Hva synes dere om Erna Solbergs forslag om arbeidsplikt?

[Anonym bruker]

Jobb eller lev på 70 kr dagen. Noen begrensninger i forhdold til småbarnsforeldre og det å flytte for seg pga jobb, men i utgangspunktet så skal man takke ja til jobben man får, eller leve på 70 kr dagen.

 

Jeg sier bare JA.. Har selv jobbet for 69 kr på søndager, nattevakter med luselønn. Mistet jobb, mannen har mistet jobben, konkurs uten lønnutbetaling. Har allikevel aldri satt meg ned og nektet å ta en jobb hvis jeg må dette for å kunne forsørge familien min. Og det irriterer meg at late ungdom kan sutre seg unna jobber bare fordi det ikke passer dem.

 

Heia Erna. Jeg vil at skattepengene mine skal gå til noe annet enn å brøfø dagnes generasjon late ungdommer. På tide å fjerne putene under armene.

[Anonym bruker]

Jeg mener ikke det burde være særregler for ungdom, men tanken er god. Hvis de samme kravene ble tilt til 40 åringer og 70 åringer er jeg enig. Er du frisk nok til å jobbe bør du ikke motta trygd hvis det finnes jobber du kan gjøre.

[Anonym bruker]

Jeg mener ikke det burde være særregler for ungdom, men tanken er god. Hvis de samme kravene ble tilt til 40 åringer og 70 åringer er jeg enig. Er du frisk nok til å jobbe bør du ikke motta trygd hvis det finnes jobber du kan gjøre.

Kravene gjelder alle, men diskusjonen er oppe pga alle arbeidsuføre ungdommene i dag. Det er der problemet ligger.

[LillaGorilla♥♥]

Jeg synes det høres ut som en god ide, så lenge man slipper å gå uten tak over hodet og mat i magen.

[Anonym bruker]

Jeg mener ikke det burde være særregler for ungdom, men tanken er god. Hvis de samme kravene ble tilt til 40 åringer og 70 åringer er jeg enig. Er du frisk nok til å jobbe bør du ikke motta trygd hvis det finnes jobber du kan gjøre.

Kravene gjelder alle, men diskusjonen er oppe pga alle arbeidsuføre ungdommene i dag. Det er der problemet ligger.

 

Etter min mening er det også et problem at mange går over på alderstrygd alt for tidlig, mange fra de er 62. De aller fleste av oss har da fortsatt stor arbeidsevne slik at det ikke er noen grunn til at vi skal leve på staten i mange år. Jeg mener derfor at hele alderstrygden bør fjernes og erstattes med uføretrygd når kroppen svikter. Det ligger ikke inne i forslaget jeg har sett.

[Anonym bruker]

Kjempebra! Skal vi få fortsette med velferdsgoder til alle (gratis sykehus osv) må alle være med å dra lasset!

[ellen-propellen]

Jeg syns forslaget er latterlig. 70 kr dagen til alle utgifter gir 1400 kr pr mnd? For man får vel aldri "lønn" for mer enn 20 dager pr mnd?

Det er flere nyanser enn bare å si nei fordi man er lat. Det kastes ikke jobber etter nyutdannede. Sier man nei til en 10% stilling fordi dette medfører for store utgifter ( barnepass/transport/klær ol) så har man også sagt nei til en jobb.

[Anonym bruker]

Jeg syns forslaget er latterlig. 70 kr dagen til alle utgifter gir 1400 kr pr mnd? For man får vel aldri "lønn" for mer enn 20 dager pr mnd?

Det er flere nyanser enn bare å si nei fordi man er lat. Det kastes ikke jobber etter nyutdannede. Sier man nei til en 10% stilling fordi dette medfører for store utgifter ( barnepass/transport/klær ol) så har man også sagt nei til en jobb.

 

Hvorfor skal man ikke takke ja til en 10% jobb? Man får jo fremdeles 90% dagpenger! Dessuten så er det et skjeldent tilfelle at man blir tilbudt en så liten stillingsandel. Man kan uansett jobbe opptil 50% med dagpenger for å fortsatt få dagpenger. Eller har man sosialhjelp i utgangspunktet så får man supplerende sosialhjelp om man ikke tjener mer enn det man kan klare å leve på.

 

Her er det snakk om at folk sier nei til en jobb fordi de heller ønsker noe annet. F.eks. en ungdom som ikke vil gå på skole og bastant vil ha kontorjobb men får tilbud om jobb som telefonselger eller kjøkkenassistent. Hvorfor skal man "få lov" til å takke nei til dette for å så heller leve på kommunens/statens penger? Hvor er det rettferdiggjort?

[Anonym bruker]

hvordan skal du håndheve dette?

 

det er ikke sånn at nav deler ut jobber. og de har derfor ingen måte å kontrolere om folk sier nei til en jobb på.

 

sosialhjelpsmottakere får ofte vedtak om arbeidsplikt. at de må jobbe for kommunen, gå på kurs osv.

 

det er ikke bare fordeler med det. har du et funksjonshemmet barn over 18 år som kommunen din ikke har gitt noe dagtilbud til. så kreves det at du går og setter fra deg barnet ditt hos kommunen for å få sosialhjelp. ellers får du ingen ting.

 

reglene om aktivitet er allerede strenge for sosialhjelp.

 

samme med dagpenger. meldes du på kurs, møte eller lignende og ikke møter opp så stoppes pengene med en gang.

 

men jeg er enig i at det oftere burde kreves at folk uten familie flytter på seg. du kan ikke bo i en bygd med 200 innbyggere og gå arbeidsledig på dagpenger og vente på jobber som ikke eksistere. regelverket er der. det brukes bare ikke. du må skrive under på at du er villig til å flytte på deg når du søker dagpenger ellers får du ingen ting.

[lille sprelle]

Jeg tenker at forslaget er godt så lenge man ser på hver enkelt. En frisk person eller en med restarbeidsevne bør kunne ta jobb hvor som helst når som helst. Forhold som familie osv må selvsagt være en del av den individuelle vurderingen i forhold til hvilke krav som stilles. Det er mange som ukependler f.eks. osv for å ha jobb. Det bør være likt for alle.

[Anonym bruker]

Jeg forstår hva de ønsker å oppnå. Og er enig i at noe må gjøres.

 

Men samtidig ser jeg ikke helt hvordan dette skal kunne fungere i praksis. Ta f.eks det med at man er tvunget til å ta den jobben man får. Bare tenk på barna som vokser opp i to hjem. Hvis jeg skulle miste jobben og bli tilbudt en jobb på den andre siden av landet, hva da med barna? Skulle jeg måtte reise fra dem, overlate hovedomsorgen for barna til faren (ikke alle fedre makter å ha full omsorg)? Eller ta de med meg og heller satset på å få en jobb på hjemstedet om noen år, sånn at barna blir "kastet" hit og dit, og i prosessen frarøvet faren muligheten til samvær fordi jeg blir tvunget til å jobbe på den andre kanten av landet og har hovedomsorgen selv slik at jeg kan flytte hvor jeg "vil"?

 

Ser for meg det blir MASSE rettsaker om barnefordeling om den ene parten er tvunget til å ta den jobben man blir tilbudt istedenfor å ha muligheten til å finne en jobb innen rimelighetens grenser. Jeg vet ihvertfall at JEG ville kjempet med nebb og klør for å holde igjen barna her om faren deres hadde fått jobb 60 mil unna og vurderte å ta dem med seg.

[Anonym bruker]

Jeg synes forslaget er godt, men som en anonym skriver lenger opp her, så er det flere utfordringer ved et slikt forslag. Men at det strammes inn for unge, arbeidsføre folk som heller går på sosialen enn å jobbe det er jeg FOR.

 

På et sykehjem jeg jobbet husker jeg at det var en som takket nei til en vakt, for han fikk mer fra NAV (evt.sosialen?) om han ikke jobbet enn å takke ja til enkeltvakter. DA er det noe feil med opplegget som ligger i bunn.

[Anonym bruker]

Jobb eller lev på 70 kr dagen. Noen begrensninger i forhdold til småbarnsforeldre og det å flytte for seg pga jobb, men i utgangspunktet så skal man takke ja til jobben man får, eller leve på 70 kr dagen.

 

Jeg sier bare JA.. Har selv jobbet for 69 kr på søndager, nattevakter med luselønn. Mistet jobb, mannen har mistet jobben, konkurs uten lønnutbetaling. Har allikevel aldri satt meg ned og nektet å ta en jobb hvis jeg må dette for å kunne forsørge familien min. Og det irriterer meg at late ungdom kan sutre seg unna jobber bare fordi det ikke passer dem.

 

Heia Erna. Jeg vil at skattepengene mine skal gå til noe annet enn å brøfø dagnes generasjon late ungdommer. På tide å fjerne putene under armene.

 

jeg mener det kan slå feil ut, jeg tror ikke det finnes en eneste måte å formulere som kan sikre at det ikke går utover en del som er syke, (men ikke fått fastsatt diagnose enda) og andre. jeg tror selvmordstatestikken kommer til å gå i været for mennesker som sliter.

Jeg tror en del barn kommer til å lide under dette.

 

Det er klart det må settes en del grenser og krav.

Men skal en samværforeldre måtte reise til motsatt ende av landet for å ta en hvilken som helst jobb. Si han har høy utdannelse men jobben han må ta er i kassa på rimi. Skal h*n da måtte reise fra, familie, venner og barnet sitt, eller godta 70 kr dagen og miste billig, ikke kunne betale for barnet også videre.

Og hva om du har hovedomsorgen eller bor med en partner som har jobb der du bor, dere har hus der dere bor, skal du da miste hovedomsorgen (hvis din ex med loven i hånd nekter deg å flytte barnet) måtte bo borte fra partner og barn (om det ikke er du som får ta barnet med deg)?

Hva om du har vanskelig for å skaffe deg nettverk og nå må flytte fra det lille nettverket du har.

Hva med det økonomiske som en flytting innebærer, det er ikke sikkert du har økonomi til å dekke opp depositum, kostnaden med og flytte også videre?

Hva om du har barn som takler forandringer veldig dårlig.

 

Det kan finnes mange grunner til at man ikke kan ta en jobb som ligger langt unna, og selvsagt er det enklere å takle visse ting med flytting om det er en jobb du er utdannet til å ta ikke en jobb innenfor et helt annet felt og muligens også en helt annen lønnsramme.

 

En annen ting er at dette vil skape en helt ny arbeidsmengde for Nav, og de ansatte der klarer ikke holde seg til frister også videre idag.

Så hvem skal ta seg av denne jobben.

 

Det er ikke slik at nav idag tilbyr deg jobber (de tilbyr kurs og sier du nei mister du jo pengene for en stund du får ikke 70 kr dagen du får 0 kr dagen) De har heller ikke kapasitet til å følge opp at folk søker jobber. Og selv det kan man komme unna enkelt med å skrive dårlig søknad og eventuelt gjøre det dårlig på intervju.

 

og når det gjelder småjobber i nærmiljøet som hun mener disse kan gjøre, hvem skal se til at det blir notert hva som trenges å gjøre, hvem skal velge hvilke som skal være aktuelle, hvem skal finne riktige mennesker til å gjøre jobben og se til at disse faktisk gjør den?

 

Det blir for dumt å hive sånne ting ut i pressen for å få være del i trenden (som fortiden virker som er å mobbe uføre, trykke de svakeste i samfunnet enda lengre ned) og få presseomtale. Når man ikke har gjennomførbare forslag.

Det krever faktisk en hel del å sette slikt til verks, spørsmålet er om det blir billigere eller dyrere for samfunnet og om det i hele tatt vil kunne fungere.

Eller om det i det store og hele bare fører til enda mer lidelse fra de svakeste.

 

En annen ting som irriterer meg er hvorfor dro hun opp uføre i denne diskusjonen, er man ufør er man ikke arbeidsdyktig altså vil en slik ordning ikke påvirke disse. Personene hun snakket om er jo mennesker på arbeidsledighetstrygd og sosialpenger.

Vi har sosialstønad, sykepenger,aap og uføretrygd men hver gang det snakkes om dette i pressen så blir det dyttet under et.

[Anonym bruker]

Jeg syns forslaget er latterlig. 70 kr dagen til alle utgifter gir 1400 kr pr mnd? For man får vel aldri "lønn" for mer enn 20 dager pr mnd?

Det er flere nyanser enn bare å si nei fordi man er lat. Det kastes ikke jobber etter nyutdannede. Sier man nei til en 10% stilling fordi dette medfører for store utgifter ( barnepass/transport/klær ol) så har man også sagt nei til en jobb.

 

Hvorfor skal man ikke takke ja til en 10% jobb? Man får jo fremdeles 90% dagpenger! Dessuten så er det et skjeldent tilfelle at man blir tilbudt en så liten stillingsandel. Man kan uansett jobbe opptil 50% med dagpenger for å fortsatt få dagpenger. Eller har man sosialhjelp i utgangspunktet så får man supplerende sosialhjelp om man ikke tjener mer enn det man kan klare å leve på.

 

Her er det snakk om at folk sier nei til en jobb fordi de heller ønsker noe annet. F.eks. en ungdom som ikke vil gå på skole og bastant vil ha kontorjobb men får tilbud om jobb som telefonselger eller kjøkkenassistent. Hvorfor skal man "få lov" til å takke nei til dette for å så heller leve på kommunens/statens penger? Hvor er det rettferdiggjort?

Nei det er ikke slik at du alltid får resten i dagpenger.

Jeg gikk på kurs med en som gjerne ville ta på seg en deltidsjobb men da mistet han alt av dagpenger. Og deltidsjobben var ikke nok til å betale regninger var bare snakk om 2 dager i uka. Altså måtte han jobbe 0 og få utbetalt det han trengte for å leve fra nav mens han ventet på en fulltidsjobb. Eller han kunne ta deltidsjobben og ikke ha nok å leve for.

Systemet funker ikke alltid. Og reglene er ikke helt like for alle noe som gjør det enda verre.

Hans valg ble da å heller jobbe som frivillig gratis for en organisasjon slik at han kunne motta dagpenger og slippe å gå hjemme.

[ellen-propellen]

Jeg ble truet med at dagpenger skulle taes bort siden jeg takket nei til å jobbe 2 timer hver dag. Jeg ville måtte kjøre 4 mil hver dag i denne jobben.

Det hadde jeg ikke råd til.

 

Så slike ideer som Erna her har vil ramme svært urettferdig,og det vil igjen ramme de allerede svakeste i samfunnet.

[Anonym bruker]

Jeg har arbeidsfolk annsatt i "dårlige" jobber, med lav lønn men som heller ikke krever noen utdanning eller erfaring. Du trenger ikke en gang kunne skrive navnet ditt for å jobbe her. Jeg har flere ganger fått arbeidssøkere via NAV. Noen har vært flinke uten problemer, mes andre har helt klart ikke ønsket jobben. Det har vært folk som ikke har møtt til intevju, som har kommet for sent eller ikke dukket opp i det heletatt. Jeg har også opplevd en som har sakt rett ut at hun ikke ønsket jobben men var pålakt av NAV å søke.I slike tilfeller har jeg raportert tilbake til saksbehandler hos NAV slik at de vet at vedkommende ikke er reel arbeidssøker. I minst to tilfeller har dette ført til 8 ukers tap av dagpenger. Noen bruker i hvertfall reglene som finnes.

[Anonym bruker]

BØØØØ... TROLLET VIL IKKE JOBBE!!!

[Anonym bruker]

Problemet slik jeg ser det, er jo at folk nødvendigvis sier nei til små stillinger og vakter siden de får MER fra NAV enn de får av å gå og slenge.

 

Folk bør først og fremst få jobbe det de klarer, og Så får man vurdere om de har behov for å få støtte til livets opphold fordi lønna ikke strekker til. En annen fordeling mellom sosialstøtte og ledighetstrygd med andre ord. Sånn som det er nå så taper man på å jobbe litt, og det er jo helt latterlig! Hvis folk greier å jobbe litt så bør de gjøre det, for det er bedre enn total apati! Men det ser ikke NAV-dyret, de ser bare skjemaene sine.

 

Et eksempel: samboeren til ei venninne av meg er delvis ufør. Han har mange ulike sykdommer som gjør at han ikke greier å stå i full jobb. Selv ønsker han å jobbe 60 %. Men det kan han ikke for NAV! For nå må man være 50% ufør må vite. Noe imellom finnes ikke. Forstå det den som kan.. Så nå jobber han 60% som han ønsker, og får resten avspasert når han ønsker det, ferie etc. Helt meningsløs bruk av ressursene i dette landet...

 

Et annet eksempel: Et søskenbarn av meg har dysleksi og et par andre diagnoser. Han kan fint kjøre bil og være sjåfør, denslags. Men han er erklært ufør! Han HAR en restarbeidsevne, den tar han ut på frivillig arbeid. Fint det altså, men herregud.. Han er ikke 30 engang!

 

Det er systemet som er helt feil, folk må få jobbe uten at det trekkes dem i ytelser forøvrig så lenge de likevel ikke kan jobbe nok til å brøfø seg. Det å trekke folk i ytelser for å jobbe en bitteliten brøk er jo å tvinge dem ut i apati.

 

Det er interessante tanker fra Erna, hør, hør! Noe må skje, snart sitter jo hele nasjonen på rævva...

[Anonym bruker]

Om hun klarer å skaffe alle sammen arbeidsplasser så er jeg for jeg! En fast, sikker jobb? Ja takk!

 

Men dette er ikke mulig for henne eller andre å få til, så hun setter jo folk i klemma der, og hva med de som er ufør, eller i prosessen om å bli ufør, de kan ikke jobbe pga helsa, skal de straffes for at kroppen ikke vil fungere?

 

Og hvor langt skal folk måtte reise for de jobbene de får tildelt? Tenk hvor mange par og familier som vil måtte splittes pga jobbene. Nei, hun må nok finne en god løsning på alle spm, før dette i det heletatt burde vurderes. Lett for henne å si hva hun mener, men så var det praksisen med det da.

 

Under ene samtalen på TV2, så snakket hun jo som om absolutt alle som går på sosialstønad er late slabedasker som ikke gidder å jobbe, men slik er det jo ikke. Ta meg f.eks: Jeg selnder søknad på alle slags jobber, bryr meg ikke om jeg ender i kassa på Rimi, bare det er en jobb som setter mat på bordet. Men jeg får ikke fast jobb, kan få jobb som er 10%-20% eller kun tilkallings vakt, dette funker jo dårlig i praksisen. Jeg fortsetter å søke jobber, og krysser fingre for å i det minste kunne kapre en 50% stilling en plass.