Anonym bruker Skrevet 11. april 2012 #1 Skrevet 11. april 2012 Har fått jobben jeg ønsket meg så høyt. Det betyr kurs og reise i to uker. Jeg aner ikke hvordan jeg skal overleve de to ukene. De kommer til å ha det helt fint med pappaen, han er kjempeflink og de er store nok til at de ikke er avhengig at mamma er der. Verre med meg, jeg er ikke klar for å reise. Hvordan skal jeg klare å psyke meg opp til det?
Anonym bruker Skrevet 11. april 2012 #2 Skrevet 11. april 2012 Hjelpes....Enda en pingle dame *oppgitt*
Anonym bruker Skrevet 11. april 2012 #3 Skrevet 11. april 2012 huff sjønner deg godt.. uansett hvor flink pappan er og store barna er så eg det tøft. ikkje gøy og dra fra barna. har måtte venne meg til og sende jenta mi til pappan etter vi flytta fra hver andre og etter over 2 år er det like kjipt. han har ho fra fredag til onsdag. savnet blir stort. men du kommer igjenn og du kan vell prate med de i tlf ?
Gjest Hercule Poirot Skrevet 11. april 2012 #4 Skrevet 11. april 2012 Det skulle ikke kosta meg en halv kalori! Av og til er det utrolig deilig med litt barnefri. Og så er det innmari stas å treffe dem igjen når man har vært borte fra hverandre ei stund.
Anonym bruker Skrevet 11. april 2012 #5 Skrevet 11. april 2012 Mor og barn kan trenge litt fri fra hverandre av og til. Blir desto mer kos å komme hjem igjen vet du.
Gulosten™ Skrevet 11. april 2012 #6 Skrevet 11. april 2012 Er det ikke mulig å reise hjem på helgevisitt....? Er glad i pauser fra krapylene mine altså, men 14 dager hadde holdt hardt. Helst ikke.
Anonym bruker Skrevet 11. april 2012 #7 Skrevet 11. april 2012 hadde ikke jeg klart.Ikke en dag uten barna mine.Savner dem bare jeg ikke ser dem noen timer..
Gjest Heartbroken Skrevet 11. april 2012 #8 Skrevet 11. april 2012 To uker er lenge å være borte uansett hvor gamle barna er, syns jeg heldigvis har jeg sluppet det. Men mannen jobber offshore og er jo alltid borte så lenge om gangen, og det blir faktisk en vane. Og for deg er det jo bare en engangs hendelse. Du får prøve å kose deg og nyte å være fri og frank sikkert for første gang på mange år
Anonym bruker Skrevet 12. april 2012 #9 Skrevet 12. april 2012 Hei! Jeg skal selv være borte fra barna i to uker om ikke så lenge, frivillig. Jeg gruer meg veldig til det, men tvinger meg selv til å legge bort de tankene og heller fokusere på hvor godt det blir for meg å kun fokusere på meg selv og mine ønsker for en stund, ikke minst hvor bra det blir å se hverandre igjen!
Cat.68 Skrevet 12. april 2012 #10 Skrevet 12. april 2012 Da skulle du vært i mine sko som må være vekk fra mine i 4 uker i sommer. Prøvde det for første gang i fjor da jeg dro på behandlingsreise til tyrkia pga min kroniske sykdom. Det var knalltøfft, men det går. Jeg har en oppegående mann som tar godt vare på barnen så det trenger jeg ikke å bekymre meg for. Det var min egen lengsel som var værst. Heldigvis kommer jeg hjem som en ny og opplagt mor som kan ta del i deres hverdag på en mye bedre måte.
Anonym bruker Skrevet 12. april 2012 #11 Skrevet 12. april 2012 Hjelpes....Enda en pingle dame *oppgitt* Huff ja, tenk at det finnes mødre som ikke ønsker å være ukesvis borte fra barna sine! For noen pingler!!! Nei, send de på kostskole og få de hjem til jul og påske - man skal da ha et liv utenom barna. ærlig talt altså!!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå