Vekt og tennåring....

[Anonym bruker]

Synes dette er et vanskelig tema. Har 2 tennåringsdøttre. Den ene er så tynn at klærne knapt henger på, og den andre er begynt å bli ganske lubben.

Jeg er slank, men faren deres er overvektig. Er myyye overvekt på farens side av familien. Både blant menn/damene. Et fellestrekk er at de er utpreget late. Har ikke tall på hvor mangen slankekurer faren deres (min eks.) var gjennom da vi var sammen. Men, det hjelper fint lite når han ikke legger om livsstilen.

Nå er som sagt datteren min begynt å bli litt lubben. Jeg har prøvd å aktivisere henne, men det er ikke lett. Hun hater idrett. Nå har hun sagt hun har lyst til å begynne å trene på treningsenteret her vi bor. Noe som er veldig positivt. Vil ikke at hun skal slanke seg slik at det er sagt. Men, synes det er viktig å trene siden hun har astma, og har slitt litt med ryggen.

Synes det er litt vanskelig å ta opp. Tennåringer er som sagt litt "hårsåre" og hun har litt kompleks for vekten også. Men, samtidig synes jeg det er viktig å ta det opp. Vil ikke at hun skal få et vektproblem slik som flere i familien har. Hun spiser sunt i hverdagen, men er nok av typen som legger fort på seg også.

[Gjest overlord]

Hvorfor skal du ta opp at hun bør begynne å trene når hun selv sier hun vil begynne med nettopp det?

 

Det heter tenåring!

[Liv & Røre]

Enig med Overlord.

I tillegg skriver du at hun spiser sunt i hverdagen så da er vel alt i grunnen greit?

[Anonym bruker]

Du sier jo at hun er bevisst sin begynnende overvekt. Hun har uttrykt et ønske om å begynne å trene. Hun er tenåring, hun er et stort barn.

Hun er fullstendig klarover hva overvekt er, og hun vet hvofor det kommer.

 

Jeg ser ikke at det skal være nødvendig å ikke snakke med henne om dette, eller ha det som et-ikke-tema. Ser ikke behovet for å pakke dette inn i bomull. Selvsagt skal du snakke normalt, og ikke få henne til å føle seg liten og lite verdig. Men for henne er det et tema, det er noe hun er klar over, det at du snakker om det viser bare at du ser henne, hennes behov og at du bryr deg om henne.

 

Det er verre å ikke si noe, og bare la henne seile sin egen sjø fordi man er redd for å såre. Man lar jo ikke andre uvettige ting tenåringer gjør bare skure, man tar jo opp ting etterhvert som det skjer, utvikler seg.

 

Latskap i forhold til aktivitet, latskap i forhold til skolearbeid, latskap i forhold til andre praktiske og soisale ting.

Man kan fint snakke om kroppen og hva den trenger, uten at det er noe ille med det.