Erfaringer med psykopatiske menn?

[Anonym bruker]

Er det noen andre her som har erfaringer med psykopatiske menn?

 

Når og hvordan oppdaget du hans sanne jeg?

 

Jeg er ute etter et par år langt forhold med en, og jeg kjenner meg bare helt tom. Som om en tornado har vært her og revet meg seg alt som stod over bakken. Har fått en kraftig støkk, og sliter med tilliten til andre mennesker.

 

Hadde vært fint å høre andres erfaringer.

[Ikkesåallerværst]

Har ingen erfaring selv, men har studert med en av grunn

Initiativtakerne til denne siden:

 

http://www.epitel.info/index.php

[Anonym bruker]

Det føles sånn fordi han har hatt så stor makt over deg at du har liksom mista evnen til å fylle opp rundt deg selv. hvertfall sånn jeg erfarte det. vi var forlovet og hadde vært sammen i et og et halv år da jeg endelig klarte å komme meg bort.

Det føles veldig rart i begynnelsen og det tar tid å lære seg å stole på at du er allt det du trenger å være for å klare deg kjempe fint på egenhånd!!

nå vet jeg jo ikke noe om dine omstendigheter, men for min del var det kjempe viktig å vise meg selv at jeg klarte meg fint alene. At jeg hadde gode venner å finne på ting med og at jeg klarte å kose meg i eget selskap.

 

Det å stole på ande kommer etterhvert. Menneskene rundt deg må vise at de er verdt å stole på og det kan ta litt tid.

For min del var det også viktig å innrømme overnfor meg selv at jeg var blitt misbrukt og at det ikke var min feil. Det var viktig for å klare å komme videre. Det lærte meg også å se hvor mine personlige grenser var, noe som jeg ikke hadde i det heletatt når jeg var sammen med han.

 

Det var tungt, men så utrolig verdt det!!!

Du er tøff som har klart å komme deg ut av forholdet! det er det mange som ikke klarer!!

Stå på å stol på at du er verdt så utrolig mye mer en det han noen gang kommer til å gi noen som helst!!

[Anonym bruker]

Jeg var gift med en. Bodd på hemmelig adresse i 10 år.

Det var først når jeg kom meg vekk den sykeste jævelen våknet i han. Ikke at han var så grei før det.

Følte meg mindre verdifull enn en mark etter bruddet.

[LilleVilje]

Jeg har dessverre førstehånds erfaring med dette. Det tok meg lang tid og mye krefter og innsats å bli meg selv igjen, og hvis du har vært utsatt for en psykopat/sosiopat, vil jeg anbefale deg å kontakte en psykolog. Det kan lønne seg veldig å få hjelp til å sortere tanker og følelser i ettertid.

 

For meg tok det lang tid før jeg oppdaget hva det dreide seg om - det begynner i det små, med ørsmå begrensninger av frihet som virker å være godt begrunnet, og små aggressive utbrudd som man skylder på hodepine, magevondt, stress og andre "lovlige" grunner for å være hissig. Så venner man seg til ett aggresjonsnivå, og dermed skrues mutteren til enda et hakk - men bare en kvart omdreining om gangen, så og si. Og så er det en person du er glad i, derfor finner du selv unnskyldninger og grunner: Han var sikkert stresset, han har hatt så mye hodepine i det siste, han skal snart ha eksamen... og før du vet ordet av det, er du så langt inne i det at du ikke får lov til å forlate ditt eget hjem og lever med raserieksplosjoner fordi du har lagt fjernkontrollen for langt til venstre.

 

Det er en kraftig form for hjernevasking, og det koster krefter og energi å komme seg ut. Mange klarer ikke å komme ut heller, så jeg priser meg lykkelig over at jeg ikke forble i det forholdet.

 

Du kan også være glad for at du har kommet deg bort fra en psykopat, det er ikke alle forunt! Men mitt beste råd til deg er å søke hjelp, både hos familie og hos psykolog. Det er ikke lett å bearbeide slike ting på egen hånd - jeg forsøkte i ett år før jeg begynte å gå til psykolog (det føltes så rart i starten, men er det beste jeg har brukt penger på noen gang). Det var det som fikk meg til å "komme til meg selv" igjen.

 

Lykke til med oppryddingsarbeidet, og vær glad for at du er ute av det!

[Anonym bruker]

Vil bare si at psykopater kan opptre svært ulikt psylopater i amerikanske filmer.

[Anonym bruker]

TS her. Tusen takk for alle svar. Det er mye hjelp i å lese at jeg ikke er helt alene i verden om å ha vært utsatt for dette, selv om det er forferdelig å vite at det er flere av dem der ute.

 

å vite at det er flere dere ute som skjønner hva dette handler om, er det en stor trøst i.