Min datter på 4 år freaker meg ut!

[Anonym bruker]

Det er godt mulig der er tilfeldigheter ( Er mest sannsynlig det. ) men inni mellom skremmer hun vannet av meg!

 

Disse eksemplene har kommet i løpet av påsken :

 

Min datter var på besøk hos naboen vår her forleden dag. I mellomtiden stakk jeg på butikken for å handle. Jeg hadde ikke bestemt meg for hva vi skulle ha til middag da jeg var så matlei. Jeg bestemte -mens jeg var på butikken at vi skulle ha pannekake&suppe -

Da jeg kom hjem gikk jeg til naboen for å hente med meg vesla hjem.

Hun ville selvsagt ikke dra derfra men jeg "lokket med " at vi skulle ha pannekake & suppe til middag. Da kunne nabodama skyte inn at datteren vår hadde gledet seg hele dagen til at vi skulle ha pannekaker til middag...

 

( Vi hadde ikke snakket noe om middag på forhånd og favoritt retten hennes er Spagetthi.) - Dette var nok tilfeldig, men jeg kjenner jeg skvetter litt.

 

Så en litt verre en:

Vi skulle ut på tur litt oppi fjellet. Vi kjørte et godt stykke for så å gå på ski resten av turen. Da vi kom til parkeringsplassen og begynte å lempe ut ski ol sa jenta vår : Jeg tror vi må sitte her oppe til det blir mørkt idag. Etterfulgt med : Jeg tror ikke bilen vår vil kjøre oss hjem i dag... Bilen vår vil være her oppe.

Etter ski turen var vi nokså slitne og var ganske gira på å komme oss hjem.. Da vi setter oss i bilen for å kjøre hjem starter faen ikke bilen. Og vi ble sittende i nesten 2 timer for å vente på Falcken. Og riktig nok var det mørkt når hjelpen endelig kom...................!!!

 

( Dette er en 2011 modell .... )

 

 

Så den verste :

 

Vi skulle egentlig få besøk Langfredag, av min pappa og hans nye kone.

Da vesla skal legge seg på skjærtorsdag sier hun : Jeg tror "Else" (min ste-mamma) må bruke stokk. Stokk, sier jeg ? - Ja, for når hun har hatt så vondt i hodet så må hun bruke stokk.

- Dette kom utav det blå og jeg valgte å bare snakke det bort.

 

Samme kvelden , rundt 23.30 ringer min pappa kjempe fortvilt og forteller at "Else" er innlagt på sykehus.

Det viser seg etterhvert at hun har fått 2 blodpropper i hodet og er lammet på venstreside. Da jeg snakket med han idag kunne han fortelle at "Else" begynner få følighet igjen og har vært oppe å gått en liten tur men er veldig ustødig og føler benet vil svikte så hun trenger. . . . stokk/krykke for å få til å gå.

 

(Vi krysser fingre og tær for ste-mor nå... )

 

Seriøst: Den ungen min skremmer vettet av meg!! Er det noen andre som har opplevd dette/lignende?

[karen83]

Har et tantebarn som kan 'se' ting før de skjer. Hun tar oss i hendene og leser hva vi tenker på også,synes det er ganske spennende jeg da.

Hun leste min mor(bestemoren hennes) og sa: bestemor du må snart på sykehuset å operere fingeren din for den er ikke bra. Og i går kom min mor hjem fra sykehuset etter en uke etter å ha operert en finger som var nesten helt ødelagt pga ei flis:/ så jaggu hadde hun rett

[Anonym bruker]

Hvorfor skremmer hun vettet av deg?

 

Jeg har selv et barn som har sagt mye, som i ettertid viser seg å stemme forbløffende. Men jeg blir ikke skremt av det. Jeg hører bare hva barnet sier, og så ser jeg det an.

 

Ene episoden var dette(barnet var 4 år) : "Oldemor er ikke på sykehus." sier hun. "Nei, hun er på sykehjemmet, der hun bor." sier jeg. "Nei" sier ungen. "joda" sier jeg. "Neeeei!" ser ungen bestemt.

 

Og det viser seg at da ungen sa dette, så var faktisk oldemor i sykebilen, midt mellom sykehjem og sykehus. Der er en time med bil mellom de to plassene, så.....

 

Vi har mange flere episoder, men denne var spesiell, syns jeg.

 

Men jeg vet at noen mennesker kan se eller oppleve ting ikke alle gjør, og jeg har selv opplevd min del. Og det er da ikke noe sykt eller galt med det.

[Anonym bruker]

Skjønner du skvetter litt da, men er jo ganske ufarlig

Skulle hente gutten min i bhg. for noen år siden. Han var vel ca. 1,5 år. Det første han sier da jeg kommer er; har du baby i magen mamma? Ble fullstendig satt ut, men en uke senere testet jeg positivt:-) Var ingen måte han kunne vist vi prøvde på en til. Hadde kun diskutert de da han sov.

Har hatt noen episoder senere også. Barn er mye mer åpne.

[Anonym bruker]

Hvorfor skremmer hun vettet av deg?

 

Jeg har selv et barn som har sagt mye, som i ettertid viser seg å stemme forbløffende. Men jeg blir ikke skremt av det. Jeg hører bare hva barnet sier, og så ser jeg det an.

 

Ene episoden var dette(barnet var 4 år) : "Oldemor er ikke på sykehus." sier hun. "Nei, hun er på sykehjemmet, der hun bor." sier jeg. "Nei" sier ungen. "joda" sier jeg. "Neeeei!" ser ungen bestemt.

 

Og det viser seg at da ungen sa dette, så var faktisk oldemor i sykebilen, midt mellom sykehjem og sykehus. Der er en time med bil mellom de to plassene, så.....

 

Vi har mange flere episoder, men denne var spesiell, syns jeg.

 

Men jeg vet at noen mennesker kan se eller oppleve ting ikke alle gjør, og jeg har selv opplevd min del. Og det er da ikke noe sykt eller galt med det.

 

 

Nei, nå fikk du det til å høres ut som om jeg mente dette veldig negativt mot min datter- og det mener jeg ikke. Men jeg skvetter da dette er noe helt nytt for meg. Aldri før har jeg opplevd eller kjent andre som opplever slikt. Kjenner jeg blir skremt og litt redd og veldig nysgjerrig på hva hun ser og føler. Samtidig så jeg håper at dette ikke er noe som vil plage henne/skremme henne.

[Anonym bruker]

Barn er mer åpne enn oss voksne, så jeg tror din reaksjon vil ha mye å si for hvordan hun opplever dette selv ifht om det plager eller skremmer henne... Prøv å ta det slik det kommer, og ikke la henne forstå at dette skremmer deg...

[Anonym bruker]

Jobber i barnehage og har opplevd et par barn som sier ting som skjer rett etterpå. Noen sier de ser en person i barnehagen. (ikke levende)

 

Som barn var jeg selv slik, sier mamma. Jeg var litt skremmende. Opplever også ting i voksen alder. Men skulle ønske jeg kunne lære meg å være mer åpen.

[Anonym bruker]

Jentungen min sier ofte ting før de skjer. Ikke store og viktige ting, men sånne småting.

Om at mormor kommer imorra, på søndag kommer det til å snø, at xxx ikke kommer til å være i bhg dagen etter fordi h'n er syk osv. Og så blir det akkurat sånn.

Snodige greier.

[Anonym bruker]

Ja, det er merkelig hvor "åpen" de er.

Hun har snakket mye om ei jente på barnehagen som bare hun ser. Hun forteller at idag har jenta grått mye, eller at hun har kastet stein. På lik linje med hva hun forteller om barna som er i barnehagen har gjort typ: Idag kranglet Tor og Andreas, Lina og jeg har tegnet sammen og "Jenta" ( hun kaller henne bare jenta) har grått i hele dag.

Det er tydelig at hun "ser" noen som ikke resten ser. Godt mulig de er ren fantasi men man vet jo ikke. Hun bare nevner henne sporadisk. Vi har forsøkt å spørre litt men hun har ikke noe svar til oss egentlig.

 

Hun er også av typen som sier : I morgen kan jeg ha med skiene på barnehagen. Så sier jeg at det ikke går for det er ikke snø lengre.. Så svarer hun bare : I morgen blir det snø. MASSE snø!! ... å joda, dagen etterpå lavet det ned...... I bøtter og spann..

 

HI.

[Anonym bruker]

Jeg var slik når jeg var liten, er det fortsatt, men sier ikke noe stort om det, er mer "sann drømt". Når jeg var liten forutså jeg hendelser, mor spurte hvordan jeg kunne vite dette, men jeg bare trakk på skuldrene og sa "fordi jeg har sett det".

 

Nå er jeg snart 24 år, og opplever tidtog ofte at jeg kjenner igjen settinger, og kan finne på å strekke ut en hånd for å redde en kaffekopp jeg vet kommer til å fall osv

Når jeg første gang møtte samboeren min hadde jeg nyerlig drømt om mannen jeg endte opp med og fikk barn med. Når samboeren gikk ut av bilen sin så skvatt jeg godt, det var jo han, tengte ikke over at jeg kunne skremme han bort, men sa bare med latter i stemma "da trenger jeg ikke vente lenger, du er han jeg har ventet på".. Først når vi ventet vårt første barn sammen så fortalte jeg om drømmen min om han

[Anonym bruker]

Oj så spennende!

 

Ang denne jenta som gråter i bhg, så ville jeg utforsket litt rundt det (så lenge du vet at det ikke er en levende person). Mest fordi jeg er nysgjerring, men også for barnet mitt sin skyld. Har hun snakket med "henne"? Trøste når hun er trist? Spurt hvorfor hun er der osv hvis hun skjønner selv at dette ikke er ett av de "vanlige" barnehagebarna, og noen bare hun selv ser. For hvis hun tror at dette er noen alle ser, så vil hun sikkert tenke på hvorfor ingen kan trøste henne og ingen voksne bryr seg, det kan jo ikke være noe morsomt å være "vitne" til som barn heller. Kanskje forklare henne at det er noen bare hun ser, eller noen bare noen få kan se, og ikke noen vanlige mennesker, mer som engler/energier eller hvordan du vil velge å forklare det.

 

Tenker at dersom du "hysjer" og får henne til å ikke "se ting" så vil det enten fortrenges eller holdes inne og du vil få mindre av det. Men om du vil at hun skal utforske det så er du også åpen for det. En fare er jo at du blir for åpen for det slik at hun begynner å la fantasien spinne rundt dette slik at det plutselig blir både fantasi og det lille ekstra som det kanskje er noe i... (tror jeg

[lillelykkelig ♥ jenten min ♥]

Min nevø på 5 år spurte min storesøster i 2010 i bilen på vei hjem fra bhg "Mamma, har tante(mitt navn) baby i magen?" Det hadde jeg selvfølgelig, men jeg hadde kun fortalt det til henne fordi jeg nettopp hadde funnet ut av det selv. Hun fikk jo litt sjokk siden hun ikke hadde sagt noe, men fortalte at jeg hadde det. Også husker jeg at jeg hentet han i bhg en stund etter det, og sa et eller annet om babyen i magen, hvorpå han svarer "hæææ? Du har ingen baby i magen!" DA ble jeg litt redd, hehe..

Men den lille fisen min kom ut, heeelt frisk!

[Anonym bruker]

Legger du også merke til alle de gangene hun forteller om ting som ikke stemmer?