Har deres mann endret sine prioriteringer etter han ble far?

[smiia]

Min mann er nå tobarnsfar, og etter min mening lever han på mange måter som om han fremdeles er ungkar og spellemann. Ikke at han renner på byen i hytt og pine, men han mener han må få dra på besøk til kompiser minst en dag i uka. Han kan gjerne med god samvittighet dra mens jeg står med to hylende og overtrøtte unger. Når helga kommer er alltid tilnærminga hans "når kan jeg dra på kompisbesøk", aldri "hva skal vi som familie finne på i helga". Han sier han er redd for å bli en asosial fyr som bare sitter hjemme med familien. Han viser heller ingen interesse for å stå opp med/aktivisere/skifte bleier på/på noen måte ta ansvar for ungene. Han er oppe til langt på natt, og står opp langt på dag. Jeg blir ikke sur og såra, har bare konstatert at det er sånn. Ligger ikke for meg å tvinge noen til å gjøre noe de så tydelig ikke viser interesse for å gjøre, så spør han bare hvis det virkelig "brenner". Han tilbyr seg så godt som aldri å ta seg av ungene. Og jeg elsker å ta meg av dem! (men lar han slippe til hvis han skulle vise interesse) Det jeg egentlig lurer på er hvor vanlig dette er? Er din mann sånn?

[Anonym bruker]

Høres ut som et forhold fra 50-tallet *GRøSSE*

[Gjest Blomst88]

Hehe!

Min mann sier han blir fornærmet om jeg utelukker han i framtidig barnestell..etc.. Så tror nok jeg er heldig der, om det viser seg at han tar initiativ og viser interesse:)

 

Vel, synes egentlig det er rett og rimelig om din mann avlastet deg en gang i blant:/ ???

 

Hva med å sette dette i et klart perspektiv for han, hvor du eventuelt nevner ditt sosiale behov??

Ja, hvem skal så ta seg av barna om du ønsker å treffe veninner:P Jo, HAN SKAL! )

Bare sørg for at han forstår hva du mener;)

[Mamma´n til lillemor]

Ja, mannen har helt klart forandret prioriteringer etter at han ble pappa. Han liker fortsatt å spille videospill o.l, men bruker på langt nær like mye tid på det som før. Det er vel mest hvis jeg jobber sent at han gjør spiller.

 

Nå er jenta vå 2 1/2 og det er først de siste mnd han har begynt å gå på kompisbesøk. Jeg synes det er viktig at han pleier vennskap, så det er bare bra. Helgene e stort sett forbeholdt familien, og han går heller bort når jenta skal sove (ikke ut på byen). Men jeg skjønner godt at du føler det er dårlig gjort at pappan drar og lar deg stå med all jobben alene. Man er to om å lage barn og må dele på ansvaret også. Det er jo sånn at jeg tar mest ansvar her, men mannen er alltid tilgjengelig. Noen ganger blir je irritert fordi han ikke tar initiativ selv, men jeg kan i der minste alltid spørre han.

 

Får du kommet deg ut av huset innimellom?

[Anonym bruker]

Nei far har ikke forandret seg etter at han ble far! Han prioriterer fortsatt seg selv, sine ønsker og planer foran barnet! Heldigvis har barnet mitt en stefar som setter barnet og tid med oss foran annet.

[Anonym bruker]

Dessverre ikke like mye som jeg skulle ønske :-( Han sover lenge og drar på ting uten å høre om det passer. Når han er våken og hjemme er han super :-) Og han er med på familieting i helgene stort sett...

[Mrs. Bouquet]

Ja, selvsagt har han det.

Om du ikke stiller krav fordi vedkommende ikke viser interesse for det kommer du til å få store problemer med både mannen og barna. Du vil vel ikke at barna skal bli like? Sett foten ned!

[smiia]

Joda, han tar barna hvis jeg ber han, så det er ikke egentlig der problemet ligger. Det virker liksom ikke som om han med glede tilbringer tid med familien, han gjør det liksom bare hvis det blir krevet av han. Eller for å opparbeide goodwill til neste gang han vil til en kompis. Jeg synes også helt klart han må få være sosial, og synes vel ikke en til to ganger i uka er så mye forlangt. Det som er rart og litt trist er at det virker som om det er dette med kompiser som er det han setter mest pris på å livet. Familien er jobb, noe han gjør av plikt. Ikke noe han gleder seg til/setter av tid til på eget initiativ. Lurer noen ganger på hvorfor han gidder å bli i forholdet, og tenker seriøst noen ganger at det er pga nogenlunde jevn tilgang på sex.. HI

[hit og dit]

Ja det har han. Vi fikk barn etter å ha vert sammen i åtte år og hadde snakket litt rundt hvordan vi ville ha det.

[smiia]

Kan ikke påstå at vi har vært sammen så lenge, men vi snakket også masse om at vi ville ha barn. Og vi er godt voksne, slutten av tredveårene. Så det finnes altså menn som faktisk prioriterer og synes det er kjekkest å være sammen med familien? HI

[magica fra tryll]

Ja. Vi jobber like hardt med både unger og hus......

[abella]

Ja. Han bytta jobb da jeg var gravid med førstemann så han skulle få mer tid til familien. Han har tatt halvparten av permisjonen begge gangene. Han har selvsagt sine aktiviteter, men gjør mest mulig etter at ungene er i seng. Vi deler likt på barn og hus og er begge veldig glad i å være sammen med familien.

[Gjest yrild]

Nei. Og hadde han vært sånn hadde jeg dratt ham til parterapi og hadde ikke det nyttet så ville jeg faktisk heller ha vært alene...

[Gjest yrild]

Ehrm jeg mener JA min mann prioriterer oss. Og NEI min mann er ikke sånn som du beskriver din mann.

[Anonym bruker]

Her så har ikke mannen endret sine prioriteringer så veldig, men de var ikke så gale før. Det gjør ikke noe om han går på besøk til kompiser, eller er ute å trener med de, men han ser an dagen eller legger slikt til etter leggetid. Samme gjør jeg, om jeg skal ut. Han spiller mindre data på dagtid, men hender han spiller når lillemann sover. Han tar og sin del av lillemann sitt stell når vi begge er her. Hender han sniker seg unna bæsjebleier da.. Dette er noe han gjør helt naturlig, har heller ikke tvingt han til dette, men hadde han ikke tatt en like stor del i stell og hverdagen hadde jeg blitt sur, og sagt klart ifra. Vi er 2 som er foreldre i like stor grad.

[Anonym bruker]

Nå var ikke min mann en som dro så mye ut verken på besøk alene eller på fest/byn. Om vi fant på noe så var det som regel middagsbesøker eller diverse med andre par. Etter vi fikk barn så er vi som regel alltid sammen hele helgen. Det hender slik som i går f eks at han tar seg en tur ut med kollegaer, det har jeg ikke noe i mot. Viktig å være sosial i blandt også! Ellers vil jeg si vi er like flinke til å prioritere og ønsker å tilbringe helgene sammen med hverandre og barna. Ukedagene går jo bare i ett så er deilig med skikkelig kvalitetstid sammen

[Anonym bruker]

Jeg kjenner meg godt igjen i det du skriver - er ganske skuffa over hvordan mannen min (ikke) takler familieliv...

Han prioriterer seg selv først, og tar egentlig som en selvfølge at han kan forlate huset når han vil, sove lenge hver dag osv... Han jobber turnus og er hjemme (jobbfri) annenhver uke. Han har t.o.m prestert å si at dette er hans "fritid" da han jobber doble dager de fem dagene han er borte......

Nå er min mann egentlig litt en einstøing som ikke er så mye sammen med kompiser heller, og fest bare en gang i blant... Men han har alltid noe som er viktigere å få gjort enn å være sammen med barna og meg.... og han rømmer helst huset når det er leksetid, leggetid eller andre slike pliktting...

 

Er egentlig veldig lei nå, og tenker ofte at jeg like gjerne kunne vært alene... sparer hvertfall både mine og barnas frustrasjoner over å ikke være prioritet...

 

Og JA, dette er noe jeg har tatt opp mange, mange ganger, og det blir bedre en liten periode for så å skli tilbake til samme, gamle....

Så er ikke så lett som noen skriver at man liksom bare skal "stille krav" - den andre parten må allikevel GJøRE noe med det...

[Gjest <3gutt11&?2012+engler<3]

Når vi hadde sønnen vår bare, så var det sjeldent hjelp å få av han, han dro bort når han selv ønsket det, gjerne uten å si ifra, sov til langt på dag og gjorde fint lite med sønnen. Han måtte endre seg helt når sønnen vår var 10 mnd, jeg ble gravid igjen 4 mnd etter fødsel, og når gutten var 10 mnd så streiket bekenet og ryggen, og samboeren måtte virkerlig trå til på dagen. Han ble sittende med alt ansvar for gutten, og dette åpnet øynene hans kan man si

I dag sto han opp med begge ungene for første gang alene, så jeg kunne få sove ekstra etter en noe krevende natt med lillesøster (ungene er nå 1 mnd og 13,5 mnd) Han tar del i alt av det som må gjøres med ungene når han er hjemme, og stiller opp uten at jeg må spørre om det. Men han har fortsatt litt av "ungkaren" igjen i seg, og vil gjerne få dra til kompiser på kvelden når ungene er lagt ol, og det sier ikke jeg nei til, for han hjelper til med alt fra ungene står opp, til de legger seg, og om storebror våkner på natt, så står han opp og tar seg av han

[magpie]

tror min mann hadde litt panikk i begynnelsen angående å bli asosial og å måtte være hjemme på kveldene. Men han innså meget raskt hvordan det er å ha familie. Han spiller fortsatt i band og har andre enkelte spilleoppdrag (dette i tillegg til vanlig jobb), men øvingen er lagt stort sett til etter leggetia. Han er veldig sosial av seg og blir fort rastløs hvis han bare skulle sitte hjemme, så jeg er veldig fornøyd med hvordan han har "tilpasset seg" også deler vi likt på å stelle barnet og slikt Føler at jeg er heldig med han som pappa til barnet vårres

[Anonym bruker]

Her har vi begge endret prioriteringene våre, både med tanke på økonomi og på fritid. Vi har barn så vi lever ikke slik som vi gjorde da vi kun hadde oss selv å tenke på. Nå kommer barna først og det å gi barna våre en stabil oppvekst med gode og trygge rammer.

[smiia]

Ja, det er det med å "måtte spørre om hjelp" som noen av dere nevner som blir helt feil for meg. Han må da skjønne at en skrikende unge må tas hånd om, en bleie må skiftes etc. Nekter å ta rollen som moren hans, det ville føles skikkelig dårlig for egen del. Og det med å gå på besøk, forsåvidt helt greit, men det er så tydelig at det er dette han har lyst til, alt annet er plikter og noe han må gjøre for å bygge opp en konto så jeg ikke blir "sur" når han drar ut (blir egentlig lei meg og det har jeg prøvd å forklare) Føler på mange måter jeg har en egoistisk tenåring i hus.. Skulle egentlig bare ønske at han HADDE LYST til å være sammen med familien sin. At han kunne vise samme iveren for det som for å dra til kompiser. HI

[Anonym bruker]

Min mann er nå tobarnsfar, og etter min mening lever han på mange måter som om han fremdeles er ungkar og spellemann. Ikke at han renner på byen i hytt og pine, men han mener han må få dra på besøk til kompiser minst en dag i uka. Han kan gjerne med god samvittighet dra mens jeg står med to hylende og overtrøtte unger. Når helga kommer er alltid tilnærminga hans "når kan jeg dra på kompisbesøk", aldri "hva skal vi som familie finne på i helga". Han sier han er redd for å bli en asosial fyr som bare sitter hjemme med familien. Han viser heller ingen interesse for å stå opp med/aktivisere/skifte bleier på/på noen måte ta ansvar for ungene. Han er oppe til langt på natt, og står opp langt på dag. Jeg blir ikke sur og såra, har bare konstatert at det er sånn. Ligger ikke for meg å tvinge noen til å gjøre noe de så tydelig ikke viser interesse for å gjøre, så spør han bare hvis det virkelig "brenner". Han tilbyr seg så godt som aldri å ta seg av ungene. Og jeg elsker å ta meg av dem! (men lar han slippe til hvis han skulle vise interesse) Det jeg egentlig lurer på er hvor vanlig dette er? Er din mann sånn?

 

Nei!! Her måtte han på banen med engang barna ble født. Bytte bleie og stå opp. Han hadde nok forventet at jeg skulle gjøre mesteparten (har 2 barn fra et tidligere forhold) De 3 første mnd. har vert veldig spesielle med alle barna. Man er sliten, og da holder man seg hjemme!

Nå er det faktisk blitt slik at jeg må be han komme seg ut Yngste er 16 mnd. nå så alt er mye lettere. Lettere å være sosial igjen.

Synes ikke å være ute med kompiser 1 gang i uka er mye da...

[Gjest Miryks]

Vi har begge gjort det. MEN vi har fremdeles våre gleder i livet som ikke innebærer ungene. Han har spillingen på x-box/ps3, jeg har hund og hest. Ungene kommer først, så klart.

[LillaGorilla♥♥]

Nå høres jeg sikkert klein ut, men mannen min har alltid vært stødig, seriøs og familieorientert.

Altså, han er ikke typen til å fly på byen i tide og utide uansett, og han foretrekker å bruke tid på meg - og nå vår datter-, og sin øvrige familie.

 

Han går i "forening" med en guttegjeng innimellom, de møtes annenhver tirsdag, men da spiser de bare god mat og skravler, de drikker ikke. Da er han hjemme kl 23.

 

Er jeg syk eller sliten, ungen masete eller whatever, så blir han selvsagt hjemme.

Her deler vi på alt, både husarbeid og ungestell, og det er ikke neo jeg har behøvd å fortelle ham, dette faller naturlig for ham.

 

Heldigvis, og det var jo disse kvalitetene som gjorde at jeg falt for ham, det at han så tydelig viser at han prioriterer meg go familien sin.

[Gjest Kosognuss]

Min mann er nå tobarnsfar, og etter min mening lever han på mange måter som om han fremdeles er ungkar og spellemann. Ikke at han renner på byen i hytt og pine, men han mener han må få dra på besøk til kompiser minst en dag i uka. Han kan gjerne med god samvittighet dra mens jeg står med to hylende og overtrøtte unger. Når helga kommer er alltid tilnærminga hans "når kan jeg dra på kompisbesøk", aldri "hva skal vi som familie finne på i helga". Han sier han er redd for å bli en asosial fyr som bare sitter hjemme med familien. Han viser heller ingen interesse for å stå opp med/aktivisere/skifte bleier på/på noen måte ta ansvar for ungene. Han er oppe til langt på natt, og står opp langt på dag. Jeg blir ikke sur og såra, har bare konstatert at det er sånn. Ligger ikke for meg å tvinge noen til å gjøre noe de så tydelig ikke viser interesse for å gjøre, så spør han bare hvis det virkelig "brenner". Han tilbyr seg så godt som aldri å ta seg av ungene. Og jeg elsker å ta meg av dem! (men lar han slippe til hvis han skulle vise interesse) Det jeg egentlig lurer på er hvor vanlig dette er? Er din mann sånn?

 

 

Min mann var ferdig med fest og alt slikt da vi ble sammen.

Hans venner er også av samme "sort", de er også etablerte og ikke av det feste-slaget ..

Kanskje en gang MAX 2 ganger er mannen min ute, en gang er julebord andre gangen er øl med gutta fra jobben.

Men mannen min er mer familie-fyr, han er mer intr i å finne på ting med oss i helgene og på kveldene er han mer intr i å kose seg hjemme med meg og vi prater og ser tv..