Da aprilgutten ble marsgutt! Min fødselshistorie(lang)

[Linerlen og pipipen]

Natt til fredag 23 mars var jeg 36uker og 2 dager på vei. Den kvelden hadde jeg mye kynnere(ikke noe vondt) som satt langt nede i magen. Utover natten tiltok kynnerne og det kom mye slim og litt blod. Jess! Tenkte jeg, nå kommer slimproppen!

På morgenen den fredagen ble slimet mer og mer tyntflytende, men det var ikke så store mengder. Jeg skulle til legen på sv.kontroll og tenkte jeg skulle fortelle om natta som hadde vært. Da jeg kom til legekontoret måtte jeg plutselig skifte bind tre ganger mens jeg satt og ventet. Vel inne hos legen nevnte jeg dette og sa at jeg begynte å lure på om jeg kanskje lakk vann! Han ville sende meg rett avgårde til sykehuset siden jeg bare var i uke 36.

 

Vel fremme på sykehuset bekreftet de at vannet hadde gått og tårene sprutet! Så ble det to lange døgn mens vi ventet på at fødselen skulle starte av seg selv. Vi fikk ikke dra hjem igjen. Vi gikk tur, jeg fikk akupunktur, klystér. Det skjedde fint lite! Natt til søndag våknet jeg brått av to kjempetak i magen. Jeg var rimelig sliten og trøtt etter to lange, spente døgn, men glad for at det skulle starte av seg selv. Jordmor undersøkte meg og fortalte at her var fødselen i gang gitt, jeg hadde 6 CM åpning!!!

 

Jeg hadde korte, lette rier med ujevne mellomrom i et par timer. Ved neste sjekk hadde jeg 8 cm åpning. Jeg hadde jo ikke vondt!!!! JM syntes det var helt utrolig at jeg ikke hadde vondt i det hele tatt, og lurte på om hun kjente feil åpning. Etterhvert var det totalt 4 JM og en lege som undersøkte meg(AU) og de fant alle 8 cm.

 

Så fant de ut at dette måtte de få fart på! De hang opp ett drypp med "fødselsdrivstoff" som de kalte det, og underviste meg i bruken av lystgassmaska. Det gikk ca 2 minutter, så SMALT det!

En monsterrie røska tak i meg og jeg sugde til meg lystgass til den store gullmedaljen. Jeg ble megaør og helt fjern, husker at jeg tenkte at det kanskje ble litt meget

Herfra gikk det slag i slag, riene kom tettere og tettere, og dette gjorde VONDT! Jeg pesa, stønna og vræla inn i lystgassmaska. Den var en kjempehjelp! Etter ca 1 time, som føltes som noen få minutter kom pressetrangen. Jeg kjente kroppen jobba godt og tok i det jeg hadde. 1 time og 28 minutter etter at de hang opp dryppet kom sønnen min ut på ett eneste press. Han var frisk og fin og gråt kjapt. (Blå, og hvit og full av gugge, som mannen min sa!) En drømmefødsel som varte i totalt 3,5 time ifølge journalen min.

Jeg var blitt mamma!

 

Siden det gikk såpass kjapt for seg, måtte jeg sy litt. Dette var for meg det fæleste med fødselen. Jeg kom meg igjennom med med litt lite eleganse(de fikk høre at jeg ikke likte det, for å si det sånn!)

Endelig ferdig.

 

Gutten var slapp, litt gul og slet med å suge, og fikk på 4. dag en forkjølelse som satte han litt ut av spill. Så i dag har vi ENDELIG etter 14 uendelig lange dager på sykehuset med gutten på observasjonsavdeling, fått reise hjem! Han er friskmeldt og jeg har kommet meg for lengst.

[våren]

Oj, spennende å høre. Har tenkt på det selv at det ikke er sikker jeg går til termin, men uke 36 er jo tidlig... Godt alt gikk så bra! Gratulerer med gutten.

[Linerlen og pipipen]

Ja det hadde ikke gjort noe om han hadde blitt i magen i et par uker til! Da hadde vi kanskje fått en litt mindre trøblete start..

Han veide forresten 3070 gram og var 48 cm lang, så han var heldigvis ikke så liten da.