ikke), hele firmaet virker litt tiltaksløst, det er stort sett eldre herrer som jobber her som har lite forståelse for syke barn og planleggingsdager (jeg jobber før i en meget barnevennlig bedrift) og de er ikke villig til å gi noe ekstra ved dørene til de ansatte i det hele tatt (bonuser, fridager etc).

 

Jeg har bestemt meg for å gi de et halvt år til, men hvis ingenting har endret seg vil jeg se meg om etter ny jobb (jeg har en utdannelse som er svært ettertraktet og vil nok få meg nye jobb i løpet av kort tid).

 

Nå er jeg blitt innkalt til medarbeidersamtale med min sjef som er en barnløs grå gammel gubbe. Spørsmålet er hvor ærlig jeg skal være? Skal jeg fortelle at jeg mistrives, synes selskapet mangler visjoner og at jeg ikke blir mye lengre? Da kan det jo bli noen utrivelige måneder fremover hvis han ikke er enig i mine synspuntker... Ellers skal jeg bare jatte litt med og se om problemene løser seg selv og heller overraske dem med en oppsigelse hvis ingenting endrer seg? Er veldig usikker her så hadde vært fint om noen hadde en mening om dette (selv om det ble litt langdrygt innlegg )

[Anonym bruker]

Kan vel ikke bli bedre om dem tror at alt er i skjønneste orden?

 

Vær ærlig. Bedrer det seg ikke så har du i alle fall prøvd. Kjipt er det vel på en eller annen måte uansett.

[Anonym bruker]

Vet du hva, jeg tenker at med mindre du ønsker deg en toppjobb i dette firmaet eller har aksjer eller andre investeringer i det, så ville jeg bare latt det være. Det er uhyre tungt å snu en slik skute, så hvis det ikke er noe konkret 'in it for you', så la det være og finn deg en annen jobb. Du kan jo forsiktig og respektfullt si din mening når du er i ferd med å slutte, men tviler på at det har noe for seg.

 

Hvis du derimot ser en potensiell lukrativ framtid i dette firmaet så si fra umiddelbart, selvsagt på en fin, konstruktiv og respektfull måte.

[Anonym bruker]

Vet du hva, jeg tenker at med mindre du ønsker deg en toppjobb i dette firmaet eller har aksjer eller andre investeringer i det, så ville jeg bare latt det være. Det er uhyre tungt å snu en slik skute, så hvis det ikke er noe konkret 'in it for you', så la det være og finn deg en annen jobb. Du kan jo forsiktig og respektfullt si din mening når du er i ferd med å slutte, men tviler på at det har noe for seg.

 

Hvis du derimot ser en potensiell lukrativ framtid i dette firmaet så si fra umiddelbart, selvsagt på en fin, konstruktiv og respektfull måte.

 

Du er inne på noe der.... Er ingen toppjobb for meg her, lite firma med sjefer som sitter godt. Ellers flatt hierarki så ingen karrieremuligheter... Har investert litt i aksjer, men ikke så mye at jeg dør av å selge litt med tap Heller litt mot å ikke si noe selv, tror ikke som du sier at jeg kan få snudd skuta uansett...

 

Takk for råd!

 

HI

[Gjest ronja røverdatter]

Jeg tror jeg ville tatt en light-versjon. Ikke nødvendigvis fortalt alt jeg synes er galt, men jeg ville ikke lyve og si at ting var bra heller. Kanskje ville jeg nevnt litt om at jeg godt kunne tenke meg et høyere aktivitetsnivå eller at jeg skulle ønske at dere kunne komme fram til en bedre løsning for planleggingsdager eller noe sånn. Da er du ærlig nok til å gi en beskjed om at alt ikke er i orden, men ikke så ærlig at du lager problemer for deg selv.

 

Det vil ta seg bedre ut når du om et halvt årstid kommer og sier at du sier opp fordi du ikke trives. Og da har du på en måte gitt dem et hint slik at de kan ta tak i ting. Kanskje de ikke en gang tenker over at det er sånn. Gammel vane, vond å vende vet du.

[Anonym bruker]

Vær ærlig :-)

Det lønner seg best når alt kommer til stykket!

[Anonym bruker]

Jeg tror jeg ville tatt en light-versjon. Ikke nødvendigvis fortalt alt jeg synes er galt, men jeg ville ikke lyve og si at ting var bra heller. Kanskje ville jeg nevnt litt om at jeg godt kunne tenke meg et høyere aktivitetsnivå eller at jeg skulle ønske at dere kunne komme fram til en bedre løsning for planleggingsdager eller noe sånn. Da er du ærlig nok til å gi en beskjed om at alt ikke er i orden, men ikke så ærlig at du lager problemer for deg selv.

 

Det vil ta seg bedre ut når du om et halvt årstid kommer og sier at du sier opp fordi du ikke trives. Og da har du på en måte gitt dem et hint slik at de kan ta tak i ting. Kanskje de ikke en gang tenker over at det er sånn. Gammel vane, vond å vende vet du.

 

Er nok ikke lett for meg å be om ett høyere aktivitetsnivå da det innebærer at vi dobler arbeidsstyrken.. Dette er noe de har arbeidet med i to år nå men ikke fått til...

 

De gir meg jo fri når det er planlegginsdager og slikt, men viser tydelig hvor misfornøyde de er med det. Sjefen min foreslo til og med at jeg brukte slike dager til hjemmekontor. Det hadde fungert fint med en to-åring og en fire-åring hjemme ja

 

Men tror jeg skal ytre litt forsiktig at jeg ikke er 100% fornøyd, men kanskje ikke hvor ille jeg synes det er

[Den perfekte mor, påan igjen]

Jeg ville vært ærlig, selv om jeg ikke ville tømt meg totalt for alt som er galt. Si det som det er, om de gjør hverdagen sur for deg så er de særdeles uprofesjonelle.

 

Men noe fint kan sannsynligvis også sies, så få frem det også, slik at du ikke fremstår som en sutrehøne.

[Anonym bruker]

Jeg ville vært moderat ærlig, og kanskje komme med noen forslag til løsninger på det du ikke er fornøyd med for å vise at du ikke bare "sutrer", men kan være konstruktiv også.. Og som den perfekte mor sier, ta med det du er fornøyd med også

[Gjest Filifjonka]

Jeg tror jeg ville tatt en light-versjon. Ikke nødvendigvis fortalt alt jeg synes er galt, men jeg ville ikke lyve og si at ting var bra heller. Kanskje ville jeg nevnt litt om at jeg godt kunne tenke meg et høyere aktivitetsnivå eller at jeg skulle ønske at dere kunne komme fram til en bedre løsning for planleggingsdager eller noe sånn. Da er du ærlig nok til å gi en beskjed om at alt ikke er i orden, men ikke så ærlig at du lager problemer for deg selv.

 

Det vil ta seg bedre ut når du om et halvt årstid kommer og sier at du sier opp fordi du ikke trives. Og da har du på en måte gitt dem et hint slik at de kan ta tak i ting. Kanskje de ikke en gang tenker over at det er sånn. Gammel vane, vond å vende vet du.

 

Er nok ikke lett for meg å be om ett høyere aktivitetsnivå da det innebærer at vi dobler arbeidsstyrken.. Dette er noe de har arbeidet med i to år nå men ikke fått til...

 

De gir meg jo fri når det er planlegginsdager og slikt, men viser tydelig hvor misfornøyde de er med det. Sjefen min foreslo til og med at jeg brukte slike dager til hjemmekontor. Det hadde fungert fint med en to-åring og en fire-åring hjemme ja

 

Men tror jeg skal ytre litt forsiktig at jeg ikke er 100% fornøyd, men kanskje ikke hvor ille jeg synes det er

 

Høres ut som et godt valg.

 

Tar du opp alle problemene går det bare ut over deg selv, og du får ikke gjort noe med uansett. Det er bra å være ærlig, men det kan noen ganger være lurt å være diplomatisk også.

 

Du vil vel gjerne ha en god attest når du skal slutte der? Du vil vel at de skal si noe pent om deg hvis noen ringer for å spørre om deg i forbindelse med ny jobb?