NÅ klikker jeg snart!!!

[Anonym bruker]

Alle har en så fantastisk bra påske, alle er så lykkelige og aktive. Alle gjør hyggelige ting sammen... men IKKE vi.

 

Jeg sitter her da, 31 uker på vei. Og like jævla blid. Har en mann som kun sover, spiser og jobber. Ligger slengt på sofaen, eller er på "jobb". Når jeg spør om vi skal finne på noe hyggelig svarer han bare : "Det orker jeg ikke nå" eller "det kan jeg ikke planlegge nå".

 

Igår spurte jeg: "skal vi finne på no hyggelig imorgen??" Fikk til svar at han måte se ann formen. Jeg våknet i morres kl 0930. Mannen er borte, jeg ringer han og da har han stikki på jobb. Han skulle komme hjem etterhvert. Jeg har ventet på han i hele jævla dag for at vi skulle finne på noe.

 

Så ringer en venninne meg nå og spør om jeg vil finne på noe i 20 tiden. jeg sier selvfølgelig ja. Ringer gubben og sier at han ikke trenger å tenke på meg i kveld for nå har jeg planer. Han svarer at han er på vei hjem.....

Det er nå 1 time siden og intet mannfolk. Så nå har han sikkert finni på noe annet. Det kan jeg godt skjønne... men hvorfor i helvete sier han at han er på vei hjem da???

 

Nå raser det inni meg. Jeg er så sinna, og det er så kjipt. En hel påske alene, ingen hyggelige stunder, bare et surt irriterende mannfolk. Er så lei så lei så lei av at han er sur, grinete og sliten. AAHHh jeg klikker!!

[Anonym bruker]

Og her ser du fremtiden deres.

Blir nok ikke noe bedre etter at ungen er her.

[Anonym bruker]

Gud for noen mannfolk som finnes, jo mer jeg er her inne jo mer setter jeg pris på min egen mann. Jeg som kunne bli sur fordi han trener 4-5 ganger i uka.

[Anonym bruker]

HI her. Nei det blir nok ikke bedre. Jeg vurderer sterkt nå å gjøre noen grep. SKal ta en skikkelig prat med han imorgen eller i kveld når jeg kommer hjem. Hvis ikke han har tenkt til å forandre seg, må jeg gjøre dette alene.

 

Har brukt mye tid på å tenkte gjennom dette. Er det en slik mann jeg vil ha?? kommer det noen gang til å endre seg?? Huff jeg dør snart. Er så lei meg. Innser vel for hver dag som går at vi ikke har noe fremtid sammen.

 

Men jeg håper selvfølgelig at vi kan finne tilbake til sånn vi hadde det før. Jeg vil ikke gi opp nå, selvom jeg er veldig nære. Jeg føler selv at det er dumt å gå fra mannen nå, når det er så kort tid til babyen er her. Håper jo på at han skal endre seg da. (Ser selv hvor håpløst dette høres ut) men det går jo ann å håpe at under skjer.

[Kosemosepose]

Hva jobber han med? Selvstendig næringsdrivende ?

 

Kan være hektisk i noen yrker avhengig av sesong osv. Kanskje han prøver åjobbe seg opp tid til babyen kommer?

 

Har vært borti det samme selv i dette svangerskapet - måtte til slutt bare gi han klar beskjed om at jeg trenger litt mer tid fra han og litt mer oppmerksomhet. Etter en snakk så ble det bedre - jeg forstår bedre hvorfor han er så opptatt og han tar seg tid til meg når han kan.

 

Klem!

[Anonym bruker]

Ja driver for seg selv, og han elsker å jobbe mer enn å være sammen med meg. Føles hverfall sånn ut.Jeg er også glad i å jobbe, men jeg liker også å ha fri. Og kunne finne på hyggelige ting. Jeg håper jo så inderlig at dette kommer til å endre seg.

 

Jeg kan virkelig ikke se for meg å bli alene nå, men sånn som dette kan vi bare ikke ha det. Når det er sakt så gleder han seg ikke til babyen kommer. Han vil helst ikke snakke om det. Han blir sur hvis jeg nevner noe med babyen. Og det er så vanskelig.

 

Nå har jeg ikke gjort annet enn å gråte hele påsken. Jeg lurer på om jeg noen gang kan bli lykkelig med han. Eller om jeg noen gang kan bli lykkelig igjen uten han.

[Anonym bruker]

Har dere barn nå??

Huff, stakkars deg..hadde gått fra han jeg.