Normalt?

[Anonym bruker]

hele oppveksten min har moren min snakket om at hun vil skille seg og hvor håpløs faren min er. jeg har alltid hørt etter kun med halvt øre, fordi at selv om hun har rett i mye av det hun sier, så er hun ikke noe bedre menneske selv. hun har også flere ganger blitt sint fordi jeg ikke er enig med henne osv.

 

så i går slapp hun bomben, sammen med mine to eldre halvsøsken har de planlagt hvordan de skulle "få mamma ut av huset". Dette blir ingen pen og ryddig skillsmisse mellom to voksne, fornuftige mennesker, men en "jeg-skal-klore-ut-det-hvite-fra-øya-dine"-skillsmisse, hvor begge to er bitre og rasende på hverandre, og bak mamma står min halvsøster, en dramadronning av de skjeldne og hånler.

 

Jeg reagerer kun med sorg. Jeg nettopp vært igjennom et helt grusomt keisersnitt, hvor jeg lå på intensiven i to dager før jeg i det hele tatt fikk se mitt barn, og har endelig kommet hjem. Snittet mitt har sprukket opp to ganger, og jeg lever med store smerter hver dag, samtidig som jeg også har en toåring å ta meg av. Jeg er sliten. Så kommer alt dette. Jeg føler meg så tom og trist, at jeg ikke har ord for det. Jeg klarer ikke tenke på annet. Mora mi omtaler kun hennes to eldste barn som sine, jeg er visst kun pappas barn.

 

Hun dramatiserer og lyver for å fremme sin sak, og i går tror jeg det klikket helt for henne hvor hun begynte å snakke om at hun så døde mennesker i huset deres, og om hvordan hun alltid har vært sanndrømt osv.

 

Pappa får jeg ikke et ord ut av. "Hun får bare flytte ut!" sier han.

Jeg er blitt 23 år gammel, og burde vel kanskje ikke la meg påvirke så veldig av mine foreldres problemer, men jeg klarer ikke la være å ta det innover meg. Jeg kan ikke vente til legekontoret åpner igjen, for jeg trenger å prate med noen, dette er så vondt. Er det normalt å reagere slik?

[Gjest yrild]

Selvfølgelig er det normalt :-)

 

Det er mammaen og pappaen din selv om du har rukket å bli 23.

 

Hvis moren din kun omtaler sine to eldste barn som sine er hun jo en fullstendig idiot!! Og at hun slipper "Bomben" når du akkurat har kommet hjem fra et keisersnitt er jo helt ute!? En kjempestor egoist?

 

Ta vare på deg selv og la foreldrene dine styre selv med seg og sitt.

 

Det finnes vel en del sånne telefonnummer der man kan snakke med noen hvis man trenger det..?

[Anonym bruker]

Jeg syntes det var veldig vondt da foreldrene mine gikk ifra hverandre da jeg var 15 år. Var en ganske rolig skilsmisse da, selv om moren min var bitter.

Skjønner henne, men har aldri orket å høre henne snakke dritt om faren min. Folk er ikke feilfrie, men han er pappaen min likevel.

Hadde gitt beskjed om at jeg ikke hadde orket å høre noe "drittslenging". De får styre på. Det er vel til det beste om de ikke elsker hverandre. De er uansett foreldrene dine selv om de går ifra hverandre....

[Gjest yrild]

Dette er kirkens SOS nummer:

815 33 300

 

 

Du trenger jo ikke å være troende for at noen lytter til det du har å si :-)