Alenemor, en sosial arv?

[Anonym bruker]

Jeg er alenemor selv, og bekymrer meg mye på grunn av dette.. Jeg tenker mye på om min datter kommer til å få det bra, om hun kommer til å bli lykkelig, eller om det at jeg er alenemor kommer til å prege henne.

Når jeg ser meg om i omgangskretsen min, ser jeg at det er en overflod av alenemødre som er oppvokst med mor som er alene.

Hvordan er det hos dere alenemødre, var din mor alene?

[Gjest Sekretøsa]

Mamma har alltid vært alene, med unntak av en mann her og der... 2 barn med 2 forskjellige. Jeg har og 2 barn med 2 fedre, men vi er godt gift, det har aldri mamma vært.

[Camelot]

Absolutt ikke, jeg er alene men foreldrene mine er gift på 52. året. Ære vÆre dem.

[Anonym bruker]

Vel mine foreldre var gift i 37 år. Min mor er enke. Jeg selv ble forlatt uten å selv ønske det. Ingen sosial arv sånn sett.

Jeg skjønner hva du mener med lykkelig. Jeg har selv hatt en tanke om at den jeg fikk barn med skulle være med den jeg ble gammel med. Men slik ble det da ikke da han valgte å forlate oss. Det blir å gjøre det beste ut av det.

[midgard]

Mine foreldre gikk fra hverandre da jeg var 15 år, mamma var alene en stund (1 år + +). Foreldrene mine har funnet seg nye, og har det bra på hver sin side i dag.

 

Men for å svare deg, nei - jeg er ikke redd for at det at jeg er alene påvirker barnet mitt i negativ forstand. I min omgangskrets finnes gifte, samboere (med og uten barn), skilte/separerte (med barn) og enslige.... litt av hvert.... Regner heller ikke med at jeg forblir alene....

[Anonym bruker]

Takk for svar..

Håper på flere, så langt var det veldig beroligende!=)

[Anonym bruker]

min foreldre skilte seg da jeg var 12..var stort sett hos pappa da...

 

Men jeg var eneste i vennegjengen som hadde skilte foreldre og nå er jeg eneste i vennegjengen som er alenemor...

 

men håper sønnen min ikke vil lide noen nød pga det..

[Gjest Juliea+gullet07.03.11]

Mamma og pappa var gift i 12 år og fikk 2 barn. De ble skilt og begge er godt gift igjen på hver sin kant mamma fikk ikke fler barn.

Pappa fikk ett til.

 

Jeg er alenemor

[Anonym bruker]

Mine foreldre var gift i 27 år før de skilte seg, pappa fikk ett barn etterpå.

 

Jeg vet ikke om jeg blir alenemor i fremtiden, men foreløpig ser det greit ut. Vi har to barn og vært kjærester i 21 år og samboer i 13 år og foreldre i 8 år.

[Anonym bruker]

Jeg har samboer nå, men var alene med datteren min frem til hun var nesten 3 år. Mine foreldre har vært gift i over 30 år og jeg var den eneste alenemoren i slekta så jeg har i grunn ikke arvet det av noen.

[Isola&Lille+julegave]

Mine foreldre er fremdeles lykkelig gift siden 1975. Jeg er alene, så ingen sammenheng der

Og jeg er helt overbevist om at datteren min ikke kommer til å bli preget i negativ forstand av å vokse opp med en alenemor!

[Anonym bruker]

Eh...Siden 50% av alle ekteskap ender i skilsmisse så er det da naturlig at mange alenemødre har vokst opp med en forelder...!

 

Av de jeg kjenner med skilte foreldre er 3 gift og 1 alenemor.

[Lille- MO]

Mine foreldre skilte seg når jeg var 11, men pappa har giftet seg på nytt og mamma har slått seg til ro (etter MYE leting)..

Jeg er alene, fordi barnefar er død. Jeg skal gjøre det jeg kan for å være både mamma og litt pappa for han. men håper jo å finne meg en mann en gang vil jo ha flere barn også. Det at mine foreldre skilte lag gjorde meg vel egentlig enda mer motivert og bestemt på at jeg ville ha et familieliv, og jeg skal kjempe for å få det til å fungere

[Anonym bruker]

Det som teller er hvorden du er mot datteren din. Selv om mine foreldre har vært gift i snart 40 år, så har jeg ikke det beste forholdet til min mor. Min far er en ganske annen type, godt likt av alle. Min mor kommenterer det meste, sammenligner , snakker litt for mye om jobben sin (er leder), ja hun behandler meg ikke alltid som om jeg er 37 år.Jeg bor på en annen kant av landet, det må jeg bare si er litt beroligende, hadde kranglet mye med henne hadde jeg bodd i samme by. Selv om hun støtter meg i det meste, så kan jeg aldri slappe helt av når jeg er i nærheten av henne, kan bli krangel av den minste ting (kan ikke overse alt heller, selv om jeg gjør det også).

Tror ikke du skal bekymre deg. Hvis du behandler datteren din med respekt, og ut fra den alderen hun er i, så vil hun helt sikkert få det veldig bra!