Usikker på kjæresten...

[Anonym bruker]

Har vært sammen med en mann i ett par år. Jeg har tre barn fra tidligere, han ett. Barna våre går veldig bra sammen. I det siste har vi snakket mye om å kjøpe hus og flytte sammen. Han har veldig mange fine sider, og jeg er fortsatt veldig forelsket i han. Saken er at han gjør meg usikker, er en veldig kritisk mann og skal ha tingene gjort på sin måte. Dette gjør meg nervøs og klønete, synes det er ubehagelig å stå på kjøkkenet og lage mat f.eks fordi da vet jeg han kritiserer ett eller annet. Dessuten er det minste barnet mitt på fire år en ganske stri og bestemt ung dame. Dette tåler han dårlig, og det hele fører til at jeg går rundt med høye skuldre, nervøs for hva det neste hun finner på er- og som han irriterer seg grønn over. Sønnen hans er veldig stille og rolig, nesten unormalt. Har begynt å få tanker som at dette er fordi faren er ekstremt dominerende, at hun ikke tør gjøre noe i frykt for å gjøre feil, akkurat som meg...Jeg har gjort det slutt flere ganger, men havner for i armene hans igjen. Dette gjør meg søvnløs, har mye hodepine. Jeg vet jo at ingen mann eller forhold er perfekt, så tenker kanskje at det er meg det er noe galt med ettersom jeg tar sånn på vei pga. dette......

[Anonym bruker]

Jeg ville ikke flyttet sammen med han når du føler det slik. Da er det noe galt.

[Anonym bruker]

Høres ikke bra ut. Er dette noe du kan snakke med ham om og som dere (han) kan prøve å gjøre noe med, eller går du med tankene for deg selv? Et av-på-forhold er vel heller ikke særlig sunt..? Er du sikker på at ungene dine ikke også ser dette, og vil ha det bedre uten ham i hjemmet sitt?

[Anonym bruker]

Her tror jeg du skal lytte til varselbjellene. Hva slags råd hadde du gitt til din beste venninne om hun hadde vært sammen med en mann som var slik? Magefølelsen er viktig i slike tilfeller. Ikke flytt sammen med han bare fordi du tror det er vanskelig å finne en ny mann hvis du har barn fra før.

[LillaGorilla♥♥]

Jeg hadde aldri villet utsette mitt barn for noe sånt, hvertfall.

[lion76]

Har snakket mye med han om det, mener jeg ikke er konsekvent nok med datteren min, at hun trenger strengere grenser, Han har nok delvis rett, men de to andre har fått samme oppdragelse og skikker seg vel.. Dessuten syns jeg toleransegrensen hans er svært lav til tider..HI

[Berta_78]

Her virker det som om hodet sier noe annet enn hjertet. Min erfaring er at det blir best med hodet på sikt.

[Solilivet]

Det er vondt, men det beste du kan gjøre her er å avslutte det. Få hjelp fra noen i familien din slik at du har et sted å dra til når du har gjort det slutt, så det ikke blir så lett å falle tilbake til armene hans. Dette må planlegges.

Jeg snakker av erfaring. Var sammen med en som var kjempe"snill", var en flott mann og hadde mange flotte sider. MEN han hadde alltid en mening om tingene jeg gjorde; hvordan jeg gjorde de, når jeg gjorde de (ikke for sent om kvelden mm..) så til slutt endte jeg slik du beskriver, ble klønete og usikker. Så tilslutt var jo det han sa riktig, jeg VAR klønete og gjorde ting feil, og mista ting på gulvet... selvoppfyllende profeti..

Du kan forsøke å gå på familieterapi, men ta da med notater, og vær godt forberedt. Er han slik jeg opplevde min eks - så har han snakketøyet i orden, vet hva han skal si for å få ting slik han vil - han er manipulativ.

Dersom ikke terapi hjelper - kom deg ut av det. Det gjør kjempevondt til å begynne med, og du vil lure på hvorfor du gjorde det, for han var jo så snill ellers, men HUSK. Tenk bevisst på den ene, store tingen som ødelegger! Han slo ikke fysisk, men psykisk. Det virker ikke så alvorlig, men det er det!

Ta gjerne kontakt dersom du vil snakke mer!

[Frøken Ubesluttsom]

Det er vondt, men det beste du kan gjøre her er å avslutte det. Få hjelp fra noen i familien din slik at du har et sted å dra til når du har gjort det slutt, så det ikke blir så lett å falle tilbake til armene hans. Dette må planlegges.

Jeg snakker av erfaring. Var sammen med en som var kjempe"snill", var en flott mann og hadde mange flotte sider. MEN han hadde alltid en mening om tingene jeg gjorde; hvordan jeg gjorde de, når jeg gjorde de (ikke for sent om kvelden mm..) så til slutt endte jeg slik du beskriver, ble klønete og usikker. Så tilslutt var jo det han sa riktig, jeg VAR klønete og gjorde ting feil, og mista ting på gulvet... selvoppfyllende profeti..

Du kan forsøke å gå på familieterapi, men ta da med notater, og vær godt forberedt. Er han slik jeg opplevde min eks - så har han snakketøyet i orden, vet hva han skal si for å få ting slik han vil - han er manipulativ.

Dersom ikke terapi hjelper - kom deg ut av det. Det gjør kjempevondt til å begynne med, og du vil lure på hvorfor du gjorde det, for han var jo så snill ellers, men HUSK. Tenk bevisst på den ene, store tingen som ødelegger! Han slo ikke fysisk, men psykisk. Det virker ikke så alvorlig, men det er det!

Ta gjerne kontakt dersom du vil snakke mer!

Eksen min var også littt sånn. Hvis jeg var uheldig å mista noe i gulvet, så begynte han å kjefte. Tilslutt blei jeg så underdanig at jeg automatisk begynte å grine hver gang jeg gjorde noe jeg visste han ville kjefte for. Blei faktisk psykisk nedbrutt, og dypt deprimert i løpet av tida sammen med han. Det er ikke bra. Psykisk "misshandling" er like ille som fysisk.

[Anonym bruker]

Jeg har lært meg å stole på magefølelsen min, den tar så og si aldri feil. Tror du gjør lurt i å revurdere forholdet...

[Gjest Lykkeliggift_]

Det er vondt, men det beste du kan gjøre her er å avslutte det. Få hjelp fra noen i familien din slik at du har et sted å dra til når du har gjort det slutt, så det ikke blir så lett å falle tilbake til armene hans. Dette må planlegges.

Jeg snakker av erfaring. Var sammen med en som var kjempe"snill", var en flott mann og hadde mange flotte sider. MEN han hadde alltid en mening om tingene jeg gjorde; hvordan jeg gjorde de, når jeg gjorde de (ikke for sent om kvelden mm..) så til slutt endte jeg slik du beskriver, ble klønete og usikker. Så tilslutt var jo det han sa riktig, jeg VAR klønete og gjorde ting feil, og mista ting på gulvet... selvoppfyllende profeti..

Du kan forsøke å gå på familieterapi, men ta da med notater, og vær godt forberedt. Er han slik jeg opplevde min eks - så har han snakketøyet i orden, vet hva han skal si for å få ting slik han vil - han er manipulativ.

Dersom ikke terapi hjelper - kom deg ut av det. Det gjør kjempevondt til å begynne med, og du vil lure på hvorfor du gjorde det, for han var jo så snill ellers, men HUSK. Tenk bevisst på den ene, store tingen som ødelegger! Han slo ikke fysisk, men psykisk. Det virker ikke så alvorlig, men det er det!

Ta gjerne kontakt dersom du vil snakke mer!

Eksen min var også littt sånn. Hvis jeg var uheldig å mista noe i gulvet, så begynte han å kjefte. Tilslutt blei jeg så underdanig at jeg automatisk begynte å grine hver gang jeg gjorde noe jeg visste han ville kjefte for. Blei faktisk psykisk nedbrutt, og dypt deprimert i løpet av tida sammen med han. Det er ikke bra. Psykisk "misshandling" er like ille som fysisk.

 

Samme her. Bare at jeg ikke grein, men trakk meg sammen fordi jeg visste hva som skulle komme. Pirking på alt man gjør og ubegrenset kritikk i et forhold ER psykisk mishandling. Og jeg hadde ikke gått inn i et forhold der det vistes allerede før man flyttet sammen, Dropp fyren.

[Cimorene]

Hvis du ikke vil gå fra han for din egen skyld, så gjør det for dine barn. Ikke tro at han ikke kommer til å "pirke" på de også. Spør deg selv om du vil at dine barn skal vokse opp og tro at h*n ALDRI klarer å gjøre NOE rett fordi de er udugelige, dumme, klønete idioter som ikke en gang burde bli født? For det er hva en oppvekst med en slik mann gjør med deg.