Har dårlig samvittighet for min søster og mine nevøer

[Anonym bruker]

Da jeg var singel hadde jeg kun eldste nevøen og satt masse barnevakt, hadde han 1-2 helger i måneden. Nå derimot har jeg 2 stebarn, 1 eget barn og 2 nevøer. Nevøene er 6år og snart 2år, eget barn er 1,5år. Stebarna er 10 og 12 år så de klarer det meste selv. Eneste helgene jeg kan passe minste nevøen er når stebarna er her og eldste nevøen er hos sin pappa, men da har jeg rett og slett ikke overskudd eller plass til ett ekstra barn. Og den helga vi kun har minste barnet vårt er det deilig å kun være oss tre uten å måtte ta hensyn til hva andre vil. I tillegg er eldste nevøen ett svært krevende barn som sluker deg med hud og hår. Blir helt utslitt bare av å ha besøk av de noen få timer. Han er frekk og masete fra han kommer til han går, og veldig hyper. Han blir nå utredet for adhd, var heller ikke skole moden og måtte vente ett år med skolestart.

Får bare så dårlig samvittighet over at jeg aldri orker å være barnevakt for eldste og derfor heller aldri kan passe yngste. Jeg har ikek hjerte til å vise eldste at minste får komme på overnatting men ikke han, når det er han som maser hver gang vi treffes om ikke han kan overnatte. attpåtil sliter min søster mye og kunne trengt mer avlastning for begge barna, men jeg har bare ikke overskudd til å hjelpe. Føler meg som verdens værste tante som alltid har overskudd til stebarn men aldri til nevøene mine.

[Anonym bruker]

Men hvorfor er det slik at du skal måtte passe barna hennes da? Forventer hun det?

 

Jeg har en barnløs søster som har eldstemann på overnatting 1-2 ganger i mnd, i tillegg finner vi på mye sammen - altså jeg, søstern og mine 2 barn. Men den dagen hun får egne barn kommer jeg selvsagt ikke til å be henne passe barna mine, tvert i mot - da er det min tur å "betale tilbake" all den barnepassen og hjelpen hun har gitt meg i alle år.

[Anonym bruker]

Vi er så heldige å ha ei tante som ikke har barn enda selv. Hun stiller opp som barnevakt og er en fantastisk tante. Men jeg tenker at den dagen hun selv blir mor vil hun ikke ha overskudd til å være barnevakt for våre barn. Det er jeg fullt innfortstått med.

[Anonym bruker]

Ho spør ganske ofte om jeg kan ha minste når eldste er hos pappan, og om jeg kan ta eldste når han er hos ho. Grunnen er at ho sliter veldig psykisk og er ufør pga dette, og når det står på som værst orker ho ikke ta seg av ungene. Ho har det virkelig ikke lett, så skjønner at det er tøft å ta seg av barn i de værste periodene. Men jeg føler jeg har nok med mitt eget familieliv

HI

[Gjest overlord]

Ho spør ganske ofte om jeg kan ha minste når eldste er hos pappan, og om jeg kan ta eldste når han er hos ho. Grunnen er at ho sliter veldig psykisk og er ufør pga dette, og når det står på som værst orker ho ikke ta seg av ungene. Ho har det virkelig ikke lett, så skjønner at det er tøft å ta seg av barn i de værste periodene. Men jeg føler jeg har nok med mitt eget familieliv

HI

 

Då får hun søke om avlastningshjem. Kan ikke forvente at småbarnsforeldre skal ha overskudd til å ha andres barn på overnatting i tide og utide. Det hadde jeg aldri orket. Hadde strukket meg til en helg per halvår kanskje.

[Anonym bruker]

Skjønner at samvittigheten gnager litt når søsteren din er syk og sliter litt, men når det er slik det er med henne så burde hun kanskje se seg om etter mer permanente løsninger som avlastningshjem eller besøkshjem. Det er en langt bedre, og mer forutsigbar, løsning for dere alle, ikke minst for barna.

[Anonym bruker]

vi har ingen tanter eller onkler som stiller opp som barnevakt. barna her kjenner ikke sine tanter eller onkler.

for oss er det ingen selvfølge at noen skal passe barna våre.

 

tenker at om du vil så gjerne hjelpe søsteren din. kan du ikke passe et og et barn. da har du mer tid til hvert av barna og. ikke blir du fult så sliten heller.

dins søster får avlastning. må du passe så ofte.? kansje du har mer tolmodighet om du ikke må passe så ofte..

 

skulle ønske barna her hadde tanter og onkler som ville kjenne barna her. men dessverre har ikke barna det. syns du er en flink tante jeg som er med de du er tante til,. du kjenner dem.

[Anonym bruker]

Ho tørr ikke be barnevernet om avlastningshjem for ho er redd de skal mene ungene har det bedre i fosterhjem siden ho sliter psykisk. Er vel angsten og alt det andre som gjør ho ekstra engslig. Ho er en god mor når ho har gode perioder, men går mye opp og ned.

Føler selv at det mest riktige er å først og fremst ta meg av de som bor i min husholdning og å ha nok overskudd til de, men skulle så gjerne gjort mer for min søster og nevøer, men da går det utover de ungene som bor/hører til her.

HI

[Anonym bruker]

For en merkelig prioritering du gjør!

Jeg antar at dine stebarn har to friske foreldre rundt seg? Fikk inntrykket av at dine nevøer bor mesteparten av tiden med en utslitt alenemor som sliter psykisk, din søster som ber deg om hjelp.

 

Du trenger nok annenhver helg sammen med din lille kjerne. Du har det tungt og mye ansvar du ikke har bedt om. Men du må kunne spørre deg selv hvem som trenger deg mest, og hvor ditt fokus burde være.

 

Når stebarna kommer kan ikke du og minien stikke til søstra di? Bare å være flere samen på dagtid letter nok mye for både henne og barna. La de få et positivt avbrekk?

Kan du ikke ta med din og nevøene og dra til mormor, eller andre slektninger? Kan ikke du og din søster dra i parken med ungene deres? Så slipper hun å dra ut alene med to vankelige, gjerne understimulerte unger?

 

Det trenger ikke være overnatting, og du trenger ikke ha dem helt alene. Stebarna er større de kan nok forstå. Dessuten er de primært hos dere for å være med din mann. De er ikke ditt primæransvar.

 

Hjelp din søster og guttene hennes. Ikke hør på hva de andre her sier, de er friske, med friske søstre og friske tantebarn. Ingen familier er like, og du må leve i din.

 

 

 

 

[Anonym bruker]

Vi er da sammen med min søster og mannen med barna både hos de og hos oss, det er forventninga om at jeg skal ha de på overnatting som er problemet og som jeg ikke orker. Og jeg kan faktisk ikke bare velge bort stebarna uten å velge bort mannen.

HI

[Anonym bruker]

Kan du ikke inngå en avtale med henne da, f.eks en natt annenhver måned. Da slipper du "maset" om overnatting og du får lettet samvittigheten din litt..

 

Jeg har fire barn selv, og et barn eller to ekstra over natta spiller liksom ingen rolle, her er det full fres uansett

Sleng et par madrasser på gulvet og ha de på en overnatting av og til, om det er natta søsteren din må ha for seg selv i dårlige perioder.

[Anonym bruker]

Du velger vel ikke bort stebarna om du ikke er hjemme 100% av tida når de er der? At du ikke kan tilbringe tid med dine tantebarn fordi han har samvær er jo litt ekstremt, eller?

Greier han (din mann) ikke å se at din søster og hennes barn sliter? Vil han ikke støtte deg i å hjelpe litt?

 

Om hun har en mann, og i tllegg et sosialt liv, og den avlastningen som ligger i det, så er ikke situasjonen så veldig prikær.

Men synest det er rare prioriteringer du gjør.

 

Men om du avhjelper det du kan allerede, og det kun er overnatting som er problemet er det jo lett å løse. Det er å si at ere ikke har sngplass når stebana

er der, og at u trenger kernefamiletid kår de ikke er der.

 

Jeg ser på det som helr utelukket å ikke strekke meg temmelig langt for min søster i en slik situasjon, der hun og ikke minst barna trengte meg.

 

 

[Linn2007]

Du får ikke mye sympati hos meg når du skriver at eneste gangen du kan ha nevøen er når stebarna er der, for de andre helgene vil du ha fred.... Hvorfor gidder du å beklage deg over dårlig samvittighet her? Den dårlige samvittigheten kan du lett bli kvitt hvis du hjelper nevøene dine.

[craZy&roCkaNattTerorist]

Ingen som leser skikkelig? Hun er sammen med dem, men orker ikke å ha overnattingbesøk hele tida og stadig vekk..

[Linn2007]

Jeg leste det på nytt og mener fortsatt det samme...

[Anonym bruker]

Jeg synes du skal tenke først og fremst på hva som er best for deg og din familie, HI. Av og til kan det være å nedprioritere andre familiemedlemmer, slike prioriteringer gjør vi hele tiden i de valg vi tar. Så, som nummer to i prioriteringslista, så tenker du på de du bryr deg om, altså din søster og hennes barn, og hjelper det du føler du har lyst og energi til. Er jo naturlig at du har mindre energi til hennes barn etter du fikk eget barn + bonusbarn. Man ønsker jo å hjelpe de man er glad i, men for sin egen del så bør man ikke la det gå så langt at man "sliter seg ut". Vi har jo alle ansvaret for oss selv og våre egne barn, og hvis din søster sliter veldig psykisk uten at det er mulighet for at mannen hennes (forsto det slik at hun hadde mann?) klarer å bidra slik i hjemmet at de takler hverdagen med barna, bør de søke om f.eks. støttekontakt eller avlastning, selv om de er redd for barnevernet. Det at de ikke har helse eller energi skal ikke gå på bekostning av deg og din familie heller, ikke i den grad det skisseres her iallfall. Og om du føler du ville tatt opp det med din søster så ville jeg snakket direkte og rolig om det, og at du rett og slett ikke har energi nok til å passe ungen oftere enn du gjør, at du f.eks. kan si ifra når du har anledning og energi til å passe han istedefor at det mases eller som noen foreslår å avtale fast helg (da blir det jo som en "jobb" eller samværsordning, du er jo bare tante, og må få lov til å være bare det, dette er jo trossalt ikke ditt ansvar). Jeg synes ikke det er frekt på noen måte. Barna hennes er ikke ditt ansvar, selv om du er veldig glad i både din søster og disse barna. Men det å hjelpe til innimellom er jo veldig snilt, og sikkert noe du ønsker også, så lenge det er på dine premisser, noe som faktisk er helt ok!

[Anonym bruker]

Jeg forstår godt at du ikke har overskudd til å ha begge nevøene dine der hele tiden, men en natt hver fjerde uke eller noe i den dur forstår jeg ikke helt problemet med. Du har jo mannen din også der til å hjelpe til.

 

Nå har jeg bare to barn selv men det er da ikke noe problem å ha hverken niesene mine eller nevøene mine på overnatting innimellom. Begge nevøene har også ADHD, men de er greie gutter likevel.

[Gjest yrild]

Det synes jeg ikke du skal ha dårlig samvittighet for :-)

Flott at du stilte opp så mye når du selv var frank og fri!! Tar av meg hatten for det faktisk :-)

Når du ser at du har overskudd til det kan han jo komme på besøk, men du skal absolutt ikke kjenne på at det er en "plikt" eller noe som forventes.

 

Kjenne etter om du kanskje kunne orket en overnatting annenhver måned? Så føler du kanskje at du hjelper til litt.

 

Det hjelper ikke henne hvis du kjører deg helt ned i kjelleren.

[Anonym bruker]

Det at det KUN var mas om overnatting det var snakk om kom først frem når du fikk andre kommentarer enn at din søster var urimelig som bad om for mye, virker som du bare ønsker svar som støtter deg i at det er ok å ikke hjelpe.

 

Undertonen i dine første innlegg gikk på at din søster trengte avlastning, og at barna hennes ønskte å komme til deg fordi de trengte det du kunne gi, fordi de ikke fikk det hjemme. Hvorfor ellers skal man ha dårlig samvittighet?

 

Du må da kunne passe nevøene din fordi om du har stebarn i hus. Har mannen din sagt at han går fra deg om du avlaster søsteren din litt? Eller er det noe du frykter?