Overreagerer jeg...?

[Anonym bruker]

Både jeg og mannen har egentlig vert enige om at giftemål bare er tull. Det siste året har jeg derimot forandret mening. Det formelle er i orden. Har både gjensidig livsforsikring, samboerkontrakt og testament. Er vel mer det romantiske Det at det skal være oss to. Vi har et godt forhold så vet jo uansett at det er oss to.

Hadde planer om å fri for et par mnd. siden. Ordnet med barnefri (noe vi har veldig sjelden) og skulle overraske han.

Det første han sier er; bør jeg kvi meg nå?? Mistet fort lysten på hele frieriet allerede da. Så begynte han å prate om en kompis av seg. Var sikker på at han og dama kom til å gifte seg. Han har vert gift før, og det gikk ikke så bra. Sa at jeg tvilte på at han kom til å gifte seg igjen. Sambo mente da at han burde jo gifte seg og dama ville det....

Vi var ute og spiste, men han var merkelig hele kvelden. Unnvikene, og ville legge seg tidlig. Dagen etter kom det frem at han var livredd for at jeg skulle fri...?

Er flere uker siden, men det stikker fortsatt litt. Ok, at han ikke vil gifte seg, men er jo bare å si at det ikke er noe for han. Det at han "ødelegger" hele kvelden er liksom veldig sårt. Bestemte meg igrunn med engang at det var en dårlig ide.

Nå går jeg og tenker at han kun er ilag med meg p.g.a. ungene, noe som sikkert bare er tull....

[Gjest overlord]

At du har forandret mening betyr ikke at han har forandret mening.

[Anonym bruker]

Vel, jeg var sammen med en som sa han aldri ville gifte seg fordi han "ikke trodde på ekteskapet". I etterpåklokskapens navn forstår jeg jo at han bare ikke ville gifte seg med MEG....

[Anonym bruker]

Siden dere har vært enige i at dere ikke skulle gifte dere regner jeg med han allerede har sagt fra.

Må han gjøre det med jevne mellomrom mener du?

[Anonym bruker]

Siden dere har vært enige i at dere ikke skulle gifte dere regner jeg med han allerede har sagt fra.

Må han gjøre det med jevne mellomrom mener du?

 

 

Nei, selvsagt ikke. Vil jo ikke gifte meg ed en som ikke vil det. Men, vi har hatt så mangen samtaler om giftemål i det siste. Om venner som har giftet seg, bryllup vi skal i og han har kommentert i hvor koselig det var at en dame vi kjenner fridde til mannen sin.

Er som hun over skriver. Tenk om det bare er det at han ikke vil gifte seg med MEG.

[Anonym bruker]

Synes ikke du overreagerer. Tror jeg hadde reagert på samme måte...

[Gjest Mentha & Junior]

Jeg ville helt i et par store glass vin en kveld og tatt Praten. Altså lagt kortene på bordet og sagt at du har endret mening ang giftemål, men at du mener å merke på han at han fortsatt ikke er interessert i det.

Spør han hvorfor han ikke vil gifte seg (sånn generelt, ikke med deg), og finn gjerne et par litt tricky spørsmål så han blir nødt til å tenke litt, ikke bare gulpe opp noe han har sagt før.

 

I det minste så vil det ikke ligge og gnage mellom dere mer. Det er nok helt sikkert ikke du som er "problemet" her siden han har vært åpen om dette fra starten av, men jeg forstår også at det plager deg når han viser Så stor motstand at han blir engstelig for at du skal fri når dere har en koselig frikveld for dere selv.

 

Håper dere finner ut av det og kommer til en løsning som passer for dere begge Lykke til!