Skal jeg fortelle det til samboeren min?

[Anonym bruker]

Hei

 

Da jeg skulle inn på ipaden vår fikk jeg meg en stor overraskelse. Min samboer sønn som nå er 22 år hadde ikke logget seg ut av facebook, og jeg overså en samtale mellom han og hans onkel. Det er ingen hemmelighet at jeg ikke liker onkelen hans da hans oppførsel skaper store problemer for hele familien uten å utdype det. Men min samboers sønn som ikke bor hos oss skriver at jeg liker ikke dama noe mer enn deg.

 

Jeg har kjent han i 10 år, og har alltid hjulpet til for at han skulle ha det bra hos oss. Han har både bodd langveis fra og i nærheten den siste tiden. Han er en stille rolig og skoleflink gutt selv om jeg synes han er veldig bortskjemt. Han og jeg har aldri hatt noe problem mellom oss. Trodde jeg.

 

For det første burde jeg ikke ha lest det, for det andre går jeg nå og bærer på dette. Faren vet ikke noe, og moren min anbefaler meg å ikke si noe da hun er livredd for at jeg skal få bråk med min samboer.

 

Det er vanskelig.

[Anonym bruker]

Jeg skjønner det er vanskelig. Jeg er alenemor og ingen ny mann her. Barnet er bare 3 år. Men jeg tror nok jeg ville likt å vite det om min sønn hadde sagt noe sånt til noen andre om min nye mann og min nye mann fikk vite det. Nå kommer det litt an på hvordan faren til stesønnen din tar slike ting. Og så er jo sønnen hans voksen nå. Men derfor bør de også sette seg ned å snakke om dette nettopp fordi han er voksen. Jeg ville nok tatt det opp med mannen din på en måte som viser at du vil gjøre det beste for alle. Lykke til!

[Gjest yrild]

Helt ærlig så ville jeg latt det ligge. Det er jo absolutt mulig at det bare er noe han sier for å jatte med onkelen, det kunne i hvertfall jeg ha gjort i unge år (og overhodet ikke ment det!).

[SameSara]

Ville ikke nevnt det. Sønnen er 22 år og han har rett til å ha sine meninger uten at noen sladrer til far. Skal du ta det opp med noen så må det bli med sønnen selv.

[Anonym bruker]

Du tar det opp med sønnen med faren til stede. Ikke noe unnskyldning for at du ikke skulle ha lest det, det var din ipad.

[Anonym bruker]

Husk det at gutten er voksen, og det gjør at foreldre ikke har noe mer de skulle sagt der, enn overfor hvilken som helst annen voksen person.......

 

Drit i å si noe, selv om jeg vet du føler behov for å gjøre det. Det er ikke lett med den myndighetsalderen hos våre barn. Jeg har selv en voksen sønn, så jeg vet akkurat det der godt.

 

Om du føler for å snakke med noen, så bør det faktisk være gutten selv. Si hva du har sett på din Ipad, og spør hva det er for noe. Rett ut. Han er faktisk voksen, og må ta ansvar for egne handlinger.

[Anonym bruker]

Jepp, la det ligge... Jeg har selv personer som oppfører seg usmakelig i familien, men vet at det verste jeg kan gjøre er å helle bensin på bålet. Familiefreden og at man klarer å omgås ved viktige anledninger som eks. bursdagsfeiringer og konfirmasjoner, bør settes over egne såre følelser. Hvorfor? Fordi dine egne såre følelser vil bli mer såret ved kjeklingen som oppstår om du sier noe... DU vil antageligvis har det best om du lar det ligge:)

 

Du vet ikke noe om bakgrunnen for din stesønns uttalelser. Han kan ha gjort det for å få gunst hos sin onkel, han kan ha gjort det pga noe han ikke likte de siste gangene han har vært hos dere, og han kan ha gjort det fordi du for han er symbolet på foreldrenes brudd, at de aldri vil bli sammen igjen. I så fall har han bare akseptert deg fordi han må, men misnøyen har ligget under og ulmet.

 

Ikke ta det personlig, men bare vær høflig når dere ses. Du kan jo også gjøre ditt for at dere ikke ses så ofte (som jeg gjør med mine familiemedlemmer).

[Anonym bruker]

Hvorfro skal hun ikke ta det personlig? Det er jo personlig, han misliker henne jo.

 

Jeg hadde gått temmelig hardt ut om et voksen mennekse kom inn i mitt hjem, og brukte min ipad til å slenge drit om meg på facebook.

 

Tror jeg hadde sagt at han ikke trengte komme inn i mitt hjem noe mer, og om mannen min syntes det var så vanvittig bra så kunne han bare dra sin vei han også.

 

(Er forresten i skikkelig dritt humør idag, og det influerer nok mitt svar her. Men alvorlig talt, det får da være måte på hva man skal finne seg i av folk som oppfører seg som drittunger, og tydeligvis ikke har noe integritet.)

 

Folk jeg aldri har likt sånn, jeg går ikke inn i husene deres, jeg bruker ikke deres ipad, jeg spiser ikke av maten deres, og ligger ikke i sengene deres. Jeg holder meg bare fint unna dem. Er ikke så forbanna falsk av meg.

 

Han er en voksen mann, han kan holde seg unna om hun er så ille.

[Anonym bruker]

Hvorfro skal hun ikke ta det personlig? Det er jo personlig, han misliker henne jo.

 

Jeg hadde gått temmelig hardt ut om et voksen mennekse kom inn i mitt hjem, og brukte min ipad til å slenge drit om meg på facebook.

 

Tror jeg hadde sagt at han ikke trengte komme inn i mitt hjem noe mer, og om mannen min syntes det var så vanvittig bra så kunne han bare dra sin vei han også.

 

(Er forresten i skikkelig dritt humør idag, og det influerer nok mitt svar her. Men alvorlig talt, det får da være måte på hva man skal finne seg i av folk som oppfører seg som drittunger, og tydeligvis ikke har noe integritet.)

 

Folk jeg aldri har likt sånn, jeg går ikke inn i husene deres, jeg bruker ikke deres ipad, jeg spiser ikke av maten deres, og ligger ikke i sengene deres. Jeg holder meg bare fint unna dem. Er ikke så forbanna falsk av meg.

 

Han er en voksen mann, han kan holde seg unna om hun er så ille.

 

 

I utgangspunktet er jeg enig, men hadde ikke sagt at han var uvelkommen siden det er hennes manns sønn, familie. Jeg hadde helt sikkert sagt det til min mann om det var meg, og sagt at jeg synes det var direkte frekt og lumpen oppførsel overfor meg som hadde tatt meg av sønnen hans fra han var liten. Sikkert spurt om han kunne konfrontere sønnen også. Men min mann kan jeg si alt til. Jeg kan si det om jeg ikke liker hans ungers oppførsel, fordi han tåler det. Ikke alle gjør det, for mange går over stokk og sten i forsvar av barnet sitt.... Det er ikke alle som vil face en konflikt eller be den aller nærmeste ryke og reise for det om stesønnen som ikke lenger bor hjemme er drittsekk. Har hun funnet seg i så mye som man må når man er stemor, så vil hun helt sikkert finne seg i dette også. Hun vil gjøre alt for å beholde mannen hun elsker og sikkert har barn med. I alle fall elsker hun barna sine nok til å ikke splitte familien over en sånn sak....