Dere som har fått barn når dere er eldre

[Anonym bruker]

Har hørt at man vil få tilbud om tidlig UL for å sjekke for Downs, og duotest dersom man har termin etter man har fylt 38.

 

Har også hørt at de som takker nei til slike tester har nesten blitt behandlet som om babyen deres er syk.

 

Hva er deres erfaring.

Har litt lyst på et siste barn, men har lyst til å takke nei til et slik tilbud.

[Anonym bruker]

Fikk siste barnet når jeg var 38, og joda, det tilbudet kom fort opp, jeg sa klart ifra at om ungen min skulle bli født med Downs eller andre sykdommer, så ble det slik. Ble virkerlig sint, de oppførte seg som om det var et selvfølge at vi ville ha undersøkelsen, og kom til å ta abort om det var avvik på fosteret! Makan til oppførsel.

 

Hadde ei grei jordmor som fulgte meg opp der i mot, og hun behandlet meg likt som da vi fikk første barnet (når jeg var 26 år) hadde nok noen ekstra kontroller, men ikke noe nevneverdig..

[Anonym bruker]

Fikk siste barnet når jeg var 38, og joda, det tilbudet kom fort opp, jeg sa klart ifra at om ungen min skulle bli født med Downs eller andre sykdommer, så ble det slik. Ble virkerlig sint, de oppførte seg som om det var et selvfølge at vi ville ha undersøkelsen, og kom til å ta abort om det var avvik på fosteret! Makan til oppførsel.

 

Hadde ei grei jordmor som fulgte meg opp der i mot, og hun behandlet meg likt som da vi fikk første barnet (når jeg var 26 år) hadde nok noen ekstra kontroller, men ikke noe nevneverdig..

 

Det er det som er noe at poenget mitt.

Dersom det er noe galt, vil jeg føle meg tvunget til å ta abort, et valg jeg ville ha problemer med å leve med om jeg ikke står i mot. Da vil jeg heller ikke vite.

[Anonym bruker]

Fikk siste barnet når jeg var 38, og joda, det tilbudet kom fort opp, jeg sa klart ifra at om ungen min skulle bli født med Downs eller andre sykdommer, så ble det slik. Ble virkerlig sint, de oppførte seg som om det var et selvfølge at vi ville ha undersøkelsen, og kom til å ta abort om det var avvik på fosteret! Makan til oppførsel.

 

Hadde ei grei jordmor som fulgte meg opp der i mot, og hun behandlet meg likt som da vi fikk første barnet (når jeg var 26 år) hadde nok noen ekstra kontroller, men ikke noe nevneverdig..

 

Det er det som er noe at poenget mitt.

Dersom det er noe galt, vil jeg føle meg tvunget til å ta abort, et valg jeg ville ha problemer med å leve med om jeg ikke står i mot. Da vil jeg heller ikke vite.

 

Var min tanke også, så jeg ga klar beskjed om at det ikke skulle bli noe ultralyd her, om ungen vår ble født med avvik, så var det meningen at vi skulle ha et barn med de avvikene! Finnes grenser for hva man skal måtte finne seg i.

[Gjest Heartbroken]

Du vet at Downs er den 'mildeste' av kromosomavvik de kartlegger ved duotest? De andre triomosi-syndromene er helt uforenelig med liv og man risikerer å bære frem barn som ikke er levedyktig og som har smerter i sine korte liv?

 

Risikoen for kromosomavvik øker drastisk med alderen, og uansett hvilke innstilling man har til å bære frem barnet kan det være greit å bli mest mulig forberedt.

 

Jeg fødte et barn som ikke kunne leve, og selv om dets korte liv var utrolig verdifullt for oss, hadde jeg vært svært i tvil om det var riktig å bære det frem om vi hadde hatt et valg. Ikke minst med tanke på søsken som gledet seg stort til baby, men i stede må leve resten av livet med sorgen over Lille som ikke kunne leve.

 

Det er mange hensyn å ta og ikke alt er sort/hvitt dessverre.

[Anonym bruker]

Jeg fikk tilbudet presangtert av min fastlege og for meg var det en selvfølge å takke ja. Da det viste seg at jeg hadde høy risiko for at barnet skulle få kromosomfeil følte jeg meg ikke presset på noen måte i forhold til hva vi skulle gjøre. Jeg var imidlertid raskt sikker på at jeg ville ta abort om morkakeprøven (eller fostervannsprøven) viste at det var tilfelle. Det fikk jeg da 100% støtte for.

 

Heldig vis var det i vårt tilfelle "falsk alarm". Barnet var friskt. Jeg følte på ingem måte at helsepersonalet, hverken fastlegen eller de på sykhusene, tok det som noen selvfølge at en kromosomfeil skulle føre til abort. Derimot var det flere som snakket om at det kunne være godt å ha litt tid å forberede seg på slik at det praktiske eventuelt kunne legges til rette og vi ville være mentalt forberedt før barnet kom.

[Anonym bruker]

En konstruert problemstilling etter min mening. Skal dette avgjøre om du vil ha flere barn eller ikke???

Selvfølgelig bestemmer du selv om du vil ha tidlig ul eller ikke. Og om du velger å ta det og kromosomfeil eller andre tilstander blir påvist, er det selvfølgelig også ditt/deres valg hva dere gjør med det.

Har hatt to graviditeter etter 38 år og ikke opplevd noe slags press i noen retning, og hadde noen prøvd å presse meg(hvilken interesse skulle helsepersonell ha av det?), hadde jeg etter å ha hørt på informasjonen tatt mitt eget valg selvfølgelig

[Anonym bruker]

Følte meg aldri presset til å ta test. Selv tok jeg noe som kalles Duo-test. Orket ikke tanken på fostervannsprøve :-/ Følte at jeg fikk masse god informasjon i forkant før jeg bestemte meg for å ta en test eller ikke... Etter at prøvesvarene var kommet hadde vi time på sykehuset for en gjennomgang av svarene, og eventuelle spørsmål...

[magica fra tryll]

Jeg har født 3 barn etter fylte 38. Har takket nei til duotest alle gangene. Har blitt behandlet som en hvilken som helst gravid, og fulgt det ordinære svangerskapsprogrammet:) Har bare hatt positive opplevelser rundt det!

[Anonym bruker]

Jeg fikk sistemann da jeg var 39. Ba selv om duotest før legene rakk det da jeg har et barn med 2 diagnoser, og jeg ville eventuellt være forberedt.