griner hos foreldrene mine

[Anonym bruker]

er på besøk hos mamma og pappa med gutten min på snart tre år. han er verdens vittigste gutt, og snakker med et ordforråd som en voksen mann. Fantastisk sans for humor og sjarmerer og underholder alle, også min mor og far. Men samtidig er han ekstremt aktiv, enormt sinne og vanvittig masete. Jeg er døddsliten med to andre barn hjemme i tillegg til han (han går til vanlig i bhg).

Min mor har dessverre alltid snakka før hun tenker og holder ikke inne hva hun mener når hun blir litt sliten. I kveld: "herlighet, har dere sjekka han for ADHD, dere må jo sjekke han." "for en uspiselig unge, heeeerlighet" (han lå på fanget mitt og ville ikke spise kvelds, sa mammammamamma tusen ganger og var trøtt). "lillebroren er nydelig, men han der kan du gi bort! han er jo ikke helt normal som andre unger" (han løp og brølte og hoppa og ville ikke at hun skulle bade ham, men jeg.)

 

Jeg blir så lei meg for alt det stygge hun sier. Rett etterpå kan hun liksom ikke få fullrost hvor flink han er til å kle seg, legge seg og hvor utrolig mye morsomt hun sier.

 

Har lyst til å gå og legge meg...

[Gjest uni kum]

Hun kan da ikke si sånn, og aller minst mens ungen hører på! Hadde dratt hjem jeg, aldri om jeg hadde tolerert at mamma hadde sagt sånn om mine unger.

[Anonym bruker]

Det der går ikke an. Om barnebarnet sitt? Snakk om årets bestemor. Hadde reist og sagt at vi ikke ville forstyrre og kom tilbake når ungen ble god nok for henne. Barn er barn og like forskjellige som det vi er. For en uspiselig bestemor mener nå jeg.

[Anonym bruker]

Jeg har ikke ord! Uspiselig bestemor!

[Anonym bruker]

Jeg har en mor som kan være i overkant egoistisk, i så måte at hun er viktigst.

 

Etter en helg hvor hun hadde hatt jentungen, fikk jeg sms om at hun hadde tatt seg fri mandagen fordi hun var så sliten. En annen gang vi var der alle sammen måtte hun bare fortelle oss hvor dårlig hun sov og hvor sliten hun var. Dette var to av mange eksempler, og hun er veeeeeeldig glad i barnebarnet sitt og elsker å ha henne på besøk, men har ikke hatt sperrer for å fortelle hvor slitsomt det også er.

 

Til slutt sprakk det for meg, og jeg fortalte at det ikke var noe hyggelig å være på besøk eller at hun fikk besøk av datteren min når det bare var klaging om hvor slitsomt det var. Jeg forklarte at jeg hadde full forståelse for at hun ble sliten, det blir jo jeg også selv om jeg er vant til å ha en liten unge i huset, men at gleden med å besøke forsvant når man fikk sånne kommentarer. Jeg ba henne heller si fra om hun ikke var i form til å ha besøk/være barnevakt, det forstår vi jo.

 

Damen ble meeeget fornærmet, men har tatt det innover seg, og siden dette skjedde for to år siden har hun ikke klaget en eneste gang!!

 

Så ta mot til deg (satt laaangt inne hos meg) og SI FRA. Kan hende hun ikke tenker over hvor sårende det er. Om om hun er klar over det, hadde jeg ikke reist tilbake før hun kunne oppføre seg.

 

Lykke til!

[LillaGorilla♥♥]

Jeg hadde aldri noensinne godtatt at noen snakket sånn om ungen min- og iallefall ikke så ungen hørte!

[Anonym bruker]

takk. Saken er at hun helper oss med alt, hun lager masse middager til oss, har gutten fast en gang i uka, hjelper med bhglvevering+++++

Men det betyr jo ikke at hun ikke kan lære seg å holde kjeft. Jeg er forferdelig sliten for tiden, og har nok absurde bekymringer for ungene mine (at jeg kjefter så at jeg ødelegger dem for livet, at det ER noe galt med gutten min siden han er så rasende ofte++)

Tusen takk for svar. Og ja- som din mor #5, kan hun aldri få sagt nok hvor lenge hun har stått på kjøkkenet for å lage den middagen (som jeg ikke har bedt om), hvor sliten hun er den dagen hun skal passe, og hvor fort hun stod opp og heiv seg avgårde for å hjelpe med levering++

BLIR GAL!

 

HI

[Anonym bruker]

Huff :/ Vi var hos bestemoren til datteren min/min mor i sted vi også, og jenta mi er også av det ville slaget ; knuste en porselensdukke, helte utover vann og mat, tømte ut en boks med suketter, salt og pepper på gulvet osv. MEN bestemoren hennes kunne aldri ha sagt noe sånt! Herrefred:/

 

Jenta mi er 2,5 år.

[ღTyrkiskPepperღ]

takk. Saken er at hun helper oss med alt, hun lager masse middager til oss, har gutten fast en gang i uka, hjelper med bhglvevering+++++

Men det betyr jo ikke at hun ikke kan lære seg å holde kjeft. Jeg er forferdelig sliten for tiden, og har nok absurde bekymringer for ungene mine (at jeg kjefter så at jeg ødelegger dem for livet, at det ER noe galt med gutten min siden han er så rasende ofte++)

Tusen takk for svar. Og ja- som din mor #5, kan hun aldri få sagt nok hvor lenge hun har stått på kjøkkenet for å lage den middagen (som jeg ikke har bedt om), hvor sliten hun er den dagen hun skal passe, og hvor fort hun stod opp og heiv seg avgårde for å hjelpe med levering++

BLIR GAL!

 

HI

 

Hvorfor hjelper hun til med levering i bhg da? Jeg hadde sagt at hun ikke trengte mer siden hun bare klager på hvor sliten hun er osv og bedt hun stoppe å lage middag til dere. Dere er vel voksne mennesker og klarer det selv! Skal hun bare klage kan hun heller la være

[Anonym bruker]

og hun er liksom ikke en evneveik kjerring heller. Opplyst, belest, tar ungene med på planting i hage/turer i skog/matprosjekter. Og alt det stygge kan hun like gjerne si hvis det er den seks år gamle jenta mi som klikker i vinkel (noe hun gjøre mye for tida), eller snakke sånn om lillebroren mens hun også hører det. Merker at jenta også kan si stygge ting til ham etter det.

HI

[Anonym bruker]

uff uff UFFF!!!

[kaklemor]

Bare lurer på en ting...

 

Om min mor hadde sagt noe slikt om mitt barn og foran barnet så hadde jeg virkelig satt ned foten. For et sted går grensen!

 

Sa du ifra til henne?

For å kalle sitt barnebarn uspiselig , er langt over grensen..

 

 

[Anonym bruker]

nei, sa ikke i fra... er vel for vant til at hun er ei kaklekjerring, og at hun hjelper oss så mye i hverdagen.

Men jeg blir virkelig utrolig nedofr av å få forsterket de allerede vonde følelsene mine, trenger ikke ytterligere press på dem, liksom.

Har lagt meg, jeg...

HI

[Anonym bruker]

hvis du syntes det er greit at din mor klager, så syntes jeg i hvertfall at du kan be henne gjøre det etter at barna har lagt seg eller når de ikke er tilstedet (at du ikke ønsker at de skal høre). Et barn har ikke godt av å høre negative ting bli sagt på denn måten.

[Anonym bruker]

Kanskje de allerede vonde følelsene dine kan ha sammenheng med tidligere uttalelser fra din mor? Hvis de er det, så regner jeg ikke med at du vil utsette din sønn for det samme?

[Gjest Miryks]

Om min egen mor hadde sagt noe slikt, ville det holdt hardt for meg å ikke gi henne et kjapt smekk på kinnet. Sånn sier man bare ikke! Og at du godtar det er nesten like ille, synes jeg.

Ikke rart ungen ikke oppfører seg, han hører jo hele tiden at han er sånn og sånn!

[Anonym bruker]

Synes det er like dårlig av deg, jeg! Hva er det egentlig du lærer ungene dine? De kommer ikke akkurat til å stå opp for seg selv, om ikke mammaen kan bli brydd med det når de er små?

Og hvorfor, fordi hun er redd for å miste hjelpen i hverdagen?

TA DEG SAMMEN! kle på deg, gå ut å snakk med din mor, slik snakker mann bare ikke om/til barn!

Skal ungen din vokse opp med å tro det er noe galt med han, da? For det sier bestemor....

 

Min mor hjelper oss også i hverdagen, og vi har våre uenigheter i forhold til hvordan barna mine skal behandles, og da sier jeg ifra tydelig! Trenger ikke være frekk, eller sint, men dine barn er ditt ansvar og du skal sørge for at de behandles godt av de voksne DU velger å la de tillbringe tid med...