Juridisk sett, hva eier egentlig barna?

[Anonym bruker]

Foreldrene styrer jo det økonomiske for barna. Er det noen som vet hva som egentlig skal til for at en ting eller pengesum faktisk skal være barnets eiendom slik at foreldrene ikke har lov til for eksempel å bruke pengene eller gi bort/selge tingen?

[kaklemor]

Vet ikke juridisk men jeg mener gaver / pengegaver gitt til barnet.

De ting de kjøper med oppsparte midler er dems.

 

[Anonym bruker]

Vet ikke juridisk men jeg mener gaver / pengegaver gitt til barnet.

De ting de kjøper med oppsparte midler er dems.

 

Det er ikke gjengs oppfattning her inne i hvertfal. Her er det en selvfølge at om for eksempel den eldste får ski til jul skal de kunne arves av yngste hvis foreldrene mener det. Aty barnet skulle få noen kompansasjon for det er nærmest uhørt. Det er også helt vanlig at om et barn får penger til dåpen blir disse brukt til noe barnet trenger. Når barnet har vokst fra tingen arves den til neste barn eller selges. Da går i praksiss pengene til foreldrene.

 

Når det gjelder inge er det vel stort sett bare smykker og sølvtøy som virklig anses for å være barnets eiendel av de fleste, men juridisk sett har vel foreldrene også lov til å selge dette om de vil for å reise på ferie for eksempel.

 

Jeg tror det er noen ting som skal regnes 100% som barnets eiendom som foreldrene ikke kan røre, men da tror jeg det må være tinglyst et dokument om dette. Jeg vet ikke hvilke krav som ligger til den prosessen og dokumentet.

[kaklemor]

Ja, ser det er av oppfatning slik..

 

Jeg synes det blir feil og selge barnas smykker for en ferietur.. (skjønner eksemplet )

 

Jeg har snart fullført utdanning som har kostet meg litt, og jeg har brukt dåpspenger og barnetrygd til dette. ( tar utdanning i permisjon) Jeg gjør det for at jeg skal kunne gi mer tilbake til mine barn og for å kunne ha det trygt i fremtiden. Disse pengene blir satt tilbake når jeg jobber igjen.

 

Det spørs vel kanskje hva man bruker det til? Vet ikke jeg. Det er så utallige meninger om dette og jeg selv mener at om jeg i fremtiden har mulighet til å hjelpe til med etablering så syns jeg det var riktig av meg og disponere barnets dåpspenger nå.

 

Når neste døpes i desember/ januar så vil jo h*n få dåpspenger og jeg kommer ikke til å disponere de pengene for da er utdanningen fullført, men kommer til å sette tilbake førstemann sine dåpspenger tilbake på hans konto for dem skal ha de pengene

Endret 8. april 2012 av kaklemor

[Anonym bruker]

Loven sier:

 

"En mindreårig rår selv over midler som han har tjent ved egen virksomhet efter det fylte 15de år, eller som vergen eller nogen annen har latt ham få til egen rådighet.

Vergen kan ta fra ham rådigheten dersom hensynet til den mindreåriges tarv krever det. Er den mindreårige over 15 år og sørger for seg selv, trengs samtykke fra overformynderiet."

 

Altaå: Til barnet er 15 år så bestemmer foreldre både over penger og over ting.

[Anonym bruker]

Loven sier:

 

"En mindreårig rår selv over midler som han har tjent ved egen virksomhet efter det fylte 15de år, eller som vergen eller nogen annen har latt ham få til egen rådighet.

Vergen kan ta fra ham rådigheten dersom hensynet til den mindreåriges tarv krever det. Er den mindreårige over 15 år og sørger for seg selv, trengs samtykke fra overformynderiet."

 

Altaå: Til barnet er 15 år så bestemmer foreldre både over penger og over ting.

 

Det vil egentlig si at om barnet er under 15 år er alle gaver barnet mottar egentlig gaver til foreldrene. Foreldrene kan gjøre akkurat hva de vil med det. De fleste konfirmanter er for eksempel 14. Det vil si at foreldrene har juridisk rett til å bruke penger eller gaver konfirmanten måtte få til akkurat hva de måtte ønske uansett hva giveren har forutsatt? En mor kan, om hun vil, selge gavene og sette pengegavene inn på sin egen konto, uten at barnet har noe som helst krav på å få pengene noen gang? Både barnet og giverene kunne selvfølgelig bli sure, men mor ville ha retten på sin side slik jeg forstår.

[Anonym bruker]

Loven sier:

 

"En mindreårig rår selv over midler som han har tjent ved egen virksomhet efter det fylte 15de år, eller som vergen eller nogen annen har latt ham få til egen rådighet.

Vergen kan ta fra ham rådigheten dersom hensynet til den mindreåriges tarv krever det. Er den mindreårige over 15 år og sørger for seg selv, trengs samtykke fra overformynderiet."

 

Altaå: Til barnet er 15 år så bestemmer foreldre både over penger og over ting.

 

Det vil egentlig si at om barnet er under 15 år er alle gaver barnet mottar egentlig gaver til foreldrene. Foreldrene kan gjøre akkurat hva de vil med det. De fleste konfirmanter er for eksempel 14. Det vil si at foreldrene har juridisk rett til å bruke penger eller gaver konfirmanten måtte få til akkurat hva de måtte ønske uansett hva giveren har forutsatt? En mor kan, om hun vil, selge gavene og sette pengegavene inn på sin egen konto, uten at barnet har noe som helst krav på å få pengene noen gang? Både barnet og giverene kunne selvfølgelig bli sure, men mor ville ha retten på sin side slik jeg forstår.

 

Det stemmer.

 

Men de fleste gode foreldre vil forvalte sine barns ting og penger på en god måte slik at barnets interesser blir ivaretatt.

[Anonym bruker]

Det er ikke gjengs oppfattning her inne i hvertfal. Her er det en selvfølge at om for eksempel den eldste får ski til jul skal de kunne arves av yngste hvis foreldrene mener det. Aty barnet skulle få noen kompansasjon for det er nærmest uhørt. Det er også helt vanlig at om et barn får penger til dåpen blir disse brukt til noe barnet trenger. Når barnet har vokst fra tingen arves den til neste barn eller selges. Da går i praksiss pengene til foreldrene.

 

 

 

Det du snakker om handler jo om andre hensyn enn eiendomsrett også. Det handler om en fornuftig anvendelse av saker og ting, og det å lære barna om god økonomi og om miljøhensyn. Dessuten så blir vel eldste gjerne kompensert om han har vokst fra skiene sine og lillesøster arver dem. Da får vanligvis den eldste et par nye ski.

 

Barn eier ingenting, rent juridisk, før de er 15, så det å bestemme at et søsken skal arve et annet handler om god familieøkonomi. Det er i begge barnas beste at familieøkonomien er god, og hva skal eldste med et par ski eller en sykkel som ikke passer? Man kan selvfølgelig selge det på Finn og la barnet få pengene, men man vil aldri få igjen i penger den summen man sparer på å la yngste arve.