Anonym bruker Skrevet 6. april 2012 #1 Skrevet 6. april 2012 Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal forklare det, og jeg er sikker på at innlegget blir meget rotete uansett, men jeg er bare nødt til å spørre. Jeg tror nemlig jeg kan ha ADHD, dette er selvsagt ikke noe jeg "plutselig" har trodd, men som jeg nå selv ønsker å ta tak i... Fra jeg var liten trodde mamma at jeg hadde det, men gjorde aldri noe med det. Som barn var jeg ikke "over alle hauger osv" ,men stille, veldig sjenert, men også fryktelig sinna. Stort temperament. Jeg klarte aldri skolen pga jeg fikk ikke med meg noe,fulgte ikke med, og lærte aldri noe. Begynte på over 11 fritidsaktiviteter,ga opp alle sammen kjapt. Jeg er nok slik enda, jeg er sinna, frustrert, prater for mye, hjernen min har tusen ting å tenke på til alle tider, så flere ganger om dagen/ natta kan jeg bare stirre ut i lufta, og det flyr tanker som går mange mange år tilbake. Det er fryktelig slitsomt Det trenger da ikke være noe alvorlig jeg tenker på, men jeg vrir alle tanker gjerne OM til noe negativt også. Har desverre fryktelig dårlig selvtillit, ser dårlig på alt jeg er og gjør. ønsker feks at leiligheten skal være ryddig, men istedet blir det bare mer og mer rot, med samme setning : jeg tar det senere... Forholdet mellom meg og mannen min blir snart ødelagt pga meg... Jeg overanalyserer, kjefter, gråter, tenker og tenker for mye.... og blir jeg sinna, sier jeg desverre ting uten å vite det selv, for alt blir bare svart... kan til og med glemme hva jeg har sagt!! Jeg klarer ikke sitte rolig, jeg har ikke sjans... jeg må enten "hoppe med beinet" eller gjøre noe, men det blir aldri gjort noe fornuftig da. Tålmodigheten min er LIK NULL.. Dette går jo da ut over barna mine, noe jeg selv syns er fryktelig, men jeg blir sinna, og angrer som en hund 2 sekunder etterpå... Før folk blir kjent med meg tror alle jeg er negativ og ikke takler noenting rundt meg, selv om jg ikke er sånn inni meg... men jeg viser det. JEg fantaserer alt for mye, som sagt tidligere så tenker jeg ekstremt mye, og drømmer meg også gjerne bort om at jeg gjør noe spennende.Hele tiden gjerne... Jeg har alltid vært en skikkelig "guttejente" og har alltid hengt med gutta, for jenter syns som regel jeg er for "over the top" og voldsom.. Gutt på innsiden, jente på utsiden. jeg har nå startet på skole, og har veldig mye lesing fremfor meg, men jeg kan lese samme siden 100 ganger, og jeg har ikke sjans til å huske det... Tall, det kan jeg bare glemme!!!! Det som kan være fryktelig ille med meg, som andre mener, er at jeg glemmer ting... overalt!!! sier jeg skal gjøre ting, og husker ikke jeghar sagt det engang.. Det er så uendelig mye mer, som gjør at en del av meg tror jeg har adhd, og min mor tror også, men hun angrer på at jeg ikke ble sjekket som ungdom. Da det startet for fult... Er jeg helt på vidda i min tro, burde jeg la det ligge, eller få det sjekket ?
Darwina Skrevet 6. april 2012 #2 Skrevet 6. april 2012 Kan ikke kalle meg noen ekspert på området men slik du skriver at du er/føler deg ligner du veldig på en god veninne av meg som har adhd. Hun fikk diagnosen i voksen alder. Du kan ta en prat med legen din,han kan henvise deg videre. Håper det ordner seg for deg:)
Anonym bruker Skrevet 6. april 2012 #3 Skrevet 6. april 2012 takk for svar. Ja, jeg tenkte jeg skulle ta en prat med legen min, men føler meg nesten litt "dum", som kommer med det nå, men jeg føler ikke det er normalt det jeg gjør/er heller. Det er så fryktelig slitsomt å ha millioner av tanker i hodet hele tiden feks, som gjør at jeg får en fryktelig indre uro som deretter går utover andre, meg selv og søvn, ikke minst... Det er ikke godt å gå flere år med slikt, uten å forstå hvorfor. Det går jo ikke bare utover meg selv.....
<3 duracellkanin <3 Skrevet 6. april 2012 #4 Skrevet 6. april 2012 jeg har adhd. fikk diagnosen i voksen alder og det høres ut som du beskriver meg!! nå er ikke jeg noen lege så jeg kan jo ikke sitte her og diagnostisere deg men hvis jeg var deg så ville jeg absolutt bedt om en utredning på dette. for det er utrolig hvordan alt forandrer seg hvis du får diagnosen og får behandling for det!! du kan gjerne sende meg en pm om det er noe mer du lurer på angående dette Klem!!
Maizen Skrevet 6. april 2012 #5 Skrevet 6. april 2012 Dette var akkuratt som å lese om meg selv! Eneste er at jeg hadde mange raseri utrbrydd på barneskolen, å av og til fortsatt. Jeg var veldig over alt hele tiden hjemme, men ble det mange ukjente folk gikk jeg inn i meg selv, noe som forsåvidt stemmer ganske godt fortsatt. Moren min har adhd, å hun er sikker på jeg også har det, har aldri blitt utredet for det, men har begynt på utredning flerne ganger men har "droppa ut"... noen psykologer har foresten trodd jeg har vært manisk depressiv. Synes du skal ta en utredning jeg, vet at min mor har det 100ganger bedre etter hun fikk medisiner.
Anonym bruker Skrevet 6. april 2012 #6 Skrevet 6. april 2012 Jeg hadde også en del sinneutbrudd på skolen ( og nå forsåvidt) . Jeg er veldig sosial og åpen med de nærmeste, men blir det mange lukker jeg meg selv inn. fryktelig å ha det slik Hilsen Hi. (sendte deg en pm duracell.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå